Flere undervektige enn overvektige barn ved vestkant-skoler

Lokallagsleder for helsesøstrene i Sykepleierforbundet, Kristin Sofie Waldum, sier noen foreldre er overdrevent opptatt av å ha en sunn livsstil:

– De mest ekstreme tilfellene helsesøstrene har fortalt om er der foreldre, av redsel for å få overvektige barn, sender med et par knekkebrød i barnehagen, sier Waldum til NRK.

Sunn mat har blitt altfor viktig for noen familier, mener Waldum. I noen nabolag er pannekaker til middag tabu, sukker på grøten uaktuelt og posesupper gjemt langt inne i skapet.

– Dette overdrevne fokuset på overvekt kan føre til at en del familier har altfor strenge regimer rundt kosthold og aktivitet, sier Waldum.

Pannekaker er tabu

I fjor bestemte Helsedirektoratet at norske skolebarn skal veies i 3. og 8. klasse. Selv om de endelige resultatene ikke er klare, er det er flere undervektige barn ved flere skoler i Oslo vest, enn overvektige, sier Waldum:

– På enkelte skoler opplever helsesøstre at det er vel så vanlig at barn ligger under normalkurven enn over.

Helsesøstrene vil ha bedre oversikt før de vet om det er grunn til bekymring. Men lokallagsleder Waldum sier noen familier er altfor opptatt av å være sunn:

– En del familier burde spise boller sammen i sofaen i stedet for å styre så mye med mat. Hvis man blir veldig ekstrem i en retning, kan det være uheldig.

– Se aldri på vekten isolert

Det er forsker og overlege Petur Benedikt Juliusson som har laga tabellene norske skolebarn måles etter. Ved mistanke om undervekt bør barnas BMI beregnes, men BMI-en må justeres for alder. Men at barn er tynnere enn normalen trenger ikke være et faresignal:

– Man kan tenke seg at i noen sosiale lag finnes det veldig aktive barn som er tynnere enn generelt, men som likevel er kjempefriske barn, sier Juliusson til NRK.

– Hvordan bør foreldre forholde seg til et barn som er under kurven, og som er overvektig?

– Man skal aldri se på vekten isolert. Hvis ungen spiser; er rask og frisk og oppgående og vokser bra i lengden, er det sjelden grunn til engstelse. Men er det andre symptomer som spisevegring, lengdevekst-hemning, mavesmerter eller avføringsendringer, bør man definitivt se nærmere på saken, svarer overlegen.

– Bør tas på alvor

Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole påpeker at bakgrunnen for saken ikke er tall publisert i forskning, men erfaringer fra helsesøstre. De bør likevel tas på alvor, mener hun.

– Det at helsesøstre rapporterer at det er mange undervektige barn i disse aldersgruppene, er litt faretruende, sier Sundgot-Borgen til NRK.

Hvor utbredt undervekt er, er det vanskelig å si noe om fordi tallene ikke foreligger, ifølge professoren.

– Men det kan ha sin årsak i at noen foreldre kan være litt for opptatt av det vi har mast veldig mye om, nemlig at foreldre skal være med på å forebygge uønsket overvekt hos ungene, forklarer Sundgot-Borgen.

(Saken fortsetter under videoen)

– Senk skuldrene

Hun har følgende forklaring på at undervekt kan virke å være et Oslo Vest-fenomen, etter opplysningene fra helsesøstrene å dømme.

– På Oslo Vest er det mange høyt utdannede, og de er som regel svært flinke til å etterleve anbefalinger når det gjelder helsefremmende adferd. Så kan det være at noen av disse foreldrene ha blitt litt for ivrige opp mot det vi har ropt om en stund, tror Sundgot-Borgen.

Professoren mener det er viktig at foreldrene senker skuldrene noe og er gode rollemodeller for barna sine.

– Det er viktig at de synliggjør for ungene sine at det å være i aktivitet er morsomt, at det å spise mat er noe vi gjør i hyggelige omgivelser, noe vi gjør for å få overskudd i hverdagen, forklarer hun.

– At man ikke snakker om at boller er farlige, at vi ikke skal spise kaker eller ha sjokoladepålegg på maten og så videre. Det er ikke nødvendig for barn som er i aktivitet.

(Saken fortsetter under bildet)

Rollemodeller

Sundgot-Borgen mener noe av det viktigste helsesøster Waldum sier, er at foreldrene av og til setter seg ned sammen med barna og spiser måltider i hyggelige omgivelser.

– At det ikke bare blir «på knappen» når vi skal av gårde, eller i bilen på vei til en eller annen treningsaktivitet, forklarer professoren.

– Det skal være hygge rundt dette måltidet. Om det er boller, vafler eller epler, tror jeg ikke spiller så stor rolle, bare man har tid sammen, sier hun.

Sundgot-Borgen vil igjen påpeke at foreldre er rollemodeller.

– Hvis mor og far hele tiden snakker om at de nå passe på lavkarbodietten sin, eller sier «uff, jeg må ut for å trene igjen» – det er ikke å formidle helsefremmende livsstil på en god måte for ungene sine, fastslår hun.

• LES OGSÅ: Har du en treningsforstyrrelse?
• LES OGSÅ: Velger fin kropp fremfor langt liv