Undersøkelsen fra i fjor viser at av 300 kristne ledere som er anklaget for seksuelle krenkelser, har over halvparten bakgrunn fra frikirke-menigheter. Undersøkelsen viser også at bare 20 prosent av krenkelsene i undersøkelsen ble anmeldt til politiet.
LES:
Turde ikke varsle politiet
NRK har vært i kontakt med en ung kvinne som brøt med menigheten etter å ha blitt misbrukt, men som ikke turde å varsle politiet.
– Vi snakker om systematisk voldtekt over lang tid. Jeg kunne ikke si noe til noen fordi det ville gått utover mine venner, hans venner og familiene våre som alle kjente hverandre, skriver den unge kvinnen i en epost til NRK, fordi hun ikke orker å la seg intervjue.
Hun flyktet fra frikirken der hun var medlem, etter å ha blitt fysisk og psykisk misbrukt av en ungdomsleder i menigheten. Hun anmeldte aldri saken til politiet.
– Det er positivt av man har nære relasjoner til hverandre i en menighet. men det gjør også at man må være bevisst på at den som er leder har en maktposisjon, sier Else Kari Bjerva i Normisjon.
Kultur for åpenhet
Bjerva tror at frikirke-miljøene de siste årene har jobbet målbevisst for å skape en kultur for større åpenhet.
– Det gjør det enklere for folk å komme frem med det dersom man har opplevd noe ubehagelig. Det at man setter temaet på dagsorden, skaper en tillitskultur og tør å snakke om det, gjør at flere tør å komme med det de har opplevd, sier hun.
– Det kan hende at årsaken til at det er registrert flere overgrep innenfor frikirke-menigheter enn ellers i kirken, kan være at de har gjort en så god jobb på dette området, sier Bjerva.
Bjervas forskningsmateriale tar utgangspunkt i opplysninger fra personalansvarlige i ni kirkesamfunn, tolv kristne organisasjoner og elleve bispedømmer i Den norske kirke.
Tette sosiale bånd
Ofte tar det lang tid å klare å snakke om det som har skjedd.
– Årsaken til det kan være at menighetene ofte er små og tette, sier forfatter av undersøkelsen, Else Kari Bjerva, personalleder i Normisjon.
– Menighetsmedlemmer er sammen i mange ulike sosiale settinger. En pastor kan også være venn, familie eller nabo. Man kan treffes i familieselskaper, og kan ha mange ulike sosiale bånd til hverandre. Det kan gjøre det lettere å tråkke over grenser, sier Bjerva.
Hun mener kunnskapen om seksuelle overgrep har økt i kristen-Norge de siste 20 årene, men tror fortsatt det er mange som ikke tør å komme frem med sine vonde historier.
Etisk råd
I Pinsebevegelsen, som er et av Norges største kirkesamfunn, har de tatt tak problemet med seksuelle overgrep ved å opprette et etisk råd. Siden starten i 1998 har rådet behandlet mer enn 90 saker om seksuelle krenkelser.
– Åpenhet er et viktig stikkord, sier leder for rådet, Ragnhild Instebø.
– Vi beskytter menigheten mest ved å være tydelige på at omverdenenen får vite at sånt skjer også innenfor våre kirkedører, beklageligvis. Vi blir tryggere ved å være åpne, og få noen til å finne ut hvordan vi kan stanse slike ting, sier Instebø.
– Ved alvorlige tilfeller oppfordrer rådet alltid folk til å gå til politiet, forklarer Instebø.
