Født Fri krevde 25.000 kroner for brudd på taushetsplikt: Ikke lovlig kontrakt, mener ekspert

Mats Liland var engasjert av Født Fri for å være prosjektassistent og senere prosjektansvarlig for å gjennomføre skolerevy ved Stovner videregående skole i Oslo. Revyen var et av prosjektene til stiftelsen.

– Jeg skrev under kontrakten, men så begynte jeg å stusse på innholdet om taushetsplikt. Den var svært omfattende. Jeg reagerte på at det ikke var vist til noen lovparagrafer, sier Liland.

Født Fri har ikke svart på spørsmål om hvor mange som hadde kontrakter med samme ordlyd.

Stiftelsen er i hardt vær etter en rapport fra revisjonsselskapet EY. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har midlertidig stanset støtten til organisasjonen.

• Les også: Brukte penger på privat reise, spa og lønn til familiemedlemmer

– Munnkurv

I kontrakten som Liland underskrev står det at oppdragstaker har taushetsplikt under oppdragets varighet og for ettertiden, om forhold vedkommende blir kjent med i forbindelse med oppdraget.

– Den «altomfattende» formuleringen gir inntrykk av at man ikke kan ytre seg også om noe man måtte mene er kritikkverdig. Når det er en risiko for en stor «bot» og erstatning, så er det rimelig å oppfatte dette som en «munnkurv», sier Mats Liland i dag.

Videre står det: «Taushetsplikten gjelder enhver opplysning eller ethvert forhold som Oppdragstaker direkte og/eller indirekte får i forbindelse med oppdraget. Dette gjelder forhold relatert til Oppdragsgiver, så vel som Oppdragsgivers samarbeidspartnere og andre underleverandører».

– Ikke lovlig

Advokat Birthe Maria Eriksen har arbeidsrett som sitt spesialfelt. Hun har på NRKs forespørsel gått gjennom kontrakten. Eriksen kjenner ikke til saken om Født Fri, og uttaler seg kun om oppdragsavtalen hun har lest.

– Klausulen om taushetsplikt framstår veldig omfattende. Det er umulig å forholde seg til en sånn klausul. Ansatte kan ikke forplikte seg til taushet om kritikkverdige forhold, sier Eriksen.

– Hvis jeg jobber hos deg, så kan jeg ikke rettsgyldig forplikte meg til å holde munn om kritikkverdige forhold. En oppdragstaker i et så begrenset avtaleforhold som dette, kan heller ikke gi et ubegrenset, forpliktende avkall på sin ytringsfrihet, sier Eriksen.

Eriksen, som også har en doktorgrad om varsling i arbeidslivet, mener klausulen er problematisk i forhold til Grunnlovens paragraf om ytringsfrihet.

– Mener du denne kontrakten er ulovlig?

– Ja, jeg mener at det ikke går an å avtale en så altomfattende taushetsplikt i et slikt avtaleforhold som det her er tale om. Klausulen slik den er utformet, er etter min vurdering rettslig ugyldig, i strid med bl.a. Grunnloven § 100 om ytringsfrihet.

Født Fri forsvarer kontrakten

NRK har bedt om kommentar fra Født Fri på innholdet i kontrakten, og uttalelsene til Eriksen. Advokat Harald Strandenæs svarer på vegne av Født Fri om selve kontrakten.

Han skriver i en e-post at taushetsklausulen som det vises til, ikke er brukt i ansettelsesforhold eller arbeidsavtaler.

«Den er brukt i avtaler med selvstendige oppdragstakere og frilansere. For slike næringsdrivende har ikke oppdragsgiver Født Fri noen instruksjonsmyndighet slik som i arbeidsforhold. Og taushetsplikten må derfor avtalereguleres», skriver Strandenæs.

Begrunnelsen for taushetsklausulen er blant annet mindreårige som Født Fri er i kontakt med, skriver Strandenæs.

«Stiftelsen Født Fri mottar opplysninger om personlige forhold, ofte av sensitiv karakter, fra mindreårige. Videre er organisasjonen politisk og kulturelt omstridt, og det kreves derfor presisjon i uttalelser på vegne av organisasjonen. Det er åpenbart et behov for taushetsplikt».

Strandenæs ser ingen grunn til å kritisere klausulen.

