Fattighuset: – Flere får støtte til fritidsaktiviteter

Det er travelt på fattighuset. I grupper på 5 personer slippes de inn og får 10 minutter til å gå gjennom klær og sko som er lagt ut. Bukse blir holdt opp for å måle, det som ser ut som det passer stappes ned i trillebager og vesker. Så skal 5 nye få sjansen til å se etter klær.

– Vi merker at det er større etterspørsel etter klær og at flere ber om å få støtte til fritidsaktiviteter.

Det forteller Wenke Andersen som har vært frivillig i mange år på Fattighuset. I dag er hun økonomiansvarlig i styret, men vet godt hvordan de som kommer hit for å få hjelp har det.

– Vi dekker utgifter til taekwondo, fotball, aktivitetsskole og slikt. Noen dekker vi hver måned og andre søker om å få støtte en måned de ikke klarer å betale selv, sier hun.

Wenke forteller at mange vegrere seg for å komme til Fattighuset, for noen er det nedverdigende å stå i kø.

– Jeg synes det er helt forferdelig, og situasjonen har ikke blitt bedre.

Noen brukere kommer for å få gave som barna kan ha med i bursdagsselskapet de er invitert i, for det kan være en stor utgift. Flere søker også om støtte slik at de har penger til å arrangere bursdag for barnet sitt.

Flere fattige barn

Nye tall fra SSB viser at det er en kraftig økning av antall barn og unge under 18 år som lever i fattigdom. Mens det i 2011 var 73 900 barn og unge var det i 2012 78 200 barn. Det er innvandrerbarn som står for nesten hele økningen, og spesielt ser man at blant somaliske barn lever 70 prosent i fattigdom.

– Det er større utfordringer med å integrere barn fra innvandrerbakgrunn siden en del står i fare for å bli stengt ute fra for eksempel fritidsaktiviteter, sier Mads Ivar Kirkeberg i Statistisk sentralbyrå (SSB).

• Les også: Her bor de fattige ifølge regjeringa
• Les også: 1 av 10 i Oslo telles som fattig

Ofte tar mor alt ansvaret

– Hvis man ikke jobber men lever av sosialhjelp, da kommer ofte familiene opp i

slike situasjoner.

Mahamed Ismail Ahmed er fra Somalia og har bodd i Norge i 16 år. Vi møter han på jobb som drosjesjåfør. Han er godt kjent med problemet at mange somaliere ikke jobber. Han forteller at noen får familieproblemer, fordi far ikke tar ansvar.

– Det er ofte mange barn i familien og mye å gjøre. I Somalia var mor hjemme og far var på jobb. Her i Norge har far kanskje ikke lært seg godt nok norsk og får ikke jobb.

Han forteller at mange synes det er vanskelig å komme til en ny kultur og et nytt liv. Da kan det bli problemer med å holde sammen.

Hva tenker du om at barna ikke får råd til å være med på aktiviteter?

– Hvis man ikke jobber men lever av sosialhjelp, da kommer man opp i slike situasjoner. I tillegg hjelper vi familiemedlemmer i hjemlandet og sender 1000 til 2000 kroner hjem. Da har man ikke råd til alt, sier han.

Ahmed jobber som drosjesjåfør og kona jobber deltid i barnehage. Han har selv 5 barn og sier de klarer seg fint fordi begge står på og jobber.

Oppsiktsvekkende og triste tall

– Det er oppsiktsvekkende og triste tall. Ingen barn skal måtte leve under fattigdomsgrensen i Norge. Dette er en vekker for det somaliske samfunnet i Norge, sier Bashe Musse, leder for Somalisk Nettverk og representant i Oslo bystyre.

Han sier det er flere grunner til at flest innvandrerbarn lever i fattigdom. Musse presiserer at han ikke snakker om somaliere som etniske gruppe men derimot de utfordringene de møter i det norske samfunnet og de resursene de innehar som vil gjøre lettere i integreringen.

– Man må huske på at somaliske flyktninger kommer fra et land uten infrastruktur og grunnleggende menneskerettigheter. Somalia har ikke vært en fungerende stat de siste 20 årene. Mange av dem som nå er i Norge, har kommet fra en hverdag preget av krig, konflikt, vold og null skolegang, sier han.

Det er veldig viktig at man kommer seg ut i arbeidslivet og er selvhjulpne når man skal bekjempe fattigdom.

Mange somaliere i Norge, da spesielt de som tilhører den første generasjonen, mangler nøkkelkvalifikasjoner for å kunne klare seg i det norske arbeidsmarkedet. De fleste somaliere i Norge, bor i Oslo-området. Servicenæringen, som er det største arbeidsnæringen i Oslo, krever god språklig kompetanse.

Enkeltpersoner må selv ta ansvar for å lære seg norsk. Uten språkkunnskaper, får man ikke arbeid.

Musse sier at et annet problem er manglende samfunnsdeltagelse og forståelse av verdiene ved arbeid. Alle vet at når man jobber, så får man lønn og tjener penger. Men en flyktning fra et land i ruiner, ser kanskje ikke at det er andre langsiktige verdier knyttet til arbeidsdeltakelse.

– En jobb betyr goder som feriepenger, pensjonspoeng, sosial tilhørighet, samfunnsdeltakelse. Dette er goder som føles abstrakte.

Vi har også funnet ut at personer fra «nabolandene» Eritrea og Etiopia klarer å komme raskere ut av fattigdommen. Hvorfor klarer folk fra nabolandene det, men ikke somaliere?

– En del av forklaringen kan være at eritreere som kom til Norge for ti år siden, kom fra et land som var mer intakt enn Somalia. De hadde derfor bedre forutsetninger til å tilpasse seg det nye samfunnet.

Somaliere har gjennomsnittlig flere barn per familie, sammenlignet med land som Eritrea og Etiopia. Flere barn betyr større utgifter. Dette kan også være en medvirkende årsak til at somaliere kommer dårligere ut av undersøkelsen.

• Les også: Her bur det færrast fattige
• Se tidligere sak om Fattighuset: