Foreldre bygget hjem til utviklingshemmede barn – kjemper mot straffeskatt på 150.000 kroner

– Vi står i spagaten fordi vi forsøker å hjelpe våre utviklingshemmede barn, men lover og regler hindrer oss, sier Jørn Helgestad Eriksen.

I 2014 gikk han og ni andre foreldre til utviklingshemmede barn sammen og lånte penger og bygde Ammerud gård borettslag i Oslo til barna sine.

Nå venter de på svar. Svar fra en statsråd. Hva vil han svare på det de opplever som en årelang kamp for de utviklingshemmedes boligsituasjon?

Forskjellige regler

For skattekontoret krever nå om lag 150.000 kroner i tilleggsskatt fra borettslaget. De mener de ikke har krav på momsfradraget som de har bedt om.

Skatteetaten mener borettslaget må være tilknyttet et alarmsystem for å regnes som en særskilt tilrettelagt bolig.

Jørn Helgestad Eriksen mener det er forskjellige regler for menigmann og det offentlige når det gjelder å bygge boliger til utviklingshemmede.

– Når kommuner og stat bygger boliger for utviklingshemmede får de momsfradrag. Når desperate foreldre gjør det samme, får vi ikke momsfradrag. Det graves fram domspraksis og lovtekster som skal begrunne hvorfor vi ikke skal likestilles, skrev Helgestad Eriksen i et leserinnlegg i Avisa Oslo.

Samtidig kontakta han NRK.

Alarmsystem mangler

På Ammerud gård borettslag der de ti utviklingshemmede bor, har det aldri vært et alarmsystem. Men det er personale fra bydel Grorud som passer på døgnet rundt.

Jørn Helgestad Eriksen og de andre foreldrene, mener det er helt umulig med alarmer fordi beboerne ikke er i stand til å bruke dem.

Samtidig mener han at det vil bryte med normalitetsprinsippet i loven. Altså at utviklingshemmede skal bo i normale boliger, ikke i institusjoner.

Likevel er det manglende alarm som er konfliktens kjerne nå.

Vi spør skatteetaten hvorfor Ammerud gård borettslag må betale tilleggsskatt.

– Generelt er det slik at tilleggsskatt som hovedregel skal ilegges dersom det fattes vedtak om uriktig krevd kompensasjon. Dette fremgår av Skatteforvaltningsloven, svarer underdirektør Maj Hines i skattedirektoratet.

– Hvorfor er det et krav at det må være 24 timers alarmsystem?

– Kravet til egen personalbase og alarmsystem følger av forskriften og knytter seg til vilkåret om at boligene må være særskilt tilrettelagt for heldøgns helse- og omsorgstjenester for å kvalifisere til kompensasjon, svarer underdirektøren.

Selv om taushetsplikten er oppheva av Ammerud gård borettslag, ønsker ikke Skatteetaten å besvare konkrete spørsmål. De snakker aldri om enkeltsaker.

Kommunen: – Ikke behov for alarm

Det er Grorud bydel som har ansvar for helse- og omsorgstjeneste døgnet rundt i Ammerud gård borettslag.

Bydelsdirektør Ayub M. Tughra sier at de er opptatt av å gi et godt og forsvarlig tjenestetilbud, samt å ha god dialog med beboere og deres pårørende. De mener også at alarmsystem er unødvendig.

– For oss har det ikke vært nødvendig å sjekke ut muligheter for alarmsystem på gården. Våre tjenester er døgnbemannet, og vi har ikke fått tilbakemeldinger fra ledere eller ansatte om behov for alarm, sier bydelsdirektøren.

– Men Skatteetaten henviser til forskrift fra 2017 og sier det er et krav med alarmsystem?

– Dersom alarm skal monteres, vil vi trolig ha behov for å fatte vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven. Alarm anses som et inngripende tiltak, og vi mener at det ikke er behov for dette i forbindelse med våre tjenester, svarer bydelsdirektør Tughra.

Lange ventelister

Historien starta egentlig for 31 år siden. Da ble Tobias født med det sjeldne syndromet frontonasal dysplasi. Det betyr at det var brudd i hjernebanen mellom høyre og venstre forhjerne. Derfor trenger Tobias sin hjerne lengre tid for å ta imot meldinger.

– Utviklingshemmede i Norge har ikke rett til bolig, det bare noe mange foreldre er forledet til å tro, mener Helgestad Eriksen.

Han har kjempa i årevis for det beste livet for sin sønn. Og mener at Norge glemte en viktig ting da HVPU-reformen kom i 1991: Boliger.

Kort fortalt ble institusjonene avvikla. Personer med utviklingshemning skulle bo i sine egne boliger.

«Reformen bygget på normaliseringsprinsippet. Det innebærer at utviklingshemmede skal ha anledning til å leve et liv så langt opp mot det «normale» som mulig», står det i Stortingsmeldinga.

– Kommunene skal, ifølge loven, «legge til rette for bolig», men de fleste kommuner har ventelister, sier Helgestad Eriksen.

Derfor var det de ti foreldreparene fra flere bydeler i Oslo som gikk sammen for å bygge borettslaget med ti leiligheter på om lag 50 kvadratmeter.

I tillegg er det egne rom for personalbase og fellesområder i Ammerud gård borettslag. Der altså bydel Grorud har ansvaret for helse- og omsorgstjeneste døgnet rundt. I 2014 sto borettslaget ferdig. Tobias Eriksen og ni andre flytta inn.

– Jeg har det bra og liker meg godt her, sier Tobias Eriksen (31).

Spørsmål til Bent Høie

Offentlig uforstand. Det kaller Jørn Helgestad Eriksen og de andre foreldrene i Ammerud gård borettslag det de opplever for å hjelpe sine barn. Barn som nå er blitt voksne.

Leserinnlegget hans ble fanga opp av stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp). Hun har skrevet et spørsmål til statsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF):

«Vil statsråden ta initiativ til å hjelpe foreldrene og gjøre det lettere for foresatte som tar initiativer for å hjelpe sine barn?»

Vanligvis skal stortingsrepresentanter få svar etter seks dager. Men denne saken er vanskelig og omhandler tre forskjellige departementer, ifølge presseavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. Derfor er fristen utsatt med en uke, og det er helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) som må svare.

– Jeg skal gi statsråden den tiden, sier Silje Hjemdal.

Likevel legger hun ikke skjul på at hun mener saken er opprivende, og sier at hun har hørt flere lignende historier fra andre steder i landet.

– Jeg blir rett og slett forbanna, sier hun.

Svarfrist 30. april

For foreldrene til de ti utviklingshemmede i Ammerud gård borettslag nærmer klagefristen til Skatteetaten seg.

– Vi må klage senest 30. april på straffeskatten. Skatteetaten finner seg jo ikke i at fristen ikke overholdes, sier Jørn Helgestad Eriksen.

Han håper svaret fra statsråden kommer før det.