NRK Meny
Normal

– Mange unge vet ikke hva voldtekt er

Han er stort sett en du vet hvem er. En nordeuropeisk mann du treffer på fest. Nesten 60 prosent av de som anmeldte voldtekt i fjor, kjente gjerningspersonen.

Fest

RUS OG UKLARE GRENSER: 58 prosent av voldtektsofrene kjente gjerningspersonen i en eller annen grad før overgrepet, viser nye tall fra Kripos. Siden 2008 har antallet anmeldte voldtekter steget 12 prosent. Illustrasjonsbilde.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

Torsdag presenterte Kripos den nasjonale rapporten «Voldtektssituasjonen 2012».

Den forteller at:

  • 58 prosent av voldtetksofrene kjente gjerningspersonen fra før
  • Kun 13 prosent var av anmeldte voldtekter var overfallsvoldtekter
  • 40 prosent av voldtektene var relatert til fest
  • Over 90 prosent av ofrene som ble voldtatt i forbindelse med fest var beruset

De to siste punktene ber Kripos folk tenke ekstra nøye på:

– Her er det veldig viktig med et dobbelt budskap. Vi ønsker ikke at dette skal føre til skyldfølelse eller stigmatisering av offeret, for det er selvfølgelig gjerningsmannens feil.

– Samtidig, så er det bekymringsfullt at mange er ruset i voldtektssituasjoner, noe som øker risikoen, sier politiinspektør i Kripos, Reidar Bruusgaard til NRK.

Festrelatert voldtekt utgjør den desidert største andelen av de totale voldtektene (40 prosent). Deretter kommer voldtekter i relasjoner eller av sårbare grupper (26 prosent).

Ifølge Kripos kan det tyde på at hovedandelen av voldtektene kan forklares med en endret ungdomskultur, der kjønnsforskjellen nesten er borte når det gjelder drikking av alkohol, og grensene for sex er mindre tydelige.

Festrelaterte voldtekter skjer typisk i det private rom, og hvor gjerningsperson og offer er unge og jevnaldrenede. Utprøving av alkohol og flørting kan ha skjedd forut for voldtekten (...) Det blir gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand.

Kripos

Dette er gjerningspersonene

Flertallet av gjerningspersonene er nordeuropeiske menn i alderen 26 til 35 år, viser Kripos´statistikk, med unntak av overfallsvoldtekter.

Av de 40 tilfellene av overfallsvoldtekt, hvor det var mulig å si noe om hvor gjerningspersonene kom fra, var 21 ikke fra Nord-Europa, og 19 fra Nord-Europa.

Menn utgjør størstedelen av de som begår overgrep, men Kripos tror det er store mørketall for kvinnelige overgripere.

15 kvinner ble anmeldt for voldtekt i 2012. Ifølge Kripos viser andre undersøkelser at kvinner er i stand til å utføre «særs grove handlinger mot både kvinner og menn, men at disse sakene i liten grad blir anmeldt».

Kripos´voldtektsanmeldelser 2008-2012

Kripos' statistikk 2012

2008

2009

2010

2011

2012

Endring: 2008-2012

 Voldtekt (§192 – alle ledd)

979

1050

961

1092

1120

x

 Forsøk på voldtekt

117

101

108

129

106

x

 Totalt

1096

1151

1069

1221

1226

12 %

– Vet ikke hva som er voldtekt

Denne uka skal over 50.000 ungdomsskoleelever lære om å sette grenser gjennom kampanjen uke Sex. De som jobber med kampanjen, Gry Stordahl og Sara Rydland Nærum, sier de kjenner seg igjen i tallene Kripos presenterte i dag.

– Media fokuserer ofte på overfallsvoldtekter, og bidrar til å gi et skjevt bilde på hva som statistisk sett er den mest «vanlige typen» voldtekt. De fleste voldteker skjer mellom personer som kjenner hverandre fra før.

Reidar Bruusgaard

BEKYMRET: Politiinspektør Reidar Bruusgaard sier Kripos er bekymret for at rus er involvert i over 90 prosent av alle tilfellene av festrelaterte voldtekter.

Foto: Camilla Wernersen / NRK
Sara Rydland Nærum

– Selv om man ikke ender opp med blod eller blåveis, betyr ikke dette at det var et «mildt» overgrep, eller at man ikke gjorde nok motstand, eller at det ikke var en «ordentlig» voldtekt, understreker Sara Rydland Nærum i kamnpanjen uke Sex.

Foto: "Sex og Politikk" / Privat
Gry Stordahl

Prosjektleder Gry Stordahl i Uke Sex sier det er viktig å ikke glemme at også menn utsettes for voldtekt.

Foto: Privat

Stordahl og Nærum skriver i en epost at det antas at bare en av ti voldtekter anmeldes.

– Undersøkelser viser at unge har manglende kunnskap om hva en voldtekt er, og at de har strenge kriterier for hva de vurderer som en voldtekt. Det kan gjøre at de som utsettes, ikke gjenkjenner faktiske overgrep, eller at de som utsetter, ikke vet at det de gjør er straffbart.

De sier det også er et viktig poeng at også gutter utsettes for voldtekt, og at det i mange voldtekter faktisk ikke brukes fysisk vold.

– Selv om man ikke ender opp med blod eller blåveis, betyr ikke dette at det var et «mildt» overgrep, eller at man ikke gjorde nok motstand, eller at det ikke var en «ordentlig» voldtekt, understreker de.

Økning i voldtektsanmeldelser

I løpet av dem fem siste åra har voldtektsanmeldelsene i Norge økt med 12 prosent.

Tallene innhentet fra politidistriktene viser at det var 1226 anmeldte voldtekter i 2012, og fortsatt er ikke alle anmeldelsene registrert.

Dette er noen flere enn året før, som ble omtalt som rekordår av SSB. Da mottok politiet 1221 anmeldelser av voldtekt.

Ifølge Kripos er det usikkert om økningen i overfallsvoldtekter skyldes en reell økning eller at flere anmelder enn tidligere på grunn av stor offentlig oppmerksomhet om saken eller at politiets rutiner har blitt bedre.

Bruusgaard mener svaret er begge deler.

Anmelder lang tid etter overgrepet

Statistikken viser også at mange ofre trolig kvier seg for å anmelde voldtekter, særlig seksuelle overgrep og krenkelser fra kjærester.

Ifølge Kripos opplever mange at dette ikke er «ekte voldtekter».

I underkant av halvparten av voldtektsanmeldelsene i 2012 ble anmeldt først over en uke etter overgrepet. Det gjør at sjansene for å få oppklart saken blir mindre.

– Det er viktig og større sjanse for å sikre seg bevismateriale kort tid etter, sier Bruusgaard.

Kritiserte for å bruke for lang tid

I oktober i fjor kalte Justisdepartementet inn til hastemøte om voldtektsetterforskningen i Oslo. Bakgrunnen var en rapport fra Oslo statsadvokatembeter der de pekte på at saksbehandlingstida for voldtektssaker i distriktet var uakseptabel lang.

«Resultatene i den enkelte sak blir likevel altfor dårlige fordi det ikke lar seg gjøre å gjennomføre etterforskningene i rimelig tid», heter det i rapporten.

Per september 2012 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte saker ved Avsnittet for seksualforbrytelser i Oslo 254 dager.

Løsningen ble oppsummert i tre punkter: Senke terskelen for DNA-registrering, kompetanseheving hos polititjenestemenne som arbeider med voldtektssaker og mulige tidsfrister for saksbehandling.

Bruusgaard ønsket torsdag ikke å kommentere utviklingen i politiets saksbehandling fordi voldtektsgruppa ikke hadde sett spesifikt på disse tallene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger