Hopp til innhold

Forbrukertilsynet hardt ut mot korona-profitørene: – De spiller på frykt  

Store fargebilder av koronalignende virus, markedsføring mot barn og bruk av FHIs logo. Slik prøver selskaper å tjene penger på folks frykt for å bli syke av koronaviruset.

Fem av selskapene som Forbrukertilsynet har undersøkt.

KORONAPRODUKTER: Skjermdumper og bilde av en annonse i avis. Selskapene selger produkter relatert til korona, og Forbrukertilsynet har undersøkt flere av selskapene og gitt gebyrer.

Foto: Skjermdump / NRK

Forbrukertilsynet har fått mange klager og flere selskaper er bøtelagt.  

Klagene retter seg mot selskaper som prøver å tjene gode penger på pandemien. Alt fra varmepumper til råmelk og C-vitamin skal hindre deg i å bli smittet av koronaviruset, ifølge annonsene.  

Frode Elton Haug

KRITISK: Frode Elton Haug, juridisk direktør i Forbrukertilsynet.

Foto: Forbrukertilsynet

– Markedsføringen er villedende, og gir inntrykk av at man kan holde seg frisk fra koronavirus ved å bruke produktet. Annonsene bryter forbudet mot aggressiv markedsføring. Befolkningens frykt for å bli smittet av koronaviruset utnyttes, sier Frode Elton Haug, juridisk direktør i Forbrukertilsynet.

«Et ekstremt salgsargument»  

Kinnan er en av Norges største leverandører av varmepumper.  Fra sitt hovedkontor i Kristiansand selger de varmepumper til hele landet. I et brev til sine forretningsforbindelser skrev de at de hadde verdens kanskje beste antivirusmaskin. 

I nyhetsbrevet som ble sendt ut til et utvalg forhandlere, oppfordret Kinnan selgerne til å smi mens jernet var varmt: 

Kinnans annonse for Antivirusmaskin

Slik var nyhetsbrevet som firmaet Kinnan sendte ut.

«Verdensøkonomien er i trøbbel. Men noen selger ekstremt på virusfrykten. Blant annet de som selger Antibac. Her sitter vi altså på et ekstremt salgsargument i disse tider! Nanoe-XBare til å bruke!»  

En selger klaget dem inn for Forbrukertilsynet.  

– Vi har lagt oss helt flate. Vi har ikke gått ut til noen forbrukere med dette og vil heller ikke gjøre det. Det var kun overfor forhandlere. Vi endret dette dagen etter, da vi skjønte at dette ble feil, sier daglig leder i Kinnan, Anders Jonasson.  

– Spilte dere på frykten for å bli syk av korona?   

– Det var absolutt ikke i våre tanker å spille på frykten for å bli syk av korona. Det var ubetenksomt og dette ble skrevet veldig tidlig, samme helg som koronaen begynte å komme til Norge, sier Jonasson.

Han sier de har vært i dialog med Forbrukertilsynet og de når har lagt bort saken mot dem, siden nyhetsbrevet ikke var rettet mot forbrukere.   

C-vitaminer mot korona  

Forbrukertilsynet ser svært alvorlig på de mange sakene. Den ferskeste saken gjelder firmaet Vitability, som nylig fikk 250.000 kroner i gebyr. Salgsinnlegg for helsekostprodukter på Facebook og Instagram nevner koronavirus, og er tagget med «korona», «koronavirus» og «COVID19». Forbrukertilsynet mener Vitability i sine annonser på sidene til Altshop gir inntrykk av at gurkemeie og C-vitamin kan beskytte mot koronaviruset.

– Vi har varslet tre firmaer om overtredelsesgebyr for villedende og aggressiv markedsføring. Felles for sakene er at det gis inntrykk av at forskjellige helsekostprodukter kan beskytte folk mot koronaviruset. Gebyrene er på mellom 250.000 og 400.000 kroner, sier Haug.

Styreleder i Vitability, Truls Berg, beklager det som har skjedd. 

– Dette har ikke blitt gjort for å profittere eller spille på frykt, kun hjelpe våre 12.000 kunder, men koblingen til korona er åpenbart uheldig. Det ble fjernet med en gang vi ble gjort oppmerksomme på det. Ingen bør tjene penger på å koble produkter opp mot korona.  

– Skjønner du at det kan bli oppfattet som umusikalsk? 

– Definitivt. Dette er uheldig og burde vært unngått.  

– Har dere dokumentasjon på at deres produkter kan forhindre å bli syk av korona? 

– Nei,  koronaviruset er knap fire måneder gammelt og det er foreløpig ingen som har noe vidundermiddel mot dette, dessverre.  

Berg synes gebyret på 250.000 kroner mot det han omtaler som et lite og ungt gründerfirma, er strengt.  

Etisk tvilsomme 

Professor i markedsføring på Norges Handelshøgskole, Helge Thorbjørnsen, reagerer på flere av annonsene.

HELGE THORBJØRNSEN, professor i markedsføring ved NHH

Helge Thorbjørnsen, professor i markedsføring på Norges Handelshøgskole.

Foto: Marit Hommedal

– Jeg vil karakterisere annonsene som spekulative. Virkemidlene er etisk tvilsomme.  Det er veldokumentert at det kan være salgsfremmende å spille på frykt. Jo større trusselen er, desto mer frykt og utrygghet kan annonsen vekke. Død er jo som kjent en stor trussel. Frykt utløser en vilje til handling, sier han.  

400.000 i gebyr  

I en helsides annonse i Dagbladet reklameres det for immunproduktet ImmiFlex.  Annonsen er preget av store bilder av virus. Ifølge annonsen skal ImmiFlex gi deg bedre beskyttelse og godt immunforsvar hele året rundt. 

Forbrukertilsynet har ilagt bedriften et gebyr på 400.000 kroner, og har bedt om at annonsen stanses. Begrunnelsen er at illustrasjonen er svært lik bildene av koronaviruset både i utforming og fargebruk, og gir et klart villedende inntrykk. Tilsynet karakteriserer annonsen som aggressiv fordi den også spiller på foreldrenes frykt for at barna skal bli syke av koronaviruset.

– Vi trakk annonsen med en gang. Det var ikke vår intensjon å spille på frykt, heller å opplyse om det vi vet om immuneffekter, Jan Johansen i Emtiodirect, som annonserte for ImmiFlex.

Hva synes du om billedbruken?

– Vi la oss helt flate. Det bildet skulle aldri vært brukt, og det har vi beklaget.

– Hvorfor ble det brukt?

– Det var en glipp fra dem som driver med markedsføring.

Johansen hevder at de har et av verdens beste immunprodukter, men at det ikke kan linkes til korona.

– Vi har aldri brukt virusbilder i annonser tidligere, så jeg ser at det ble helt på trynet.

– Kommer dere til å betale gebyret på 400.000 kroner?

– Vi kommer til å anke, så får fremtiden vise hva som blir det endelig. Vi aksepterer at vi har gjort en feil, men synes størrelsen på boten var høy.

Råmelk mot virus  

Holder det ikke med  ImmiFlex, kan du drikke råmelk. I alle fall hvis vi skal tro en annonse på Facebook.  

«Råmelk har  3 ganger så god beskyttelse mot virus enn noe annet kjent stoff. Råmelk bekjemper virus og får deg raskere på beina», skriver Bjørn Halvorsen  i annonsen på Facebook.

Han har ifølge innlegget akkurat unnagjort dagens runde med leveranser til mange som er i korona-karantene. To flasker med råmelk koster 480 kroner. Det står ikke hvor mye det er i flaskene.

Kan du dokumentere at råmelk hjelper mot å bli smittet?  

– Jeg kan ta det vekk om det hjelper deg, sier Halvorsen.

– Men har du dokumentasjon på at råmelk hjelper?   

– Det er unødvendig å starte noen diskusjon. Det er bare å se på kua og at råmelk er godt for den.  

– Men denne personen som har sendt inn en klage mener det du skriver er villedende?  

– Da får jeg vel heller høre fra den personen istedenfor at det skal komme via media. Dere er jo bare opptatt av å lage oppslag. Takk for at du ringte, sier Bjørn Halvorsen og legger på.   

Kort tid etter var innlegget om råmelk fjernet. 

Professor i markedsføring, Helge Thorbjørnsen, mener firmaene kan få omdømmeproblemer.   

– Jevnt over er folk skeptiske til selskaper som fremstår som «krigsprofitører». Dette gjelder alt fra selskaper som tar overpris for håndsprit og engangshansker til selskaper som spiller på koronafrykt. I en verden der det appelleres til dugnadsånd og solidaritet, blir det uetiske i slike reklamebudskap enda mer fremtredende. Det som skjer med slike selskaper er at de  gjerne får en kortsiktig oppgang i salg, men en mer langsiktig nedgang i omdømme, sier  Thorbjørnsen.    

Brukte Helsedirektoratets logo

Nettstedet Stayclassy.no selger flere desinfeksjonsprodukter. På sidene til nettbutikken, hvor man kan kjøpe munnbind og 100 milliliters desinfeksjonsflasker til 199 kroner, sto logoen til FHI og Helsedirektoratet.

Rett etter vedtaket om å stenge ned Norge 13. mars opprettet gründer Thomas Holstad også nettstedet Norgeshelsen.no.

– Vi har ikke brukt logoene i kommersiell hensikt. Vi ønsket å formidle budskapet til de to institusjonene gjennom en kildehenvisning, sier Holstad.

– Vi er lei oss hvis noen har oppfattet det annerledes, og logoene er nå fjernet, sier han.

AKTUELT NÅ