Forbrukerrådet vant over DNB i tidenes største søksmål

I fjor vant DNB i Oslo tingsrett mot 180.000 småsparere. Nå er saken snudd på hodet.

I dag landet nemlig Borgarting lagmannsrett på motsatt konklusjon og dømmer banken til å betale hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel fra 2010 til 2014, samt et beløp tilsvarende den faktiske avkastningen andelseierne har tapt i denne perioden.

Det betyr at DNB må ut med 345 millioner kroner fordelt på de 180.000 DNB-kundene, ifølge Forbrukerrådet.

• Derfor saksøkte Forbrukerrådet DNB i 2016

DNB må også betale sakskostnader på omtrent 14,2 millioner kroner. Under saken i lagmannsretten avviste DNB kravet fullstendig.

Forbrukerrådet: – Vi er veldig glad på vegne av norske forbrukere

– Vi er selvfølgelig veldig glad for at vi vant, både på egne vegne som forbrukerråd, men også på vegne av alle norske forbrukere, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket til NRK.

Direktøren mener det er prinsipielt viktig at retten nå har slått fast at banker ikke bare kan nøye seg med å endre fremtidig praksis, når tilsyn og andre kontrollorganer dokumenterer med at de har opptrådt i tråd med regelverket.

– Nå må de også holde løftene sine her og nå, og gjøre opp for seg nå kundene har betalt for mye. Det er derfor dette var så viktig for oss å gå til retten med, og ikke bare slå oss til ro med at tilsynet hadde fattet sitt vedtak, og at banken hadde rettet seg etter det for fremtiden, sier Blyverket.

• – Aldri hyggelig å møte kundene i retten

DNB: – Kundene har fått det som ble lovet

– Vi skulle gjerne vært denne dommen foruten. Vi synes ikke det er noe ålreit å møte kunder i retten, men av og til er det nødvendig å få rettens vurdering. Tingretten mente at vi hadde rett, og lagmannsretten mener at Forbrukerrådet hadde rett, sier Even Westerveld, informasjonsdirektør i DNB til NRK.

– Dere burde ha tatt en større risiko i fondet, sier lagmannsretten, hvorfor gjorde dere ikke det?

– Her har det vært et forvalterteam som har vurdert hvilke aksjer de skal satse på, og så har de ikke klart å slå indeksen i akkurat disse årene. Det er vi ikke fornøyd med, men at vi skal betale tilbake noe av honoraret er vi uenige i.

Kommunikasjonsdirektøren presiserer at DNB mener kundene har fått det de var lovet, og at femårsperioden Forbrukerrådet kritiserer, har gitt kundene en avkastning på 44 prosent.

– Vi mener disse fondene har vært aktivt forvaltet og at det har vært nok risiko til å oppnå meravkastning. Så sier dommen at vi burde ha tatt mer risiko. Det skal vi nå gå igjennom for å se om vi trenger å anke saken til høyesterett, sier Westerveld, og legger til:

– Det skal også sies at dersom vi hadde tatt høyere risiko kunne det ha ført til lavere avkastning, det er ikke noen garanti for at kundene ville sittet på mer penger.

I dommen står det blant annet:

Borgarting lagmannsrett har i et gruppesøksmål gitt ca. 180 000 andelseiere i aksjefond forvaltet av DNB Asset Management AS medhold i at forvaltningen i perioden 2010–2014 gir rett til prisavslag på obligasjonsrettslig grunnlag. Selskapets analysearbeid med sikte på å finne «vinneraksjer» og «taperaksjer» var ikke i tilstrekkelig grad omsatt i konkrete aksjehandler. Forvaltningen var en innsatsforpliktelse, ikke en resultatforpliktelse, og utførelsen kunne best måles etter mål for selve aktiviteten, ikke historiske resultater.

• Les mer om dommen her

  

Tidenes største søksmål

Forbrukerrådet mener kundene ikke har fått en aktiv forvalting som gir maksimal avkastning til kundene, slik de var blitt lovet. I søksmålet krevde de 431 millioner kroner i erstatning på vegne av 180.000 fondskunder.

Regningen for sparerne ble mer enn dobbelt så høy som den burde ha vært, mener Forbrukerrådet.

Da saken ble behandlet i Oslo tingrett mente de det ikke fantes grunnlag for at andelseierne ikke fikk den ytelsen de hadde betalt for. Tingretten ville heller ikke ta stilling til hva som skal være minstekravet for aktiv forvaltning, og mente det var politikerne som måtte avgjøre om det skulle stilles strengere krav til fond.

Konklusjonen i lagmannsretten ble imidlertid motsatt da deres domsslutning ble kjent torsdag:

Lagmannsretten er kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende grunner til å gjøre unntak fra kostnadsansvaret for tingretten eller lagmannsretten, jf. tvisteloven § 20–2 tredje ledd. Det er særlig lagt vekt på at DNB er et solid finansforetak mens motpartene er forbrukere med et offentlig forbrukerorgan som grupperepresentant

• DNB Asset Management AS betaler til hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel per år i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014.
• DNB Asset Management AS betaler til hvert gruppemedlem et beløp tilsvarende den faktiske avkastning vedkommende andelseier har tapt i perioden 1. januar 2010 til 31. desember 2014 ved urettmessig belastning av beløp som fremkommer av slutningen punkt 1.
• I sakskostnader for lagmannsretten betaler DNB Asset Management AS 5 300 651 – femmillionertrehundretusensekshundreogfemtien – kroner til Forbrukerrådet innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.
• I sakskostnader for tingretten betaler DNB Asset Management AS 8 898 713 – åttemillioneråttehundreognittiåttetusensjuhundreogtretten – kroner til Forbrukerrådet innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.