Irsk nordsjødykker får saken sin opp i Strasbourg

Han dykket sammen med norske nordsjødykkere som fikk millionbeløp i erstatning. Nå har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg tatt saken hans.

Patrick Stevens, nordsjødykker fra Irland.

Patrick Stevens var nordsjødykker, og har slitt med senskader siden det. Her fra testing av trykk-kammer i Bergen i 1985.

Foto: Privat

I pionertiden i Nordsjøen ble dykkere sendt ned til store dyp for å etablere de første norske oljeplattformene.

De fleste av dykkerne var utenlandske.

Irske Patrick Stevens snakker til NRK fra hjemmet sitt i det sørlige England. Han er snart 70 år, og kaller det de var med på for et stort eksperiment.

– Det var ingen erfaring med å dykke på så store dyp. Mange av dykkerne pådro seg varige skader, og en del falt helt ut av arbeidslivet. Det var unge menn som i utgangspunktet var de med best helse, sier han.

En del av dem mistet også livet der ute.

Patrick Stevens, tidligere nordsjødykker.

Patrick Stevens i dag, nær 70 år gammel. Ifølge hans nærmeste, endret han personlighet og humør etter dypvannsdykkingen.

Foto: Privat

Han dykket i Nordsjøen fra 1980 til 1995, og fikk vedvarende helseproblemer.

Helseundersøkelser av 130 dykkere påviste i ettertid at 98 prosent av dykkerne hadde fått betydelig redusert livskvalitet, ifølge en rapport fra Haukeland universitetssykehus.

Måtte være medlem av folketrygden

De norske dykkerne fikk til slutt kompensasjon for helseskadene på flere millioner kroner hver, og fikk også medhold i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg i 2013.

Norge hadde brutt menneskerettene ved å utsette dem for fare.

Patrick Stevens og alle andre utenlandske dykkere som ikke var med i den norske folketrygden ble tilbudt 8.000 euro, et beløp fastsatt i Strasbourg.

Den store kompensasjonen gjaldt bare de som var del av den norske folketrygden.

Men nå skal Menneskerettsdomstolen også vurdere om Norge har brutt menneskerettene ved å diskriminere de utenlandske dykkerne.

Der bør den ha en god sjanse for å vinne fram, mener jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Mads Andenæs.

– Her er det snakk om den alminnelige rettsfølelse og å gjøre opp for seg. Om folkeskikk. De har arbeidet i norsk sektor i Nordsjøen, og uansett bør de få sin erstatning, mener Andenæs.

Tapte i norsk rett

For de mange utenlandske dykkerne var det lite å hente, selv om de gjorde den samme jobben, og var med på å skaffe Norge oljerikdom.

Offisiell åpning av Johan Sverdup.

Lyse utsikter for mer oljeinntekter. Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen sikrer Norge store verdier i åra som kommer.

Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Det førte til at Patrick Stevens og dykkerkollega fra Nordsjøen James Baker i 2016 saksøkte den norske staten for å oppnå rettferdighet.

– Alle som ble hentet inn for å gjøre en pionerinnsats for oljenasjonen Norge burde behandles likt. Vi betalte skatt til Norge, men var jo ikke del av folketrygden, sier han.

Dykkerne tapte både i tingretten og lagmannsretten, og Høyesterett avviste saken i januar 2020.

Det startet et løp mot Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD.

Strasbourg neste

I november aksepterte EMD saken, og nå ligger den på bordet i Strasbourg.

Menneskerettsdomstolen i Strasbourg

De europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg har sagt ja til å behandle saken til Patrick Stevens.

Foto: VINCENT KESSLER / Reuters

I den runde bygningen tvers overfor Europaparlamentet, skal dommerne avgjøre om Norge igjen har brutt menneskerettene.

Det handler om disse forholdene:

  • At den irske dykkeren er urimelig behandlet
  • At han er diskriminert som følge av nasjonalitetstilhørighet
  • At han er frarøvet erstatning og kompensasjon for noe staten har anerkjent som grunn for å få det.

En avgjørelse i Strasbourg er ventet om noe måneder.

I Arbeids- og sosialdepartementet bekrefter statssekretær Vegard Einan at dykkerne måtte være tilknyttet det norske trygdesystemet for å få en større erstatning.

– Vilkårene var like for både norske og utenlandske søkere.

Men det utelukket i praksis de med annen nasjonalitet enn norsk som ikke bodde i Norge.

Nordsjødykkerne James Baker og Patrick Stevens

Britiske James Baker og Irske Patrick Stevens forsøkte begge å få sakene inne for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Bare Stevens lyktes. Nå starter behandlingen.

Foto: Johan Bull / NRK

I 2016 konkluderte Likestillings- og diskrimineringsombudet med at de utenlandske dykkerne ikke hadde blitt diskriminert, og at de hadde fått god anledning til å søke om de 8.000 euroene fra Norge.

Patrick Stevens advokat, Per Danielsen, kommenterer dette slik:

– Heldigvis ser ikke Menneskerettighetsdomstolen ut til å være imponert over denne oppkonstruerte begrunnelsen for å forskjellsbehandle mennesker.

Kan få betydning for flere

Det finnes ikke noe eksakt tall på hvor mange utenlandske dykkere som ble utsatt for urimelig fare i Nordsjøen, på linje med de norske.

Per Danielsen

Advokat Per Danielsen representerer den irske dykkeren når saken nå kommer opp for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Foto: Carina Johansen / NTB

I første omgang handler dette om den ene saken til irske Patrick Stevens, men han kan brøyte vei for mange andre.

Nordsjødykkeralliansen har slått fast at det var langt flere utenlandske enn norske dykkere i oljevirksomheten i pionertiden, og at de sto for et stort flertall av skader og ulykker.

Dersom Stevens får medhold i Strasbourg, og staten må gi kompensasjon til alle tilsvarende dykkere, vil det bli et nytt stort oppgjør.

– Det får også den konsekvens at det ikke blir noen urettferdighet, sier Danielsen.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger