NRK Meny
Normal

Rolf Torodd ble avhengig på resept

Over 50.000 nordmenn fikk sterke smertestillende på resept minst én gang i 2015 – en dobling på få år. For Rolf Torodd Olafsen endte det i avhengighet.

Bildemontasje av medisinkarusell på apotek og mann

Rolf Torodd Olafsen mener det ikke finnes relevante hjelpetilbud til de som er avhengige av smertestillende.

Foto: Gorm Kallestad/Privat Kallestad, Gorm / NTB Scanpix NTB scanpix

Selv om han fulgte legens medisinanbefaling etter en hofteoperasjon, havnet Olafsen i det han selv beskriver som et helvete.

– Jeg opplevde diverse bivirkninger, både fysisk og psykisk. Disse gjorde at jeg ble mindre og mindre i stand til å takle mitt eget liv, sier Olafsen til NRK.

Ifølge ham selv tok det ikke lang tid før han utviklet en avhengighet, men uten å skjønne det selv.

– Jeg isolerte meg mer og mer. Jeg levde ikke, jeg eksisterte bare. Etter hvert kom også tankene om selvmord.

De siste årene har det vært en økning i bruken av sterke smertestillende i Norge. Fra 24.000 brukere i 2005 til 54.500 i 2013, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Frykter at flere blir avhengige

Ifølge Reseptregisteret har trenden fortsatt.

Professor i avhengighetsmedisin ved Universitetet i Oslo, Thomas Clausen, mener det har blitt lettere for leger å skrive ut sterke smertestillende legemidler som morfin, fentanyl og oksykodon.

Thomas Clausen ser inn i kamera

Clausen mener tilbudet til pasienter som har blitt avhengige av smertestillende er for dårlig.

Foto: Privat

– Fra 2005 har det vært en viss liberalisering rundt forskrivning av sterke smertestillende, uten at smertebildet i befolkningen har endret seg vesentlig, sier Clausen.

Han frykter flere blir avhengige.

– Ved økende bruk øker også problembruken. Når så mange flere får disse medisinene, vil også flere havne i denne utsatte kategorien, sier Clausen.

Savner hjelpetilbud

Redningen for Olafsen kom da han innså at de fysiske og psykiske plagene kunne skyldes abstinens og bivirkninger.

– I en bok av den svenske psykiateren Stefan Borg, sto det blant annet om lavdoseavhengighet og toleranseabstinens. Jeg kjente meg igjen i hvert eneste punkt, forteller han.

Da han skulle søke om hjelp til nedtrapping opplevde han derimot at det ikke fantes relevante hjelpetilbud.

– Vi blir henvist til samtaleterapi eller rusomsorg. Det blir jo helt feil, for dette handler ikke om rus eller psykiatri. Dette handler om bivirkningsproblematikk, sier Olafsen.

Olafsen ledet i flere år tiltaket Medsin mot piller i Hamar kommune, som tok utgangspunkt i hans personlige erfaring med pilleavhengighet.

Thomas Clausen er enig i at tilbudet til denne pasientgruppen er for dårlig.

– De som har utviklet en avhengighet til smertestillende medisiner vil selv se på det som en bivirkning. De vil ikke føle at avrusningstilbudene er relevante for dem. Vi har en utfordring for å kunne nå ut til den gruppen.

Etterlyser mer tilsyn

Petter Brelin vedgår at henvisningspraksisen kan være "i overkant"

Petter Brelin etterlyser et varslingssystem som kan advare leger som står i fare for å skrive ut for mye smertestillende til pasienter.

Foto: Fredrik Lauritzen / NRK

Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, mener leger må gjøre mer for å få ned pillebruken.

Han mener det kan være nyttig for leger å få varsel hvis de har forskrevet mye til en pasient.

– Fastlegene bør få et verktøy som gir en oversikt over pasienter som bruker disse medisinene, hvor lenge de har hatt resept og hvor store doser de har. Det hadde vært en effektiv måte å redusere forskrivingen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger