Da var anbefalingene å undersøke skipene grundig eller tømme dem for olje, men myndighetene har ikke fulgt sine egne råd.
Det ligger en rekke skipsvrak langs norskekysten. Mange av dem er fra andre verdenskrig. Disse kan lekke mange hundre tonn med tungolje eller gammel diesel.
- Det som skjer med vrak når de ligger på bunn, er at de blir utsatt for korrosjon, at de ruster opp. Man kan få strukturelle kollapser, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket.
Beredskapsdirektør i Kystverket, Johan Marius Ly .
Foto: Frank Stenslie / NRK- Det har vært noe av bakgrunnen for å gjennomføre tilstandskontroller; å måle tykkelser på skrogret og gi en vurdering av hva slags type stål kan det være, hvor tykt er det, hvor stor fare er det for at man kan få momentanutslipp - som er den største faren ved at man kan få store mengder olje sluppet ut på svært kort tid.
Vrakprogram
Oljevernavdelingen i Statens forurensningstilsyn (SFT), som den gang hadde ansvar for skipsvrak, kom i 1993 og 1996 med to oversiktsrapporter over 30 miljøfarlige skipsvrak.
Rapportene var en del av SFTs vrakprogram.
Hensikten med programmet var å skaffe seg oversikt over alle potensielle miljøfarlige vrak og foreslå tiltak. Inntil da hadde det ikke vært noen systematisk tilstandsvurdering av skipsvrak i Norge.
Bergen Sjøfartsmuseum utarbeidet en omfattende vrakliste, og 30 av disse ble vurdert å ha " høyt forurensningspotensiale".
Selskapet Stolt Comex Seaway, på oppdrag fra SFT, lokaliserte i to omganger, i 1993 og 1996, disse 30 vrakene og gjennomførte en såkalt "grov tilstandsundersøkelse" av samtlige.
Tre av 30 vrakene ble aldri funnet, blant dem en tysk undervannsbåt og en britisk destroyer.
Stolt Comex Seaway kom i tillegg til skipstekniske vurderinger av det enkelte vrak, med anbefalinger om nødvendige tiltak - blant annet når skipet burde undersøkes igjen.
Se:
Se:
SFT på sin side kom med vurderinger av mulig forurensningspotensiale og eventuell miljøfare.
En av konklusjonene i tilstandsrapportene var at skipsplatene på de fleste skipsvrakene måtte måles, oljelasten undersøkes eller få tømt ut oljen innen noen år.
15 ikke undersøkt
I 2003 overtok Kystverket ansvaret for skipsvrakene, da SFTs beredskapsavdeling for akutt forurensning ble innlemmet i Kystverket. Og i 2006 kom Kystverket med sin egen vrakrapport, basert på SFTs gjennomganger på 1990-tallet.
Se:
Noen få skip er siden 1990-tallet undersøkt på nytt. Fem vrak skal etter planen tømmes for olje.
Mens de resterende 15 er rådene fra 1990-tallet ikke fulgt opp i det hele tatt. De er ikke undersøkt siden 1993 eller 1996.
- For noen er det gjort nye målinger. På "Holmengraa", som ligger utenfor Horten er det gjort målinger som har konkludert med at det ikke var noe olje i vraket, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly.
- For andre er det ikke gjort noe. Men vi har gått inn og sett på historikken i forbindelse med korrosjon og tykkelsesmålinger, og sett at de i utgangspunktet ikke er noe høyrisiko, sier beredskapsdirektøren.
Nye konklusjoner
- Hvor stor er usikkerheten rundt flere av vrakene?
- For noen av dem er det en relativt stor grad av usikkerhet. Det er kun når man går fysisk inn på vraket og tømmer dem, at man får det endelige svaret på hvor mye olje de inneholdt, sier Ly.
For flere av vrakene vurderer Kystverket at det ikke er nødvendig å foreta seg noe.
- Man har gått inn og sett på det på nytt og gi en ny vurdering av de anbefalingene og trukket forsåvidt andre konklusjoner enn det man kanskje gjorde på 90-tallet, sier Ly.
