NRK Meny
Normal

Flere anmeldte hundeangrep: Anne trodde hun skulle dø

Politiet mener det er en reell økning av hunder som angriper dyr og mennesker. To avlivningsvedtak tas nå til Høyesterett, og hundeeiere mener regelverket er uklart.

Anne Schønning Engen i retten med advokat Marius Hvitmyhr denne uken.

ERSTATNING? Anne Schønning Engen i retten med advokat Marius Hvitmyhr denne uken. Hun ønsker erstatning for tapt inntekt etter sykemelding og store skader på kroppen. Til venstre skadene på beina etter bittene i 2015.

Foto: PRIVAT/NRK

– Jeg tenkte at dette dør jeg av, helt sikkert. Det var liksom ikke noen annen tanke. Han hadde en voldsom intensitet og fortsatte å bite og bite, sier Anne Schønning Engen.

Hun jobbet på en kennel, da en politihund angrep henne 13. juli 2015. Hun fikk flere dype bitt i lårene.

Denne uken har hun vært i Oslo tingrett i et søksmål for å få erstatning for tapt inntekt. Hunder var både hobby og jobb, men i dag er det bare sin egen hund Aqua hun har glede av.

Flere angrep

Saken er brutal sammenlignet med andre. Men ser vi på alle hundeeiere som har blitt anmeldt fordi hunden har angrepet mennesker, dyr eller på andre måter voldt urimelig ulempe, som det heter i Hundelovens paragraf 28, er omfanget økende:

  • 673 anmeldelser i 2012
  • 801 anmeldelser i 2016
Anmeldelser av hundeiere etter paragraf 28 i Hundeloven.

ØKNING: Anmeldelser av hundeeiere, der hunder har angrepet mennesker, dyr eller på andre måter voldt urimelig ulempe som det heter i Hundelovens paragraf 28.

Foto: Jon Dalsnes Storsæter / NRK

– Vi har grunn til å tro at det har vært en stor økning i antall hunder i Norge. Videre så tror vi også at vi har hatt flere hundeangrep på mennesker, det følger jo med at det er flere hunder, sier Kristin Ottesen Kvigne, avdelingsdirektør i Politidirektoratet (POD).

Kristin Ottesen Kvigne, avdelingsdirektør i Politidirektoratet.

Kristin Ottesen Kvigne, avdelingsdirektør i Politidirektoratet

Foto: Ola Mjaaland

POD tror også at mørketallene er mindre enn tidligere, fordi de mener flere anmelder sakene nå.

Hvis en hund er til fare for samfunnet kan den bli avlivet, ifølge Hundelovens paragraf 18.

Lagmannsretten avgjorde nylig at hunden Bob må dø etter at den hoppet opp mot flere forbipasserende da den sto bundet utenfor en butikk i Oslo. En jente skal ha fått et merke etter en klo eller et bitt.

NOAH-leder opprørt over avlivingsdommer

To saker til Høyesterett

En anke er nå sendt til Høyesterett og eieren, og støttespillerne håper på en ny dom for Bob. En annen sak, som gjelder hunden Rambo, er allerede fremmet for Høyesterett og venter bare på beramming.

Geir Marring er atferdsekspert

Geir Marring er atferdsekspert på hund ved Oslo hundeskole og Dyrenes venn.

Foto: Ola Mjaaland

– Den gangen vi lagde hundeloven (2003, red.anm.) så var det slik verden var den gangen, og verden utvikler seg hele tiden. Og nå er det på tide at vi ser på rettssikkerheten til dyrene. Det å ha hund i Norge har utviklet seg enormt de siste ti årene, sier Geir Marring, atferdsekspert på hund.

Marring og flere hundeeiere sier til NRK at de oppfatter regelverket som uklart for hva som er tillat oppførsel fra en hund.

Hundeeiere sier også at de er mer forsiktige med å la hunden sin hilse på andre, av frykt for en anmeldelse og en avlivning av hunden.

Vil ha lovendring

Det er bare et fåtall saker som havner i rettssystemet. NRK har funnet 12 slike tvister siden 2014.

Angrepet på kennel

KENNELEN: Det var her Anne Schønning Engen jobbet da politihunden bet.

Foto: Ola Mjaaland / NRK

– Sakene avgjøres ofte lenge før de kommer til retten. Og en kan stille spørsmål ved om det var riktig. Kanskje hadde en ikke råd til advokater og å sette hunden på kennel, sier Marring.

Fordi vi har hund på en annen måte i dag, mener han loven må endres slik at den blir klarere på hva som ikke er akseptabel oppførsel fra hunden.

– I dag har vi hund hjemme i stua, som en god venn, som terapi om vi trenger noen å klappe. Før var det mer til jakt og på en helt annen måte enn i dag.

– Har det norske rettssystemet plass til å bruke så mye tid på hunder?

– Slik det har blitt i dag, og slik vi har hund i dag, så burde rettssystemet ta slike saker. Det er menneskets beste venn. Og en trenger større rettssikkerhet og flere sakkyndige inn i avgjørelsene, sier Marring.

– Få endringer

Politidirektoratet sier de i liten grad opplever at domstolene overprøver deres vedtak.

– Den hundeloven vi har i dag fikk vi tidlig på 2000-tallet på bakgrunn på flere angrep på mennesker fra hund, med fatalt utfall. Vi i politiet forvalter den lovgivningen vi har i dag. Det gjør vi overensstemmelse med loven og rettspraksis, og vi har i liten grad opplevd at domstolen har endret på de vedtakene vi har fattet, sier Kvigne i POD.

Anne Schønning Engen og hunden hennes Aqua.

GOD VENN: Anne Schønning Engen og hunden hennes Aqua.

Foto: Ola Mjaaland

Anne Schønning Engen ble berget av en kollega som kom til og fikk slått hunden bort.

Kollegaen ble også bitt i kampen, og politihunden ble senere avlivet. Schønning Engens skader er store og smertene er der fortsatt.

– Det var mye smerter i lange tider. I dag kommer og går smertene. Noen perioder er gode. Andre er mye verre. Det å stå lenge gjør veldig vondt til slutt, sier Schønning Engen.

Om 14 dager får hun vite om hun tilkjennes erstatning.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger