Hopp til innhold

Finanstilsynet refset Vipps for manglende kontroller

Da Finanstilsynet besøkte Vipps, avdekket de store sikkerhetsbrudd og manglende kontroller. På det verste kan transaksjoner gjort med Vipps ha bidratt til terrorfinansiering, hvitvasking eller svindel, ifølge en rapport.

Mobilappen Vipps
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Finanstilsynet besøkte Vipps i fjor høst, og ga da selskapet kritikk for ikke å kontrollere kunder eller betalinger opp mot internasjonale sanksjonslister, melder Dagens Næringsliv.

Det vil si at Vipps ikke hadde noen kontroll på om betalinger som ble gjort med deres tjeneste kunne brukes til terrorfinansiering, hvitvasking eller svindel.

Det framgår i en ny rapport fra Finanstilsynet.

Finanstilsynet kritiserte også Vipps for å ikke ha noen systemer for å identifisere såkalt politisk eksponerte personer, som statsoverhoder, ministre eller deres familiemedlemmer.

Har møtt kravene

Kommunikasjonssjef Hanne Kjærnes i Vipps sier at de nå har tatt grep, og har imøtekommet kravene fra Finanstilsynet.

– Siden vi hadde Finanstilsynet på besøk hos oss i fjor høst, har vi løst de punktene de har gitt tilbakemelding på. Vi har hatt en veldig god dialog med dem i prosessen, og vi jobber kontinuerlig og veldig fokusert med å forbedre og effektivisere arbeidet som skal hindre hvitvasking, terrorfinansiering og svindel, sier hun til NRK.

Vipps gjør nå løpende overvåkning av alle transaksjoner. Det vil si at mistenkelige transaksjoner undersøkes og rapporteres til myndighetene.

– I tillegg avviser vi kunder eller avslutter etablerte kundeforhold i alle tilfeller hvor vi anser risikoen som uakseptabelt høy, sier Kjærnes.

– Vi har i tillegg til det implementert det vi kaller forsterkende kontrolltiltak for høyrisikokunder. Det gjelder både de som er privatkunder i Vipps, og de som er bedriftskunder.

Hanne Kjærnes, Vipps

Kommunikasjonssjef Hanne Kjærnes i Vipps forteller at de har imøtekommet Finanstilsynets krav.

Foto: Ilja C. Hendel

En liten mulighet

Kjærnes mener at det nå er en svært liten risiko for at deres tjeneste kan brukes til hvitvasking, terrorfinansiering eller lignende.

– Vipps er begrenset til norske brukere, i tillegg til at vi har beløpsgrenser som kontrollerer at ikke store summer blir overført. Vi er opptatte av å ta ansvaret som en formidler av forenklede betalingstjenester veldig alvorlig. Da har vi implementert egne systemer for overvåkning av transaksjoner, og så gjør vi rutinemessige undersøkelser av mistenkelige transaksjoner, sier Kjærnes.

– Men det er fortsatt en liten mulighet for at dette kan skje?

– I praksis så er det en liten mulighet, slik det er med mange andre tjenester og bankoverføringer, men vi har god kontroll på transaksjonsovervåkningen, og vi rapporterer også alle tilfeller som anses som mistenkelige.

Avdelingsdirektør Per Mathis Kongsrud ved Finanstilsynets avdeling for digitalisering og analyse skriver følgende i en e-post til NRK:

– Finanstilsynet forventer at styret og ledelsen i foretaket følger opp svakheter avdekket i tilsynet. Utover det som står i selve merknaden, har vi ikke ytterligere kommentarer.

Stoppet ikke ulovlige betalinger

Dagens Næringsliv skriver at Vipps får sterkest kritikken for kontroller som manglet da Finanstilsynet kom på besøk i oktober i fjor:

  • Vipps kontrollerte ingen kunder eller betalinger opp mot internasjonale sanksjonslister, eller såkalte frys-lister.
  • Vipps hadde heller ingen systemer for å identifisere såkalt politisk eksponerte personer.

Om personer på kundelisten tilsvarer personer på sanksjonslistene må betalingene stoppes, eller fryses. Den manglende kontrollen kan derfor ha gjort at betalinger som burde ha blitt stoppet ikke ble det.

Denne manglende kontrollen beskrives av Finanstilsynet som et «meget alvorlig brudd» på forskrifter. Sanksjonslistene består i stor grad av navn på personer og selskaper som er plukket ut av FNs sikkerhetsråd og EU.

Listen inneholder blant annet nordkoreanske myndighetspersoner som leder våpensalg i Syria, terrorledere i Taliban med ekspertise på hjemmelagde selvmordsbomber og storskala narkotikasmuglere i Pakistan.

– Oppsiktsvekkende

Professor Jon Petter Rui ved Universitetet i Tromsø underviser og forsker på strafferett, straffeprosess og menneskerettigheter. Til Dagens Næringsliv sier Rui at han reagerer på at Vipps ikke har fulgt retningslinjene for kontrolleringen av transaksjoner.

– Det er oppsiktsvekkende at Vipps ikke har gjennomført dette tidligere, sier han.

Han påpeker at EU og FN har utarbeidet en liste med navn på personer som er forbundet med blant annet terrorfinansiering. Alle finansinstitusjoner er pliktet til å kjøre alle transaksjoner løpende opp mot disse listene.

– Det er like sannsynlig at det blir gjennomført transaksjoner hvor personer på sanksjonslister er involvert via Vipps, som via bankkonto. Men hvis du overfører penger til en bankkonto, vil banken sjekke navnet på partene opp mot sanksjonslistene, mens Vipps ikke har gjort det, sier Rui.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