Norge holder øye med britiske terrortiltak

Storbritannias statsminister David Cameron la mandag frem flere til dels kontroversielle tiltak for å stoppe islamske ekstremister. Et av dem er å beslaglegge passet til personer man mistenker at har planer om å delta i terrorhandlinger, eller bistå terrororganisasjoner.

Også her hjemme er radikalisme og ekstremisme høyt oppe på den politiske agendaen. Norske myndigheter anslår at opp mot 60 nordmenn har reist for kjempe i Syria de siste årene.

Mange av disse skal være tilknyttet terrorgruppa Den islamske stat, som blant stod bak videoen som viste det bestialske drapet på den amerikanske journalisten James Foley.

NRK har vært i kontakt med Justisdepartementet, for å høre om forslaget om å inndra pass kan være aktuelt her til lands. Etter å ha stilt flere spørsmål, svarer senior – kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange følgende:

– Regjeringen vil løpende vurdere hvilke tiltak som er best egnet for å hindre at ekstremister deltar i krigshandlinger i utlandet. I dette arbeidet vil det være naturlig å se hen til hva andre land gjør for å begrense dette.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Cameron: – Ingen automatisk rettighet

Skjøld Lorange sier at verken han eller justisminister Anders Anundsen (Frp) har mulighet til å kommentere saken mer inngående tirsdag. Av ytterligere tiltak som skal innføres for å stoppe ekstremister her til lands, viser Skjøld Lorange til høringsforslaget om kriminalisering av visse handlinger knyttet til væpnet konflikt (fremmedkrigere), som ble lagt frem i juli i år.

Forslaget innebærer blant annet å kriminalisere rekruttering til deltakelse i væpnet konflikt, samt angrep på norske og internasjonale styrker på internasjonale oppdrag. Høringsfristen er 3. oktober i år.

Justisdepartementet er altså langt tausere når det gjelder passinndragning, slik Cameron nå ivrer for i Storbritannia.

Et sted mellom 500 og 1500 britiske statsborgere skal være involvert i såkalt hellig krig. Så langt har britiske myndigheter allerede beslaglagt passene til 23 personer de mener hadde til hensikt å bistå terrororganisasjoner.

– Å ha et pass er ingen automatisk rettighet, sa Cameron til de folkevalgte.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Åpner for å frata statsborgerskap

Mandag møttes blant andre sjef for Politiets sikkerhetstjeneste Benedicte Bjørnland og rundt 40 andre organisasjoner samlet til dialogmøte om ekstremisme i Oslo rådhus.

Målet var å komme med forslag til hvordan man skal kunne forhindre radikalisering blant unge personer her til lands.

Frp-leder Siv Jensen sa i forrige uke at Regjeringen skulle utrede et forslag om å frata nordmenn statsborgerskap, dersom de hadde deltatt i krigføring i utlandet.

Statsminister Erna Solberg (H) var også til stede på mandagens møte, og bekrefter overfor NRK at forslaget vil bli utredet. Tanken er at det kan virke avskrekkende på personer som har planlagt å reise til Syria og Irak.

– Vi har et forslag, som vi nå får utredet. Det er spørsmålet om å kunne frata statsborgerskap, innenfor de reglene som ligger i menneskerettighetskonvensjonen – som vi er bundet av, sier Solberg til NRK.

– Det vil være et ekstra tiltak, som bidrar til at noen kanskje tenker seg om, før de eventuelt reiser og deltar i krigshandlinger i et annet land.

I Storbritannia har myndighetene allerede rett til å ta statsborgerskapet til personer med dobbelt statsborgerskap.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Annet statsborgerskap

Solberg sier at dette har blitt gjort «i flere andre land», og at man nå vil se på hvilket handlingsrom man har for å innføre en lignende ordning i Norge.

Solberg presiserer at forslaget foreløpig kun er på utredningsstadiet. Samtidig legger hun til at en forutsetning for å kunne frata noen sitt norske statsborgerskap, er at vedkommende har mulighet til å få et annet.

– Det vil være noen nordmenn som er fra land der man praktiserer dobbelt statsborgerskap, selv om vi ikke gjør det her, og som dermed har et ekstra statsborgerskap – eller raskt har mulighet til å få tilbake et tidligere, sier Solberg.

Avviser symbolpolitikk

Statsministeren er foreløpig uklar når det gjelder hva som skal til for å rammes av lovendringen. Forutsetningen ut ifra europeisk menneskrettighetsloivgining er ifølge Solberg at personene er sterkt skadelige for landets interesser, eller har deltatt i militærtjeneste utenfor et lands grenser.

– Nå utreder vi. Så skal vi svare på alle de spørsmålene når utredningen er ferdig.

Norsk lov krever at innvandrere frasier seg sitt tidligere statsborgerskap for å få bli norske statsborgere. I tillegg er det lovfestet internasjonalt at et land ikke kan gjøre personer statsløse. Utgangspunktet i folkeretten er at stater kan regulere statsborgerskap fritt selv, men juseksperter sier til NRK at Norge er bundet av internasjonale avtaler som nekter myndighetene å gjøre egne borgere statsløse.

– I praksis vil dette da ikke treffe så mange, hvis det i det hele tatt blir en realitet. Er dette da bare symbolpolitikk?

– Det vil kunne treffe en del. Dette fordi det er noen av de landene vi har store innvandrergrupper fra, aldri fratar sine borgere statsborgerskapet, selv om de selv frasier seg det, sier Solberg til NRK.

Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson Hadia Tajik er svært kritisk til forslaget, og mener det kan føre til at terrortrusselen mot Norge øker. Dette fordi personene da blir værende i land som kan styrke deres forutsetninger for å gjennomføre terrorangrep.