Flere uføre er vokst opp i fattige familier

Antallet uføre i Norge fortsetter å stige. Ny forskning viser at en stadig større andel av de uføre kommer fra fattige hjem. – Det ser ut til at det er verre å være fattig nå enn før, sier forsker.

Antallet uføre i Norge fortsetter å stige og ny forskning viser at en stadig større andel av de uføre kommer fra fattige hjem.
Denne gruppa uføre har også lavere utdanning enn personer som er i arbeid. Et arbeidsmarked med stadig færre jobber for folk uten utdanning - gjør at ei stor gruppe blir værende utafor arbeidslivet, sier forskerne

– Folk med svakere evner blir oftere uføre, og folk fra fattige hjem blir oftere uføre.

Milana Knezevic
Bylinebilde - Ellen Omland
Journalist
Forsker Simen Markussen

ØKNING: Stadig flere uføre kommer fra fattige familier, forklarer Simen Markussen.

Foto: NRK

– Et flertall av de som blir uføre nå er vokst opp i de fattigste hjemmene, sier forsker Simen Markussen ved Frischsenteret ved Universitetet i Oslo.

Og det er urovekkende fordi det øker, mener han.

Ny forskning fra Frischsenteret viser at de fattigste i samfunnet gjør det markant dårligere på en rekke områder nå enn før. Blant annet er de fleste uføre fra fattige hjem, og andelen har økt.

Av nordmenn født på 1950-tallet var andelen uføre blant dem fra de fattigste hjemmene 14 prosent. Tjue år senere er andelen 21 prosent, altså en økning på 50 prosent. Markussen kaller det dramatisk.

– Det å komme fra et fattig hjem ser ut til å være verre nå enn det var før.

Én mulig forklaring forskerne har er at få fra de fattigste familiene tar høyere utdanning, og dermed sliter med å få fotfeste i dagens arbeidsmarked.

Jobbene som forsvant

Linda Skjulestad

SYKERE UTEN JOBB: Om jobben faller bort, kan sykdommen vokse seg større, sier Linda Skjulestad.

Foto: NRK

Det er stille på Arendal Smelteverk. En gang var det en yrende arbeidsplass. Men i 2005 stengte ovnshusene.

De siste 20 årene har flere av byens store bedrifter lagt ned eller kuttet driften kraftig. Tusen arbeidsplasser har forsvunnet.

I dag ligger Arendal under snittet i Norge i når det kommer til levekår, utdanning og levealder. Sørlandsbyen har 3900 uføre, 13.9 prosent av befolkningen.

Men Arendal er ikke alene.

Ferske tall fra Nav viser at det var 318 200 uføre i Norge i 2016. Det er 3500 flere enn i 2015.

Linda Skjulestad er avdelingsleder i Nav i Arendal, og jobber med å vurdere arbeidsevnen til dem som søker om uføretrygd. Hun forteller at det tidligere har vært mulig å komme inn i arbeidslivet uten mye formell kompetanse. Men en del av disse arbeidsplassene finnes ikke lenger i Arendal. Det kan være med på å forsterke helseproblemer, mener hun.

– Da kan ofte helseproblematikken vokse seg større, også fordi mestringsfølelsen og mestringsevnen går ned. Du har kanskje holdt deg flytende i en jobb hvor du har mestret, på tross av sykdom og ting som har vært vanskelige. Idet jobben faller bort, kan sykdommen vokse seg større, og kan nok i noen tilfeller føre til uførhet.

Hvordan bryte mønsteret?

Geir Svendsen

HELSE OG JOBB: Arbeidsledighet kan påvirke helsa negativt, sier Geir Svendsen.

Foto: NRK

Arendal og hele regionen har høyere uføregrad enn landsgjennomsnittet. Nav-leder Geir Svendsen peker også på at behovet for ufaglært arbeidskraft har falt drastisk i byen.

At dette henger sammen er vanskelig å slå fast helt sikkert, mener Svendsen, men sier det kan ha hatt en effekt på antall uføre at arbeidsplasser som ikke krever høy utdanning forsvinner.

– Rett og slett fordi det skaper arbeidsledighet. Og arbeidsledighet kan påvirke helsa negativt, noe som over tid kan medføre økt uførhet.

Robert C. Nordli

VIL BRYTE MØNSTERET: Tidlig innsats er viktig for å bedre levekår, mener Robert C. Nordli.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Jeg mener Arendal kommune kanskje har blant de mest alvorlig leverkårsutfordringene i Norge, sier ordfører Robert Cornels Nordli fra Arbeiderpartiet.

Kommunen har nå laget en egen plan for levekårsutfordinger, hvor det legges vekt på tidlig innsats, allerede i barnehage- og skolealder. Å tilrettelegge for videreutdanning, og for nye næringsareal er også en del av løsningen, mener Nordli.

Men han tror ikke bedre tider kommer over natten.

– En eller flere generasjoner trengs for å bryte dette.

– Grobunn for ekstremisme

Forskningen fra Frischsenteret viser også at det er vanligere blant de med svake evner å falle utenfor arbeidslivet.

– Folk med svakere evner blir oftere uføre, og folk fra fattige hjem blir oftere uføre. De som både har lave evner og kommer fra fattige hjem blir enda oftere uføre, sier forsker Simen Markussen.

Han mener politikken på utdanning og arbeidsliv er vellykket for det brede laget av befolkningen, men kanskje mislykket for de fattigste.

Og Markussen sier at om det aldri kommer til å bli helt like muligheter for alle i Norge, viser deres funn at de heller ikke har blitt likere over tid. Og det er alvorlig, mener han.

– Konsekvensen er at man får et sosialt og arbeidsmessig utenforskap. Hvis denne typen utenforskap er systematisk, hvis en opplever at en ikke har muligheter fordi man kommer fra fattige kår, kan det skape frustrasjon og sinne, og gi grobunn for ekstremisme.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger