«Spytt vil muligens kunne introduseres som prøvetakingsmateriale i løpet av noen uker, noe som vil forenkle prøvetakingen betydelig», skriver FHI i den siste risikoanalysen, som kom onsdag.
Fungerende seksjonsleder i FHI Karoline Bragstad skriver i en e-post til VG at instituttet har undersøkt om spytt kan være egnet prøvemateriale for å påvise covid-19.
NRK var med da Alfred fikk koronatest, ved å få en prøvepensel i nesa.
Foto: Bent Lindsetmo / NRK– I dag foregår prøvetakingen enten ved dyp neseprøve eller halsprøve. En prøvepensel føres meget langt inn i nesen og/eller langt bak i halsen. Spesielt neseprøven kan være svært ubehagelig, skriver Bragstad i en e-post til avisa.
Mål at prøven kan tas av pasienten
Covid-19-prøven som brukes i dag krever nærkontakt og bør tas av helsepersonell med beskyttelsesutstyr. Bragstad sier det i dag også kan være en utfordring å få tak i nok prøvetakingsutstyr når mange skal testes på samme tid.
Det er et mål at pasienten selv kan foreta en prøve med spytt, bekrefter FHI.
– En spyttprøve tatt av pasienten selv vil kunne løse mange av flaskehalsene som nå begrenser mulighetene for å kunne få testet langt flere, skriver Bragstad.
Per 20. mai hadde over 223.000 nordmenn blitt testet for koronavirus i Norge. Av disse har over 8000 fått påvist viruset, ifølge FHIs egen oversikt.
Før påske lovet helseminister Bent Høie at flere skulle testes for koronaviruset. Likevel viser tallene at flest ble testet i den første tiden etter nedstengningen av Norge, rundt midten av mars.
Må sjekke at spyttprøver er like pålitelige
Bragstad understreker samtidig at det fortsatt vil være en del prøver som må tas på vanlig måte, med dyp nese eller halsprøve, for at prøven også kan brukes for å påvise andre sykdommer enn covid-19.
FHI skal sammen med Helsedirektoratet se på muligheten for å tilrettelegge for prøvetaking i stor skala med spyttprøver. Det jobbes nå med å finne ut hvordan prøvene best skal tas og behandles for å kunne gi tilfredsstillende resultater i laboratorieanalysene.
Bragstad skriver til VG at dersom metoden fungerer godt, vil man kunne spare på bruken av beskyttelsesutstyr til helsepersonell. Selve testen for covid-19-sykdom vil være den samme som i dag, det er bare prøvematerialet som er forskjellig.
FHI er optimistiske, men sier det fortsatt må sjekkes at metoden med spytt ikke er vesentlig dårligere enn dyp neseprøve eller halsprøve.
FHI har allerede har laget en hurtigoppsummering av eksisterende forskning på spyttprøver. Denne konkluderer med at det er samsvar i resultatene for prøver gjort med spytt og prøvene tatt fra nese og hals.
Samtidig er det studier som tyder på det motsatte, skriver VG. Måten spyttet samles inn på kan se ut til å være avgjørende for om resultatene blir gode eller ikke, sier Bragstad til avisa.
Spytt skal kunne brukes for å teste for koronaviruset, muligens i løpet av noen uker, ifølge FHI.
Foto: Charlie Riedel / Charlie Riedel
