– Folk ser i større grad på barnevernet som en velferdsordning, mener forsker.
Hele 23 prosent flere barn var omfattet av barnevernstiltak i Norge i 2009 enn i 2002, og kostnadene til barnevernet har økt med 24 prosent på samme tid, viser en fersk rapport utarbeidet av Telemarksforskning på oppdrag fra KS.
Les også:
Flere skilsmisser og enslige forsørgere, større inntektsforskjeller og flere foreldre med rusproblemer nevnes som forklaringer på økningen, men også at folk i større grad ser på barnevernet som en serviceinstitusjon.
– Terskelen for å kontakte barnevernet har blitt lavere. Vi ser tendenser til at folk i større grad ser på ordningen som en velferdsordning, sier Lars Håkonsen som har vært prosjektleder i utarbeidelsen av rapporten til NTB.
Travle foreldre
Som et ledd i arbeidet med rapporten er flere barnevernsansatte intervjuet, og så mange som 17,3 prosent av kommunene melder om frykt for at terskelen for å kontakte barnevernet har blitt for lav.
Det rapporteres blant annet om foreldre som oppfatter barnevernet som en serviceinstitusjon som kan benyttes til avlastning i en travel hverdag.
Les også:
Direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS er imidlertid opptatt av å trekke fram de positive sidene ved den økte rapporteringen.
– Dette er en ønsket utvikling fra vår side. Tidligere var terskelen for å varsle barnevernet for høy, sier han til NTB.
En annen faktor som forklarer den økte andelen barnevernssaker er at barnevernet avdekker flere tilfeller av omsorgssvikt enn tidligere.
– Det er bra. Ett barn som ikke følges opp, er ett for mye, sier Eide.
– Galt med øremerking
Eide mener at man kan dra to viktige råd ut fra den ferske forskningsrapporten: Han etterlyser mer penger til kommunalt barnevern, og en klarere ansvarsfordeling mellom stat og kommune knyttet til driften.
– Vi må få slutt på de ørkesløse diskusjonene om hva staten har ansvar for, og hva kommunene har ansvar for. Det vi trenger er mer penger til kommunene, og at kommunene selv kan bestemme hva slags tiltak de vil bruke pengene på, sier han.
Regjeringen bevilget i årets statsbudsjett penger til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet, men torsdag ble det klart at bare 110 av disse vil bli realisert. Eide mener imidlertid at dette ikke er problematisk, og at pengene har kommet barna til gode.
– Det blir galt å øremerke pengene. Noen kommuner har større behov for fosterhjem og avlastningstiltak, sier han.
Få varslinger fra barnehager
Til tross for at stadig flere barn går i barnehage, har antall bekymringsmeldinger til barnevernet fra barnehager nærmest stått på stedet hvil de siste sju årene.
Årsaker til dette kan være at barnehageansatte er redde for å gjøre noe galt, eller å få et dårlig forhold til foreldrene, ifølge rapporten.
Eide i KS tror at full barnehagedekning kan ha gitt en negativ effekt på antall varslinger fra barnehager.
– Nå som det er større konkurranse mellom barnehagene kan lysten til å varsle ha blitt mindre. Dette er noe vi i KS må ta opp med både kommunene og barnehagene, sier han.
Ifølge rapporten har antallet varslinger fra politi og lensmann økt mest i perioden, mens mødre og fedre selv står for det største antallet.