«Tvert imot mener jeg at det er viktig med en sterk regulering av taushetsplikten når en slik stiftelse slipper inn selvstendige næringsdrivende oppdragstakere og frilansere,» skriver han.

Shabana Rehman viser i en e-post til formålet med Født Fri, og at «det er naturlig følge av dette at mennesker som oppsøker oss og som er del av Født Fris aktiviteter, ofte er personer i sårbare situasjoner. Klausulen er innført med tanke på dem og ivareta at de fritt kan ytre seg i trygge omgivelser».

Om stiftelsen har vurdert lovligheten skriver Strandenæs dette: «Selvsagt har vi som advokatfirma vurdert lovligheten av klausulen. Enhver klausul må fortolkes etter lovgivningen. Klausulen hindrer ikke lovlig varsling og en rekke andre lov befalte unntak fra taushetsplikt»

– En «hold kjeft»-klausul

Oppdragsavtalen inneholder også en formulering om erstatning for brudd på taushetsplikt. I avtalen til Mats Liland står det: «Ved brudd på taushetsplikten blir Oppdragstaker uansett erstatningsansvarlig for et beløp på kr 25.000».

– Jeg er en person som ikke lar meg tie av et slikt krav om erstatning hvis jeg ser urett. Men for mange andre er dette en såpass stor bot og trussel at jeg tror mange holder munn, sier Mats Liland.

Advokat Birthe Maria Eriksen mener et erstatningssummen er helt «på jordet» i en norsk sammenheng.

– Dette kan minne om en såkalt «gag clausule», eller «holde kjeft-klausul», som vi hører om fra USA. Der har de et helt annet rettssystem og arbeidsliv enn her i Norge.

Rapporten til Enst & Young, bestilt av IMDi for å undersøke påstander om mislighold av midler, tar også opp spørsmålet om kontrakter. Her svarer Født Fri at «Klausulen ble tillagt avtalen for å forhindre misbruk av opplysninger da stiftelsen har erfart at enkelte som tidligere har blitt engasjert av stiftelsen ikke har forstått hva taushetsbelagt informasjon innebærer».

Ernst & Young skriver at de ikke har vurdert hjemmelsgrunnlaget for en slik klausul.

Til Vårt Land sier økonomiprofessor Petter Gottschalk at Født Fri har blitt fratatt statsstøtten på bakgrunn av det han kaller «overtramp». Han mener konsulentene fra Ernst & Young spekulerer i for stor grad og at de mangler bevis for sine slutninger, og at de går utover sitt mandat ved å vurdere eventuelle lovbrudd.

– I strid med ytringsfriheten

NRK har også vist kontrakten til advokatforeningens leder, Jon Wessel-Aas. Han sier det ikke er uvanlig å ha bestemmelser om taushetsplikt, også en erstatningssum mellom oppdragstakere og oppdragsgivere.

– Men det som er oppsiktsvekkende her er taushetspliktens omfang. Den er så vidt formulert at den nesten ikke gir mening, og den kan ikke håndheves uten å komme i strid med ytringsfriheten, sier Wessel-Aas.

Han mener dette blir et ekstra poeng når dette er en stiftelse som i stor grad blir finansiert av det offentlige.

– Slik den står nå, vil den etter sin ordlyd omfatte for eksempel informasjon om misbruk av offentlige midler. Det vil aldri kunne stå seg mot ytringsfriheten. Problemet er at klausulen kan gjøre at oppdragstaker vegrer seg for å varsle om misligheter, på grunn av den vidt formulerte klausulen, sier Wessel-Aas.

Shabana Rehman er også forelagt Wessel-Aas' uttalelser. Hun skriver i en e-post at «Denne taushetsklausulens formål har aldri vært å kneble medarbeidere fra å si fra om kritikkverdige forhold. At omfanget av klausulen skal være unormalt stor var jeg ikke kjent med, jeg er ikke jurist. Men når juristen Jon Wessel-Aas prøver å koble dette sammen med at vi har gjort det vanskelig å varsle om misbruk av offentlige midler, pøser han jussen sin inn i et etablert narrativ om oss som skurker, og det burde han holdt seg for god til», skriver Rehman til NRK.

Shabana Rehman er medlem av Ytringsfrihetskommisjonen.