En septemberdag i 1993 kapret brødrene et russisk Aeroflot-fly i Aserbajdsjan og tvang det til Gardermoen, under trussel om å sprenge tre håndgranater. Ved landing ga de beskjed om at de ønsket politisk asyl her i landet. Etter flere timers forhandlinger overga kaprerne seg.
Risikerer dødsstraff
- Vi kan bekrefte at en eller flere av dem som var involvert i flykapringen det siktes til har søkt asyl og fått opphold i Norge, fordi man i dette tilfellet ville risikere dødsstraff i sitt hjemland. Saken har vært gjennom en grundig vurdering i direktoratet, hvor man ikke har sett noen andre muligheter i forhold til gjeldende konvensjoner, lovverk og praksis, herunder mulighetene for overføring til andre trygge land, opplyser informasjonssjef Geir Løndal i Utlendingsdirektoratet til Aftenposten.
Den ene av kaprerne har allerede søkt om familiegjenforening, som normalt vil bety at han får familien sin hit til landet.
Grete Faremo, som var justisminister da kapringen fant sted, uttalte at ingen skulle kunne bruke flykapringer for å få opphold her i landet. Hun slo fast at bare ved å opptre fast på dette punktet, ville man kunne føre en resolutt kamp mot flykapringer.
Utlevert til Russland
I januar 1995 ble kaprerne etter flere omganger i rettsapparatet utlevert til Russland. På forhånd hadde Russland forpliktet seg til ikke å utlevere dem til Iran. Menneskerettskommisjonen i Strasbourg hadde dessuten avslått å behandle en appell om ikke å utlevere dem til russiske myndigheter.
I Russland ble kaprerne dømt til henholdsvis fem og fem og et halvt års fengsel, men allerede i 1997 ble de satt på frifot.