DNB kan få 400 millioner i bot

I februar dro Finanstilsynet på tilsyn hos Norges største bank. Inspektørene var ikke fornøyd med det de så.

DNB logo

DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

I den foreløpige rapporten etter besøket varsler Finanstilsynet en bot på 400 millioner kroner.

Årsaken er det tilsynet mener er dårlig oppfølging av hvitvaskingsloven fra DNBs side.

Tiltakene i loven skal beskytte det finansielle og økonomiske systemet samt samfunnet som helhet ved å forebygge og avdekke at rapporteringspliktige brukes eller forsøkes brukt som ledd i hvitvasking eller terrorfinansiering

Hvitvaskingsloven §1, 2. ledd / Lovdata

– DNB tar varselet fra Finanstilsynet på alvor. Kampen mot økonomisk kriminalitet er en viktig samfunnsoppgave som DNB bruker store ressurser på, skriver DNB i en børsmelding.

Ikke ferdig behandlet

 Konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB.

MÅ SVARE: Konsernsjef Kjerstin Braathen i DNB må forklare Finanstilsynet hvorfor banken tilsynelatende ikke har fulgt opp hvitvaskingsloven godt nok.

Foto: Jeff Gilbert/Shutterstock

Banken anklages ikke for å ha medvirket til hvitvasking, men for å ha fulgt for dårlig med på om hvitvasking kan ha skjedd.

Saken er ikke ferdig behandlet.

– Banken vil nå gjennomgå Finanstilsynets foreløpige rapport, og svare Finanstilsynet innen fristen, skriver DNB i en børsmelding.

Banken skriver videre at kritikken fra tilsynet kun gjelder DNBs virksomhet i Norge.

– Ettersom Finanstilsynet ikke har ferdigbehandlet saken og endelig konkludert, kan DNB ikke gå nærmere inn på innholdet i den foreløpige rapporten, står det i børsmeldingen.

Skal forhindre terrorfinansiering

Hvitvaskingloven handler i hovedsak om to typer økonomisk kriminalitet.

  • Hvitvasking handler om å få penger som er tjent på ulovlig måte (narkotika, våpensmugling, svart arbeid m.m.) til å se ut som om de er lovlig tjent.
  • Terrorfinansiering handler om å bruke penger som kan være tjent lovlig på noe som definitivt er ulovlig (terror).

Bankene har strenge krav på seg til å følge med på penger som passerer gjennom deres systemer.

Blant annet skal bankene følge med på store kontantbeløp, uvanlige betalingsmønstre og penger til og fra risikoland.

Dersom en bank ser noe mistenkelig, skal den melde fra til politiet. I fjor ble om lag 11.000 mistenkelige transasksjoner meldt inn til Økokrim.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger