Hopp til innhold

Undersøker om mutert virus kan kobles til ny smittetopp: – Må være forberedt på det ukjente

De muterte virusvariantene kan være årsaken til smitterekorden vi opplever nå, ifølge forsker. FHI har foreløpig ikke funnet variantene hos andre enn reisende og kontakter av reisende.

Koronatest i Trondheim

TESTES: I romjulen testet mange seg i Trondheim. Byen har hatt en økt smitteforekomst de siste ukene.

Foto: Morten Andersen

Både i Sør-Afrika og Storbritannia mener myndighetene at det muterte viruset har spredd seg raskere.

Nå er 930 koronasmittet siste døgnet i Norge. Blant byene med mest smitte er Oslo med 204 nye tilfeller og Stavanger med 50 positive koronaprøver. R-tallet, som viser hvor mange personer en smittet smitter videre, har økt til 1,4, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

930 smittede vil si 399 flere enn dagen før, og det høyeste antallet smittede som er registrert på ett døgn hittil i pandemien.

I forrige uke ble det meldt om 3.740 koronatilfeller i Norge. Det er en økning på 16 prosent fra uka før.

Bekymret helseminister

– Det var denne utviklingen vi var bekymret for da vi søndag strammet inn. Det er nå veldig viktig at alle med symptomer tester seg og at alle følger råd og regler, sier helseminister Bent Høie (H).

Helseminister Bent Høie står foran en rød murvegg iført flerfarget slips og blå dressjakke.

BEKYMRET: Helseminister Bent Høie.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Målet med de nye, strenge tiltakene er å bryte en eventuell ny smittebølge, sier ministeren.

– Vaksinen gjør at vi ser lys i tunellen, men vi må få ned smitten for at vinteren og våren skal bli lettere, sier Høie.

133 koronapasienter var tirsdag innlagt på sykehus. Det var fire flere enn dagen før.

– Må være forberedt på det ukjente

De muterte virusvariantene er også oppdaget i Norge. Kan det ha sammenheng med økningen i smitte?

– Det er absolutt mulig, vi vet ikke ennå. Men dette illustrerer at vi må være forberedt på det ukjente som vi ikke trodde skulle skje, sier Gunnveig Grødeland, seniorforsker for vaksineforskning og immunologi ved Universitetet i Oslo.

Gunnveig Grødeland

FORSKER: Gunnveig Grødeland jobber på avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved UiO.

Foto: Ola Sæther / UiO

– Vi tror det er flere tilfeller enn dem som er fanget opp. Og vi må være forberedt på at dette kan bli et like stort problem i Norge som i Storbritannia, sier den assisterende helsedirektøren til Dagbladet.

Folkehelseinstituttet (FHI) har ikke funnet den britiske eller den Sør-Afrikanske varianten i andre enn reisende og kontakter av reisende til Sør-Afrika og Storbritannia så langt.

– Vi følger situasjonen tett, og har forsterket vår overvåking av endringer i virus. Vi har per nå ikke holdepunkt for noen av de to nevnte variantene forårsaker utbrudd som pågår nå, men vi undersøker løpende virusstammer fra utbrudd for å sjekke ut dette, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI.

Line Vold, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.

FHI: Line Vold er avdelingsleder i Folkehelseinstituttet.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Både Norge og flere andre land strammer nå kraftig inn igjen på restriksjonene til tross for at vaksinerer rulles ut så hurtig som mulig. Første dose ble satt 27. desember i Norge.

Helsemyndighetene her i landet har vært klare på at julefeiringen innebar en risiko for at den økende smittetrenden skulle fortsette i 2021. FHI undersøker nå blant annet prøver fra Kristiansand, hvor 20 personer ble smittet i romjulen på et bingoarrangement.

Danmark oppdaget det muterte viruset fra Storbritannia før oss. Tirsdag hevet landet sikkerheten til øverste nivå. Ekspertene der advarte i julen om at vi må forberede oss på en langt mer aggressiv variant.

– Viruset har fått en økt evne til å binde seg til cellene våre, slik at det blir lettere for virus å trenge inn, og da trenger en kanskje en mindre dose av viruset for å bli smittet enn du tidligere trengte, sier Grødeland.

Forskeren forklarer at du ikke blir mer eller mindre syk av disse variantene, men viruset kan bli farligere fordi det smitter flere.

– Dette viruset er ikke farligere, men når det smitter flere kan det også i sum bli flere som blir alvorlig syke, sier Grødeland.

Koronavaksine

KORONAVAKSINE: Her fotografert da de første fikk vaksine ved et omsorgssenter i Sogn og Fjordane.

Foto: Oddmund Haugen

– Tidsspørsmål før vaksinen må endres

Det foregår nå et kappløp mellom virus og vaksine.

– Kan disse mutasjonene forandre viruset så mye at antistoffet som danner seg etter vaksinen ikke kjenner igjen de nye mutasjonene?

– Ja, det kan absolutt skje. Jeg tror ikke det har skjedd ennå, men jeg tenker det er et tidsspørsmål. Vi har visst hele tiden at på et tidspunkt vil viruset endre seg så mye at vaksinen ikke vil kjenne det igjen lenger. Og da oppdaterer vi vaksinen slik som vi gjør årlig med influensavaksinen, sier Grødeland.

En slik oppdatering er en mye raskere prosess enn å begynne fra start med en ny vaksine, ifølge forskeren.

AKTUELT NÅ