FHI: Mer forskning kunne avverget kraftig nedstenging av Norge

Da pandemien traff Norge i mars i fjor, stengte Norge ned. Regjeringen innførte de strengeste og mest omfattende tiltakene i Norge siden krigen. Blant annet stengte landets skoler og barnehager, det samme gjorde en rekke bedrifter og servicenæringer.

Nedstengingen og tiltakene har hatt store økonomiske, og sosiale konsekvenser.

Kunne noe av nedstengingen vært unngått?

Direktør i Folkehelseinstituttet FHI Camilla Stoltenberg tror svaret på spørsmålet er et betinget ja. Det at det var lite forskning på innføring og avvikling av strenge tiltak, fikk store konsekvenser, sier hun.

– Vi iverksatte store pakker med inngripende tiltak, uten å vite sikkert på forhånd hvilke av dem som virker. Det vi har sett er at hele pakken virker, alle tiltakene sammen. Men vi vet fortsatt ikke hvilke av enkelttiltakene som virker. Vi vet ikke hvor mye vi trenger av hvert enkelt tiltak. Er det noe vi kunne klart oss uten? Hva er de langsiktige konsekvensene? Er det noen tiltak vi ikke har tatt i bruk som burde vært iverksatt? Noen av konsekvensene er jo åpenbare: mange av tiltakene skader økonomien og tar fra folk friheten. Men hadde vi hatt mer og bedre forskning kunne vi vektet fordelene mot de uønskede virkningene og målrettet tiltak bedre.

• Les også: Stenging av skoler kostet 12 milliarder: Har hatt liten effekt, mener Folkehelseinstituttet

FHI fikk nei til å forske

FHI har selv tatt flere initiativer til forskning på tiltak underveis i pandemien, som de ikke har fått gjennomslag for.

*FHI ønsket å se på effekten gjenåpningen av skoler hadde på smittespredningen. Planen var å la halvparten av barna i 5.–10. klasse bli tilfeldig utvalgt til å starte på skolen igjen 4–5 uker senere enn resten av barna – en såkalt randomisert studie. Men både regjeringen og Regionale etiske komiteer (REK) sa nei til prosjektet.

*FHI har også ønsket å forske på bruk av massetesting i forbindelse med konserter. Screening av publikum ved hjelp av hurtigtester er en aktuell strategi for å kunne gjennomføre arrangementer ved vedvarende høyt smittetrykk i samfunnet, skrev FHI i sin prosjektbeskrivelse.

– Konsertforskningen vår fikk vi ikke til, fordi det jo er helt nytt for kommunene å stå ansvarlig for det. Og selv om mange var positive til det, så var det en byrde kommunene følte de ikke kunne påta seg nå, sier Stoltenberg.

–Når det gjelder skolestenging, har dere også ønsket å forske på det?

– Ja, det har også vært veldig vanskelig å få til. Det har vi vært opptatt av i forbindelse med stengning, men ikke minst i forbindelse med gjenåpning, er å kunne forskyve tidspunktet for gjenåpning for noen skoler, slik at vi kan studere effekten av det å åpne, og dermed også effekten av å stenge.

– Hva tenker du om at FHI fikk nei på disse to prosjektene?

– Gitt de betingelsene den type forskning har i dag, så er det ikke så rart at det skjedde. men det kan ikke være sånn framover. Vi er nødt til å legge til rette for og forplikte samfunnet til å drive denne type forskning og gjøre at vi får dette som en forpliktelse i samfunnet og drive denne type forskning. Det er faktisk en del av samfunnets plikt å vite om det vi iverksetter virker og om det gagner mer enn det skader, sier Stoltenberg.

• Les også: IMDi: Sosial kontroll mot minoritetsjenter har økt under pandemien

– Vi møter mye motstand

Hun mener avslagene på disse to prosjektene illustrerer et samfunnsmessig stort problem.

– Paradokset er at vi ville aldri ha innført en vaksine hvis den ikke først hadde gjennomgått systematiske utprøvninger. Da ville den ikke blitt godkjent. Vi ville ikke anbefalt den, vi ville vært redde for bivirkninger. Når vi da gjennomfører inngripende tiltak som nå i pandemien, så stilles det ikke slike krav. Og hvis vi forsøker å gjøre den type studier, så blir mange usikre og vi møter mye motstand. Det er ikke lagt til rette for det hverken juridisk, organisatorisk eller på andre måter, sier Stoltenberg.

Hun mener vi burde utviklet et system for forskning som fungerer i vanlige tider, og derfor også vil fungere mer optimalt i kriser, som nå i pandemien. Og da er det særlig to ting som FHI ser er nyttige.

– Det er registerdata som er gode, og som vi har måter å bruke på som sikrer personvernet og datasikkerheten, og som er forberedt på forhånd. Og så er det systematiske utprøvinger, eller randomiserte studier, hvor man har en kontrollgruppe og tester ulike tiltak opp mot hverandre, sier Camilla Stoltenberg.

