Hopp til innhold

Runar gir bort 250.000 kroner av «barnas arv»

Aldri før har veldedige organisasjoner i Norge fått så mye penger gjennom testamentariske gaver. – Det skulle bare mangle å dele litt, sier Runar Døving, som selv har avsatt en god sum til sine hjertesaker.

Runar Døving, forsker og sosiolog

VIKTIG: Runar Døving mener alle bør avse litt penger til gode formål gjennom arv, om de har råd til det.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

– Det er veldig rart i Norge at all arv automatisk skal gå til livsarvinger alene. Det er veldig få refleksjoner rundt dette, sier Runar Døving.

NRK møter 58-åringen i en elegant leilighet i Oslo sentrum. Døving er professor ved Høyskolen Kristiania og har de senere årene forsket på arv og testamentariske gaver i den norske befolkningen.

Tall som NRK har hentet inn viser at det aldri før har blitt gitt så mye penger til veldedige organisasjoner. Testamenttjenester oppgir også en økning i antall personer som legger til gaver i testamentet sitt.

– Arv er en kilde til fremtidige krangler. Derfor gjelder det å gjøre opp sysakene etter seg, og være tydelig overfor barna og etterkommerne på hva man ønsker med arven, sier Døving.

Kunne blitt sårende

Rundt 75 milliarder kroner går i omløp som arv i Norge hvert år.

Men til tross for store beløp som overføres mellom generasjonene, skriver kun 16 prosent av nordmenn over 45 år testamente, ifølge Fundraisingrapporten fra 2020.

Tallet på dem som i tillegg vil gi en gave av arven er enda mindre – på 0,4 prosent.

Men andelen testamentskrivere har økt de siste årene, og det samme har andelen som donerer gaver av arven sin, ifølge Døving.

– Nordmenn har blitt mye rikere. Vi har en tendens til å utsette å skrive testamente, men når vi først gjør det og får ideen, det er det naturlig å gi til en hjertesak vi har hatt et forhold til hele livet, sier han.

Forskningen på feltet, som han blant annet gjorde på oppdrag fra Fundraising Norge, førte til at Døving selv satt av 250.000 kroner til veldedighet i sitt testamente.

Dette er penger som, etter arveloven, ellers ville tilfalt hans tre barn.

Nike Marie Døving husker godt da faren besøkte henne på kaféjobben som 19-åring, og fortalte at det ville bli litt mindre penger å arve.

– Det hadde vært veldig sårende om pengene gikk til noen andre i familien. Men dette er jo til veldedighet og en god sak, og da tenkte jeg ikke så mye på det, sier 23-åringen.

Gir enorme muligheter

Ifølge Fundraising Norge, som bistår norske innsamlingsorganisasjoner, hadde de i 2019 en økning på 26 prosent i testamentariske gaver fra året før.

Andrew Hannevik, assisterende kommunikasjonssjef Frelsesarmeen

TAKKNEMLIG: Andrew Hannevik i Frelsesarmeen sier det er inspirerende at så mange vil bidra til deres arbeid.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

De 58 ulike organisasjonene mottok da til sammen 571 millioner kroner.

På Frelsesarmeen i Oslo pakkes matposer i hurtig tempo. Dette er bare et av flere tiltak som styrkes gjennom at folk testamenterer flere gaver.

Veldedighetsorganisasjonen fikk i 2020 inn nær 160 millioner kroner fra testamenterte gaver, som er tidenes rekord.

– Det er helt fantastisk. Vi kjenner på en stor takknemlighet, ydmykhet og ansvar for å bruke disse pengene på en god måte, sier assisterende kommunikasjonssjef Andrew Hannevik, og legger til at testamentariske gaver står for over 50 prosent av gaveinntektene de får inn.

– Det er et veldig viktig bidrag til det vi gjør, og gir oss enorme muligheter til å hjelpe folk over hele landet, sier Hannevik.

Bjørn Erik Andersen på jobb i Frelsesarmeen.

FLERE KAN FÅ: Bjørn Erik Andersen pakker matposer hos Frelsesarmeen i Oslo. Dette er et av tilbudene som nå styrkes.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Jan Olav Ryfetten er gründer av testamenttjenesten Arv.no.

Selv om det er snaue ett år siden de startet opp, forteller Ryfetten om en økning i dem som testamenterer gaver.

Jan Olav Ryfetten, leder for arv.no

FLERE GIR: Jan Olav Ryfetten i Arv.no ser en økning blant dem som ønsker å testamentere gaver.

Foto: Privat

– I løpet av romjulen ble 75 testamenter skrevet, og i åtte av disse ble én eller flere organisasjoner tilgodesett, sier han, og legger til at deres snitt på testamenterte gaver ligger på rundt 2 prosent.

Pliktdelsarven, regulert i arveloven, skal sikre avdødes livsarvinger minst to tredjedeler av formuen. Ryfetten tror dette er noe av grunnen til at nordmenn har liten testamentkultur.

– Men vi ser at dette er i ferd med å endre seg. Flere ønsker å gi noe tilbake, og ønsker et godt ettermæle selv om de forsvinner, sier Ryfetten.

– Alle kan gi litt

Runar Døving syntes ikke det var vanskelig å ta opp at han ville donere av arven sin, med barna sine.

Han tror det viktigste er å tørre å være åpen om arv, for å unngå konflikter.

– Men er det ikke naturlig at man vil sikre sine nære mest mulig etter døden?

– Én ting er å sikre barna, en annen ting er å øse over dem med masse penger. Mine barn er født heldige, og da skulle det bare mangle å dele litt, sier Døving, og legger til:

– Alle kan gi litt, og de som er rike kan gi mye.

Tips meg!

Sitter du inne med en sak som du mener NRK bør ta en kikk på? Send meg gjerne tips! 

AKTUELT NÅ