Firte seg ned til skredet med «Piko» (7): – Et sterkt inntrykk

– Å være hundefører i politiet er en livsstil. Du trener dem opp, jobber med dem og når dagen er ferdig tar du dem med hjem. «Piko» er en del av familien og blir med på ferier, sier hundefører Kenneth Cortsen i Lindmo denne uken.

«Piko» ble skadet

Natt til 30. desember gikk det største kvikkleireraset vi har sett i Norge i nyere tid. Syv personer er så langt funnet døde og ytterligere tre er antatt omkommet.

Redningsmannskapene reddet også ti skadede personer, og de jobber fortsatt med å finne de antatt omkomne.

To av dem som ble heist ned i leirskredet fra politihelikopteret var hundefører Kenneth Cortsen og politihunden «Piko».

• Dette skjedde de første dramatiske timene

«Piko» var en av syv spesialtrente hunder som gjorde en viktig jobb i søket.

– Idet jeg kommer bort til døra i helikopteret og skal koble meg på for å bli firet ned, ser jeg omfanget. Det er et stort, svart krater. Det snør og er kaldt, og idet vi går ut og blir firet ned, ser jeg de enorme kreftene som har vært i sving. Julelys som lyser og billadere som blinker, biler som står delvis dekket. Det er et sterkt inntrykk, sier Cortsen.

«Piko» (7) ble skadet mens han lette etter overlevende.

– Det går veldig bra. Han har kommet seg veldig fort og halter ingenting. Flaks oppi uflaksen. Han er en arbeidsmaskin som bare venter på å komme ut i arbeid igjen, sier Cortsen.

– Da måtte jeg latt «Piko» være igjen

Redningsmannskapene var sikret til helikopteret mens de søkte, fordi kvikkleiren var i bevegelse. Hundene løp fritt rundt i krateret.

– Det er relativt trykt for oss. For hunden som beveger seg i gjørmehavet er det noe annet.

– Hvis det hadde begynt å rase igjen. Hva hadde du gjort?

– Da måtte jeg latt «Piko» være igjen og så hadde vi blitt flydd unna. Vi måtte ha tatt en runde tilbake og prøvd å finne ham igjen, sier Cortsen.

Ved en anledning ble «Piko» sittende fast i gjørma, og måtte dras opp.

– Det gikk fint, men du gjør deg noen tanker. Det er arbeidskollegaen min. Det var viktig å få han med seg, sier Cortsen.

Hundeføreren sier redningsarbeidet i Gjerdrum er meningsfylt hele tiden.

– Det at vi skal inn og hjelpe mennesker er den store motivasjonen. Det gjør noe med deg innvendig, og det er en lettelse når hunden jobber og er påskrudd. Og så er det meningsfylt også med tanke på de pårørende som ikke har en grav å gå til, sier Cortsen.