– Men dette krever et annet forhold til forskning enn vi har i dag. Det krever endring av lovverket, organisering av forskning og for så vidt også finansiering av forskning, sier hun.

– Hvem sitt ansvar er dette?

– Vi peker på politiske myndigheter, men vi som forskningsorganisasjon og som håndterer av pandemien ser at vi har et stort ansvar. Vi har jobbet for dette før pandemien kom, og nå har vi fått mye mer gehør og gjennomslag. Men det går ikke langt nok til at vi får til gode nok studier i den situasjonen vi er i. Så vi må sikte oss inn mot fremtiden, for å få det til da.

– Sett i ettertid hva kunne vært unngått av nedstengning, gitt det vi i vet nå?

– Det er problemet, at vi ikke klarer å svare på det. Det blir bare skjønnsmessig og spekulativt. Men en av våre hypoteser er at vi kanskje kunne unngått å stenge barnehager og skoler, sier Stoltenberg.

– Betyr det at hvis det kommer et stort utbrudd med delta eller nye varianter, så risikerer vi å måtte stenge skoler på ny?

– Det er en risiko, men vi tror ikke at den er særlig høy nå, fordi så mange av de mest utsatte er vaksinert allerede og vaksinasjonstakten er høy. Men det er klart risiko for det i en del andre land, og det kan være risiko for det i forbindelse med utbrudd av andre sykdommer i fremtiden, sier Stoltenberg.

Les også: Anna føler hun mister store deler av ungdomstiden

– Vi har trolig satt i gang altfor mange tiltak

Hun savner konkret kunnskap basert på forskning på flere av tiltakene som har gjort livet vanskelig i Norge de siste 16 månedene.

– Vi burde hatt mye mer vitenskapelig systematisk kunnskap om alt fra munnbind, avstand, skolestengninger, hjemmekontor, nedstengning av samfunnet, grensekontroller. Alt dette burde vært gjenstand for vitenskapelig studier som ville gitt oss et kunnskapsnivå som gjorde at vi kunne velge: Hvilke tiltak trenger vi når, hvor mye, hvor lenge, hvordan kan vi avslutte dem og hvilke kan vi klare oss helt uten. Vi har trolig satt i gang altfor mange tiltak, som har vart for lenge, fordi vi ikke visste, sier hun.

På spørsmål om hvilke motkrefter som finnes i samfunnet mot å få til denne type forskning, svarer Stoltenberg svært generelt.

– Motkreftene er at lovverket ikke har lagt til rette for dette. Forskningen er ikke organisert på en måte som gjør at det er enkelt å få det til, og det er ikke sett på som en integrert del av responsen på pandemien. Det er til en viss grad sett på som noe man gjør etterpå eller ved siden av, i tillegg, hvis man har tid. Men ikke noe man er pliktet til å finne ut av når det skjer, sier hun.

Har helsemyndighetene og helseminister Bent Høie vært en pådriver og interessert i dette underveis?

– De har blitt interessert i dette underveis. Det skjedde ganske raskt. Regjeringen fikk jo førstehånds erfaring med at det var ikke et godt nok vitenskapelig grunnlag for valg av disse tiltakene. De fikk også førstehånds erfaring med at tiltakene hadde mange skadevirkninger. Derfor er det påtrengende for dem nå å få mer og bedre kunnskap.

Hun mener noe av hovedproblemet er at for eksempel personvern ikke i tilstrekkelig grad vektes opp mot andre forhold.

– Og da kan man gjøre forskning nesten umulig. Det gjelder særlig forebygging, altså å forhindre at smitte kommer ut av kontroll og fører til alvorlig sykdom og død. Det har vært en manglende forståelse for at dette er forskning vi trenger. Det er ikke noe forskerne gjør for moro skyld. Det er ikke farlig. Det er mye farligere å innføre strenge tiltak, uten å forske på det, sier Stoltenberg.

Helsedepartementet: Hun har noen gode poenger

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Saliba Korkunc (H) sier det er krevende å drive forskning under en pandemi. Han er enig i at FHI har møtt motstand på forskning underveis i pandemien.

– Men det er klart at vi kan se på, og eventuelt endre systemet til neste gang, slik at det vil være enklere å bedrive forskning. Så jeg mener at Camilla Stoltenberg absolutt har noen gode poenger som vi bør se på, sier Korkunc.

Han bekrefter at regjeringen sa nei til FHIs ønske om å forske på skolestengning.

– Både regional etisk komité og den nasjonale forskningsetiske komiteen sa nei til denne forskningen på skolestenging. Regjeringen valgte å lytte til de klare faglige rådene, sier Korkunc.

Når det gjelder massetesting for å kunne holde konserter, sier han at regjeringen støttet det.

– Med forskning på konserter så har regjeringen hele veien vært positive, men til syvende og sist så var det opp til kommunene om de mente at det var forsvarlig ut fra smittesituasjonen å gjøre det og de takket nei til dette prosjektet, sier Korkunc.