Fjerner «turbokylling» fra hyllene

Narvesen og 7-Eleven skal slutte å selge «turbokylling» i sine butikker. Tiltaket høster ros fra dyrevernsorganisasjonen Anima, men Noah mener tiltaket gjør liten forskjell.

Kyllinger

TETT I TETT: Hurtigvoksende kyllinger er mer syke og har dårligere livskvalitet enn saktevoksende kyllinger.

Foto: Berit Roald / SCANPIX

– Vi har et ansvar ikke bare overfor kundene, men også dyrene, sier Kenneth C. Olsen, administrerende direktør i Reitan Convenience Norway.

Kampanjeleder i dyrevernsorganisasjonen Anima, Niklas Fjeldberg, sier tiltaket fortjener stor ros.

– Det krever mot å gå først, og med en slik ambisiøs plan gjør de en betydelig forskjell for dyrene, sier han.

Følger en ny standard

Turbokyllinger er hurtigvoksende kyllinger. De avles for å vokse så fort som overhodet mulig.

I løpet av 35 dager går de fra 50 gram til to kilo, som i mange tilfeller fører til alvorlige vansker for kyllingene når det gjelder bein og gange.

Reitan Convenience Norway har besluttet å droppe salg av turbokylling i alle sine kjeder, som er Narvesen, Northland, YX/7-Eleven og 7-Eleven.

Niklas Fjeldberg, kampanjeleder i dyrevernorganisasjonen Amina.

GIR ROS: Niklas Fjeldberg, kampanjeleder i dyrevernsorganisasjonen Anima og sier det nye tiltaket gjør en stor forskjell for dyrevelferden.

Foto: Privat

Heretter skal kjedene følge den internasjonale dyrevelferd-standarden European Chicken Commitment (ECC).

Hovedkriteriene i ECC handler om at kyllinger skal få vokse saktere og ha bedre plass.

Fra før av har allerede Rema 1000 og Joe & The Juice begynt å følge denne standarden.

Niklas Fjeldberg fra Anima påpeker at den generelle standarden i norsk kyllingproduksjon er for dårlig. Veldig få er frittgående og over 99 prosent av produksjonen er industriell.

Men ett sted må man starte, og turbokyllinger har det aller verst, sier han.

– Dette handler om å fjerne det verste og om å løfte kravet for minimum standard, sier han.

Tror på dominoeffekt

Reitan-kjedene driver til sammen over 420 butikker i Norge.

De har solgt kjøtt fra over 200.000 turbokyllinger i året. Men nå er det slutt.

Innen 2022 skal 70 prosent av produktene som inneholder kylling følge ECC-standarden. Kjedene har forpliktet seg til at samtlige produkter med kylling skal følge standarden senest innen 2025.

Administrerende direktør Kenneth C. Olsen inviterer flere til å følge etter.

– Ved å ta et sterkt grep for kyllingvelferden, håper vi å være med å inspirere andre bedrifter til å gjøre det samme, sier han.

Kyllinger

FJØS: Norsk klima er utfordrende for kyllinger og derfor holdes de innendørs.

Foto: Gunnar Morsund / NRK

– Strengt regelverk er best for dyrene

Den hurtigvoksende kyllingtypen Ross 308 står i dag for over 7 av 10 norske kyllinger. Hybridrasen har i flere år blitt avlet for å få rask vekst og effektiv fôrutnyttelse.

Men det har gitt uheldige helseeffekter hos dyrene, blant annet bein- og hjerteproblemer.

Käthe Elise Kittelsen, Spesialveterinær i Helsetjenesten for fjørfe, Animalia.

DYREVELFERD: Käthe Elise Kittelsen er spesialveterinær i Helsetjenesten for fjørfe i Animalia. Hun sier at saktevoksende hybrider kan ha bedre helse enn hurtigvoksende hybrider.

Foto: Privat

– Internasjonale studier viser at saktevoksende hybrider kan ha bedre beinhelse og færre forstyrrelser i sirkulasjonen enn mer hurtigvoksende hybrider, sier Käthe Elise Kittelsen til NRK.

Hun er spesialveterinær i Helsetjenesten for fjørfe i Animalia, Norsk fagmiljø for kjøtt- og eggnæringene.

Kittelsen mener at ikke bare ansvaret ligger hos bedriftene som driver med kylling, men også myndighetene.

– Jeg mener at et strengt regelverk er beste måten å sikre dyrene på. Fordi dette vil angå alt dyrehold og ikke bare de som er med i en merkeordning, sier spesialveterinæren.

Mener det gjør liten forskjell

Siri Martinsen er veterinær og faglig leder i dyrevernorganisasjonen Noah. Hun mener det er bra at Reitan Convenience Norway ikke lenger skal bruke kyllingrasen Ross 308.

Siri Martinsen, faglig leder i NOAH. er bekymret for økt risiko for dumping av såkalte korona-kjæledyr, særlig siden det var et problem fra før av.

KRITISK: Siri Martinsen er veterinær og faglig leder i Noah. Hun mener butikkene burde slutte å si at det er vennligere for dyrene å kjøpe kjøtt.

Foto: Bente Isefjær / NOAH

– Men det blir feil å reklamere for kjøtt fra masseproduserte dyr og kalle det dyrevennlig. Vil du være dyrevennlig, kjøper du ikke broiler-kyllinger i det hele tatt, sier hun til NRK.

Hun mener butikkene burde fokusere mer på kjøttfrie produkter.

– Det er viktig at forbrukeren forstår at kyllingene fortsatt lever tett i tett innendørs, slaktes på samlebånd på slakteriet og lever et svært unaturlig liv. Det beste valget er å bytte ut masseproduserte dyr med plantebaserte alternativer, sier Martinsen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger