Forbrukerrådet har klaget inn syv produkter til Mattilsynet som de mener enten er ulovlig merket eller er i en gråsone som trenger avklaring. Det gjelder også bruk av ord som «ekte», «hjemmelaget» og «naturlig». Det kommer fram i en pressemelding.
Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet mener bransjen må bli enda flinkere til å presentere produktene sine slik at det er samsvar mellom det som står i store bokstaver på fremsiden av produktet og det som står med små bokstaver på innholdsfortegnelsen.
- Les også:
Klager inn Orkla
«Kims Crisps supersprø bølgechips Urter og Creme Fraîche» og «Nora Hjemmelaget moste jordbær» fra Orkla er blant varene som er klaget på.
Begrunnelsen fra Forbrukerrådet går på at chipsen er merket med 60 prosent fullkorn og 30 prosent mindre fett. Men likevel inneholder dobbelt så mye salt som en del av Kims andre chips.
Orkla på sin side er ikke enig i kritikken og mener de har en god og tydelig merking på produktene, helt i tråd med gjeldende regelverk og krav fra Mattilsynet.
KLAGES INN: Disse matvarene har Forbrukerrådet klaget inn til Mattilsynet. NRK har vært i kontakt med samtlige leverandører, uten å få svar.
Foto: Forbrukerrådet- Les også:
Forstår ikke bløffen
– For Kims Crisps er det vanskelig å forstå hva bløffen eller villedningen går ut på. Produktet er laget som et alternativ i snackshylla for de som er opptatt av mer fullkorn og lavere fettinnhold. Denne produktfordelen er tydelig kommunisert på posen og har full dekning i fakta. Kims Crisps skal ikke være hverdagsmat og vi markedsfører ikke dette som noe annet enn snacks, sier Kari Westersund, kommunikasjonssjef i Orkla til NRK.
Hun forklarer at for de som er opptatt av saltinnhold, er dette også lett å finne på posen.
– Når det kommer til Nora Hjemmelaget, har vi til gode å møte en forbruker som faktisk tror produktene er laget hjemme på et kjøkken.
- Les også:
– Villedende
Leder i Berggren AS, Tore Berggren er også uenig med Forbrukerrådet. Flesland mener det er villedende at varebetegnelsen på Berggrens Torskekaker gir inntrykk av at produktet inneholder mest torsk, mens det i realiteten inneholder 80 prosent udefinert hvitfisk.
Berggren forklarer at det i henhold til merkeforskriften ikke finnes krav til at ingredienser som nevnes i produktnavnet må være den ingrediensen det er mest av.
– Merkeforskriften sier at når ingredienser brukes i produktnavnet må prosentmengden angis, og det gjør vi. Skulle merkeforskriften endres i forhold til dette vil vi selvfølgelig endre deklareringen, sier han og legger til:
– Hva skal maten vår hete hvis vi kun kan bruke navnet til den ingrediensen det er mest av? Da måtte kanskje pepperkakene hete sukkerkaker med peppersmak?
Hva menes med «ekte»?
Ord som «naturlig», og «ekte» er ikke nødvendigvis feil, men kravet må være en forklaring på hvorfor dette produktet er mer ekte eller naturlig enn andre tilsvarende produkter, mener Forbrukerrådet. Mills Ekte majones er derfor klaget inn til Mattilsynet.
– Først og fremst legger vi alltid ressurser i å merke riktig og vil følge regelverk. Når det gjelder kritikken stiller vi oss uforstående. Mills har vært på markedet siden 1951 og «Mills Ekte majones» har vært brukt i over 60 år. Det er vel mer veiledende enn villedende. Ordet «ekte» har etterhvert blitt en kategorisert betegnelse for å skille mellom ekte og lett majones, sier Øyvind Vederhus, kommunikasjonssjef i Mills.
