Norsk myndigheter vil ikke gi Seble ID-papirer - i tvil om hvem hun er

I følge staten kan myndighetene etter norsk lov nekte å utstede slike ID-dokumenter dersom det er tvil om søkernes identitet.

De sju saksøkerne gikk til sak og vant fram i tingretten, men staten anket. Tirsdag starter behandlingen av ankesaken i lagmannsretten.

Lovlig opphold

Seble Kasu Berhe sier selv hun er fra Eritrea, men norske myndigheter tviler på hennes identitet. Hun deler skjebne med omlag 180 personer med flyktningstatus i Norge som nektes ID-papirer av norske myndigheter. Seble har bodd sju og et halvt år i Norge, har lovlig opphold, og datteren Sara på sju år som er født her i landet.

Som følge av tvil rundt Sebles identitet, har utlendingsmyndighetene også nektet å gi den sju år gamle datteren ID-papirer. Dermed kan ikke Sara dra på ferie som andre barn.

– Hun spør masse om hvorfor hun ikke kan dra på ferie. De snakker mye om det i klassen, forteller Seble.

176 andre i samme situasjon

Ifølge UDI er det per januar i år 176 personer i Norge som er i samme situasjon som Seble og datteren. Professor Mads Andenæs forsvarer deres syn i lagmannsretten.

– Alle saksøkerne har bodd lenge i Norge. To av dem er født i Norge, og det er ikke noe grunnlag for å nekte dem reisebevis. Det er ikke nok at det er en eller annen grunn til å så tvil om vedkommendes identitet, sier Andenæs.

Han viser til flyktningkonvensjonen som Norge er bundet av, og som gir flyktninger krav på reisebevis.

– I dette tilfellet er det ingen grunner som holder etter flyktningkonvensjonen for å nekte dem et reisebevis. For eksempel vår sikkerhet. Det er ingen av disse som er terrormistenkte eller noe lignende, understreker han.

• Les også: Går til sak for å få ID-papirer

Strider mot internasjonale konvensjoner

FNs høykommissær for flyktninger har i et støtteskriv forut for ankebehandlingen påpekt at norsk praksis strider mot internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.

Det følger av statsborgerforskriften at barn som er født i Norge og har fått sin identitet registrert i folkeregisteret, uansett vil få norsk statsborgerskap når de fyller 12 år.

– Dette er en god regel, problemet her er at det er flere år til disse barna fyller 12 år, de har fedre, familie og venner av familien som bor i andre land, og de er avskåret fra å besøke dem fordi de mangler dette reisebeviset. Det er galt, og reisebeviset er noe de har krav på etter norsk lov og etter flyktningkonvensjonen, avslutter Andenæs.

NRK har vært i kontakt med Regjeringsadvokaten, som opplyser at staten ikke ønsker å kommentere saken.

Det er satt av to dager til ankebehandlingen i lagmannsretten.

• Les også: Får ikke reisedokumenter – varsler søksmål mot UNE