Flere sliter med vintermørket: – Livet forandrer seg

November er den verste måneden, men det er nå i starten av desember Netta Nyman er på det aller mørkeste.

– Jeg er mye mer sliten, og har et helt annet energinivå. Jeg sover mye mer, men blir ikke uthvilt, sier Oslo-kvinnen til NRK.

– Mens andre teller ned til jul, teller jeg ned til at sola snur, sier hun.

Hun forteller at hun bruker en oppvåkningslampe om morgenen og ørepropper med lys i. Hun passer på å få 15 minutter ute i dagslys daglig, og spiser d-vitaminer for å holde seg i gang når det er vintermørkt.

– Jeg kunne ikke tenke meg å flytte til Nord-Norge på vinteren. Jeg elsker egentlig Nord-Norge, men å ha det mørkt hele tiden, det kan jeg ikke tenke meg, sier Nyman.

• Les mer: Håper oransje farge skal begrense medisinering
• Les mer: Professor: – Man antar at samer og inuitter tåler mørketiden bedre

Mindre glad om vinteren

For det selverklærte sommermennesket Noshin Saghir blir det nedtur hvert år når vinteren kommer.

– Jeg føler meg mindre glad når sommeren er over, og når det blir kaldere og mørkere. Jeg føler meg mer trist og har kortere lunte, og har ikke lyst til å gjøre så mye. I tillegg fryser jeg veldig lett, sier Saghir.

Derfor oppholder hun seg mye innendørs vinterstid. De siste årene har hun imidlertid vært bedre forberedt.

– Jeg har blitt klar over at det påvirker meg negativt, og tar forholdsregler. I tillegg ser jeg mer på det positive, og koser meg med jule- og nyttårsfeiring, sier Saghir.

• Uten sol sover vi dårligere, men deprimerte blir vi faktisk ikke
• Tipsene for å komme seg gjennom mørketida

Handler mest om energi

Tone Elise Gjøtterud Henriksen er spesialist i psykiatri ved Valen sykehus, og forsker på bipolar lidelse og sammenhengen med lys og mørke ved Universitetet i Bergen.

Hun sier at lys er den mest sentrale miljøfaktoren i det som kalles vinterdepresjon.

– Vinterdepresjon handler mer om lite energi både fysisk og psykisk, mye mer enn at man føler seg nedfor. Mange sover lenger, men kvaliteten på søvnen gjør dem ikke uthvilt, sier psykiateren.

10 prosent av Norges befolkning har vinterdepresjon.

Ifølge Henriksen er det ikke lenger noe tvil i fagmiljøet om at vinterdepresjon er reelt. Men om man skal kunne kalle det en vinterdepresjon må diagnosen stilles av en lege, og man må ha opplevd den årstidsavhengige tilstanden over flere år.

Det er normalt for de aller fleste å bli mindre energiske når det blir mørkt ute. Det er også andre tilstander som likner, slik som lavt stoffskifte.

– Jeg er litt redd for at noen stiller sin egen diagnose litt kjapt, i stedet for å sjekke det ordentlig ut, sier Henriksen.

Symptomer på vinterdepresjon:

• Årstidsavhengige symptomer (krav om tre sammenhengende vintre)
• Nedsatt stemningsleie/humør
• Mindre tiltakslyst/energi
• Endret søvn
• Appetitt: Mer lyst på søtsaker

Tilpasningsdyktige

De som har bodd på nordlige breddegrader siden de ble født, er bedre tilpasset de mørke månedene enn de som har vokst opp lenger sør. Likevel er det merkbart også her at vi får mindre lys om vinteren.

– Vi mennesker tilpasser oss nesten alt mulig, men det betyr ikke at det ikke kan by på problemer, sier Henriksen.

Flytter man fra land nær ekvator til Norge, eller fra Sør-Norge til Nord-Norge, er det sannsynlig at man blir nødt til å gjøre noen lystiltak, sier hun.

Dette kan man gjøre:

• Lysbehandling om morgenen med sterkt nok lys.
• Gå ut i dagslyset på dagtid.
• Aktiver kroppen: Tren tidlig på dagen, drikk kaffe.
• Hold deg våken på dagen – motarbeid lysten til å gå i dvale.
• Spis det kroppen trenger.
• Karbohydrater og matvarer som inneholder tryptofan kan hjelpe på humøret (men raffinert sukker er ikke sunt for kroppen generelt).