Hopp til innhold

Hedda (17) sliter med lange skoledager – må sove når hun kommer hjem

Press, lange dager og stress er en del av skolehverdagen, forteller Hedda. Hun ønsker seg kortere dager, men får lite støtte av kunnskapsminister. – Det er en del av det å bli voksen, svarer Tonje Brenna.

1 Hedda før Debatten.

SKAL KONFRONTERE MINISTEREN: Hedda Børgesen møter kunnskapsministeren i «Drømmedebatten»

Foto: Håkon Benjaminsen / NRK

Jeg er utslitt hver eneste dag, og sover to til tre timer når jeg kommer hjem fra skolen. Skolehverdagen legger så mye press på meg som elev og det er veldig vanskelig å følge med i timen, sier Børgesen til NRK.

Synes du fraværsgrensa bør fjernes?

Hun er 17 år, og går på musikklinja på Askim videregående skole.

Hun er også nestleder i elevorganisasjonen i Viken. Hun ønsker å få gjort noe med skolehverdagen og ønsker at kunnskapsminister tar elevene på alvor og elevmedvirkning blir en del av skolehverdagen.

Se Debatten her

En av tre faller fra

Torsdagens Debatten-sending ble viet ungdom. Debatten ba elever i videregående skole komme med forslag. Det kom inn 140 forslag fra 70 videregående skoler. Skole var det temaet flest ville snakke om.

Det er kanskje ikke så rart. En av tre faller fra i videregående skole.

Debatten handlet om hvordan man kan hindre dette frafallet, som har vært ganske konstant i mange år.

Hedda Børgersen hadde et tydelig budskap til kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Prestasjonspress

For Hedda oppleves skolen som en arena der man må prestere hele tiden. Det er lite rom for praktisk arbeid og hverdagen fylles med prøver, lekser og eksamener. Og hvis man ikke gjør det så stemples elever som late, mener hun.

Bør elevene få påvirke når skoledagen skal starte?

Du kommer på skolen klokken 08, og allerede fra da skal du være på og prestere, og hvis du ikke gjør det så faller du av. Du har matte og samfunnsfag og så skal du bytte tankegangen på 2 sekunder. Skole er jo også sosial labyrint, vi må finne ut hvem vi er, sa Hedda i Debatten, der fraværsgrense og fleksitid også var sentrale temaer.

Drømmehverdagen til Hedda er å starte 09-tiden og slutte i 15-tiden

Når du står opp, så er det ikke helt mørkt. Og det er mulig å få åtte timers søvn.

Men hos kunnskapsministeren var det lite trøst

Brenna: En del av det å bli voksen

Kunnskapsminister Tonje Brenna ble spurt om hva hun mener om at skolehverdagen kunne bli mer fleksibel og om flere elever kunne få starte klokken 09.

– Det å lære seg å både legge seg i tide, og stå opp i tide, er en del av det å bli voksen. Samtidig husker jeg godt at jeg også var ganske trøtt da jeg var i tenåra. Skolene kan legge opp til fleksible dager dersom de ønsker det. Det viktige for meg er at elevene får den opplæringa og undervisninga de skal, skriver kunnskapsminister Tonje Brenna i en e-post til NRK.

Hedda svarte på dette i Debatten:

Det synes jeg rett og slett er litt skuffende at du sier. Der kommer de fordommene som jeg synes er skummelt at elever er late, svarer Hedda, som fikk støtte av Lars Senneseth Stokkebekk.

Mener Brenna stempler elevene

– Jeg sover ikke lenger og senere ut på dagen fordi jeg er lat. Det er fordi jeg er ungdom. Når skolen starter så tidlig, går det ut over elevers søvn, psykiske helse og karakterer. Med sånne utdaterte formuleringer som kunnskapsministeren kommer ut med, stempler man automatisk tonnevis av elever, sier Stokkebekk, som er elev ved Bergen katedralskole.

Ble du krenket av det? spurte debattleder Fredrik Solvang.

– Jeg ville ikke kalt meg krenket. Forskningen viser at vi ungdom har en annen biologisk døgnrytme og derfor bør tas hensyn til.

Kunnskapsministeren svarte at hun husker veldig godt hvor trøtt hun var da hun gikk på skolen.

– Dere kommer ikke til å bli blide på meg, men jeg mener det er en verdi å lære seg å stå opp om morgenen og legge seg om kvelden. Det er en del av det å bli voksen å ta ansvar for hvordan man planlegger dagen sin, sier Brenna.

Hun sier at hun heier på prøveprosjektet med fleksitid i Oslo, men at hun ikke tror det vil løse alle problemer.

Store forskjeller, sier professor

Elaine Munthe, professor, senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning, sier til NRK at de fysiologiske endringene som skjer i alderen 13–19 år, skiller seg ut sammenlignet med yngre barn og voksne.

Hva bør skje med eksamen?

Søvnforskning viser en sammenheng mellom god søvn og prestasjoner, kreativ tenkning og humør. Og lite søvn har sammenheng med aggresjon, negativ atferd og manglende læring. Derfor er det ikke usannsynlig at skolestart kan ha noe å si for elevers prestasjoner, sier hun.

Hun sier de fleste forskerne er enige i at det er dumt at elever skal starte tidlig. Det fungerer rett og slett ikke å be elever legge seg tidligere om de ikke får sove.

– Elevene får mer søvn om skoledagen starter senere, konstaterer Munthe.

Når det gjelder gruppen som faller fra i videregående skole, er det noen tydelige kjennetegn.

– Det er de som sliter på skolen og elever med innvandrerbakgrunn. Man ser at frafallet følger foreldrenes bakgrunn. Så blant elever av foreldre med høyere utdannelse, fullfører nesten alle, 94 prosent. Blant foreldre med grunnskolebakgrunn er det langt færre, sier Munthe.

Hun sier mye er forsøkt for å hindre frafall, og at det med oppmøte er sentralt.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger