Flere tusen eritreere risikerer å miste opphold i Norge

Mange tusen eritreerne som har fått asyl i Norge, står i fare for å miste oppholdstillatelsen. – Gjør Eritrea det de har lovet overfor Norge, vil oppholdsgrunnlaget til svært mange eritreere falle bort, sier statssekretær i Justisdepartementet Jøran Kallmyr til NRK.

Flere tusen eritreere risikerer å miste opphold i Norge.

– Vi har fått løfter av den eritreiske utenriksministeren. Hvis vi ser at løftet blir holdt, vil oppholdsgrunnlaget til svært mange eritreere i Norge bli vurdert på nytt, sier statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), til NRK.

I vår skal han etter planen reise til Eritrea og møte landets myndigheter. Mål: Få til en returavtale for eritreiske flyktninger.

– Den eritreiske utenriksministeren stiller seg heller ikke avvisende til tvangsretur av eritreere fra Norge, sier Kallmyr.

Sovende paragraf

Langvarig nasjonaltjeneste i flere år er hovedgrunnen til at de fleste eritreerne i Norge har fått asyl. Eritreiske myndigheter har lovet at denne tjenesten nå skal ned til 18 måneder. Da mener den norske regjeringen at oppholdsgrunnlaget faller bort.

– Forutsetningen for en returavtale er at nasjonaltjenesten ikke er på mer enn 18 måneder, sier Kallmyr.

For å få til dette har den borgerlige regjeringen børstet støv av paragraf 37 i utlendingsloven – en sovende paragraf som i liten grad er brukt til nå. Der står det at spørsmålet om beskyttelse skal behandles på nytt før endelig oppholdstillatelse gis. Hvis for eksempel forhold i hjemlandet endres, kan grunnlaget for asyl i Norge falle bort.

For eksempel kan flyktninger som kommer til Norge på grunn av borgerkrig i hjemlandet miste oppholdstillatelsen dersom krigen avsluttes. Denne tidsfristen har til nå vært gyldig i tre år etter første midlertidige oppholdstillatelse. Solberg-regjeringen vil utvide denne grensen til fem år, og dette forslaget er nå ute på høring.

Stor flyktninggruppe

De siste fem årene har flere enn 7000 eritreere fått asyl i Norge. Eritreere er den desidert største flyktninggruppen som har fått asyl i Norge de siste årene.

– De som kommer til Norge for å søke asyl, skal ikke fortsatt ha opphold når grunnen til at de søkte asyl har bortfalt før de har fått permanent oppholdstillatelse, sa justisminister Anders Anundsen i april i år.

Regjeringen krever imidlertid dokumentasjon for at eritreiske myndigheter holder løftene om human behandling av hjemsendte statsborgere, og ønsker å sende inn observatører som kan undersøke forholdene rundt landets nasjonaltjeneste.

– At eritreere ikke møter represalier ved retur må vi også være sikre på, sier Kallmyr.

Også Danmark, Storbritannia og Nederland er nå i ferd med å vurdere en endring av Eritrea-politikken på bakgrunn av nye signaler fra Eritrea.

Spørsmålet er hva regjeringens støttepartier sier til ideen. KrF er svært kritisk.

Vi skjønner ikke helt hvordan dette kan la seg gjøre med det regimet vi har med å gjøre i Eritrea. Det er et regime som er kjent for diktatur, ingen frie medier og som har skapt et så stort kaos. Så det skal mye til for at vi kan være med på dette. Det sier KrFs innvandringspolitiske talsmann Geir Toskedal.

SISTE NYTT

Siste meldinger