FN sparker ni UNRWA-ansatte – kobles til angrepet mot Israel

Nå er ni av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) 13.000 ansatte i Gaza sparket.

– For ni personer var bevisene tilstrekkelige til å konkludere med at de kan ha vært involvert i angrepene 7. oktober, sier Farhan Haq, talsperson for FN til nyhetsbyrået Reuters.

Det er uklart hvilken rolle de ansatte skal ha hatt i angrepet, da Hamas gjennomførte et omfattende terrorangrep mot Israel der 1150 mennesker ble drept.

– UNRWA har selv etter en intern etterforskning, konkludert med at ansatte i organisasjonen har på en eller annen måte bidratt eller medvirket til angrepet. De har gjort noe som bryter med organisasjonens retningslinjer.

Det sier Cecilie Hellestveit som er konflikt- og folkerettsforsker ved Folkerettsinstituttet.

Har etterforsket flere ansatte

Det er FNs interne tilsynsorgan (OIOS) som har gjennomført undersøkelsene.

Totalt har 19 ansatte blitt gransket, og konklusjonen er at for ni av dem foreligger beviser som tyder på at de kan ha vært involvert i angrepet.

For ni andre foreligger det ikke tilstrekkelige beviser for at de var involvert.

For én av de 19 foreligger det beviser for at vedkommende ikke var involvert.

Dag Tuastad er Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo. Han tror ikke at det vil endre synet på hjelpeorganisasjonen.

– UNRWA har ikke kontroll på hva hver enkelt ansatt gjør på fritiden. Det gjelder også andre hjelpeorganisasjoner som har lokale ansatte. Dersom noen er hemmelige Hamas-medlemmer, gjør ikke det dem nødvendigvis mer skyldige i 7. oktober.

Hellestveit tror de ansatte kan ha bidratt til at angrepet skulle finne sted på ulike måter.

– Det kan være at de ansatte har stilt UNRWA-ressurser til rådighet for angrepet, som biler, mat eller andre ting.

Folkerettsforskeren sier at dersom de ansatte har deltatt som angripere, vil de bli internasjonal strafferettslig forfulgt for å ha begått eller medvirket til krigsforbrytelser.

– Israels anklager mot hjelpeorganisasjonen, viser seg med dette å ha noe hold i virkeligheten. Selv om Israels kampanje mot dem også er drevet av politiske motiver.

Eide er positiv til granskingen

Utenriksminister Espen Barth Eide er positiv til gjennomføringen av granskingen, og tiltakene som FN har landet på.

Samtidig advarer han mot kollektiv fordømmelse av organisasjonen.

– Vi har hele tiden sagt at det er uakseptabelt å straffe en hel organisasjon med 30.000 ansatte, og gjennom dem millioner av palestinske flyktninger for anklager mot et fåtall av organisasjonens ansatte.

Han understreker at Norge vil fortsette å hegne om UNRWA og støtte arbeidet som organisasjonen utfører.

– UNRWA er ryggraden i det humanitære arbeidet for millioner av palestinske flyktninger i Gaza, på Vestbredden, og i Jordan, Libanon og Syria.

Tuastad tror dette kan gi kritikerne vann på mølla.

– Jeg tror det fra Israels side kan komme nye angrep. Noen vil gå ut å si at dette bekrefter det de har sagt tidligere.

Knesset har nylig vedtatt å stemple UNRWA som en terrororganisasjon, noe både EU og USA kritisert.

Siden oktober har Israel bombet flere UNRWA-skoler, samt kontorene til organisasjonen.

Les også Arkitekten bak 7. oktober-angrepet skal være drept

Flere land frøs støtte etter anklager

UNRWA har over flere måneder blitt anklaget av Israel for at ansatte i organisasjonen deltok i angrepet 7. oktober.

I januar ble tolv UNRWA-ansatte anklaget for å være medlem av terrororganisasjoner, og å ha deltatt i Hamas-angrepet 7. oktober i fjor.

Ti av disse fikk sparken like etterpå, mens to døde.

I mars trappet Israel opp beskyldningene, og hevdet at mer enn 450 av de ansatte jobbet for militante grupper i Gaza.

Mange land frøs støtten mens påstandene ble gransket. Det gjorde ikke Norge.

En uavhengig granskningskomité konkluderte i april med at Israel ikke hadde gitt bevis som støtter opp om påstandene.

De fleste landene har derfor gjenopptatt utbetalingene til UNRWA.

I juli økte Norge støtten til UNRWA med 100 millioner kroner. Norges bidrag i år er på 475 millioner kroner.