FHI reviderer vaksineplanen – Sjekk når du kan få vaksine

Innen midten av juli skal alle voksne over 18 år ha fått sin første dose med koronavaksine. Her kan du sjekke når du kan regne med å få vaksine.

Massevaksinering i Bærum

VAKSINERING: Unni Varre (85) får første dose av Pfizer-vaksine mot koronavirus på vaksinesenteret på Rud i Bærum.

Foto: Heiko Junge / NTB

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Det er veldig små endringer. Det er en liten forsinkelse på cirka 1–2 uker i forhold til når de over 18 år får sin første dose, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI til NRK.

Planen er at alle over 18 års som ønsker vaksine skal få første dose innen midten av juli, ifølge FHIs oppdaterte vaksinescenario.

Geir Bukholm

OPTIMISTISK: Smitteverndirektør Geir Bukholm i FHI håper at alle over 18 år vil være vaksinert innen midten av juli.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– For mange i de aldersgruppen fra 18 til 44 år vil dette trolig også være siste dose, fordi vi legger opp til å bruke Jansen-vaksinen fra Johnson & Johnson på denne gruppen, sier Bukholm.

Før helgen varslet Johnson & Johnson at de kan levere 52.000 doser i april, langt mindre enn de 310.000 dosene FHI har anslått at Norge ville få. Bukholm er likevel trygg på at vaksinene vil bli levert avtalt.

– Vi har ingen holdepunkter som tilsier at vaksinen ikke vil bli levert som avtalt. I de første scenarioene vi la ut hadde vi ikke noen avtale om eksakte leveringsdatoer. Det har vi nå, sier han.

Sjekk når du kan få vaksine.

Sjekk når du kan få vaksine i FHIs vaksineringsscenario.

Foto: FHI

AstraZeneca fortsatt med i planen

Samtidig er vaksinene fra AstraZeneca fortsatt med i planen, selv om vaksineringen er satt på pause. I den nye planen er det lagt opp til at pausen vil vare i fem uker.

Dersom det kommer ytterligere utsettelser, eller FHI bestemmer seg for å droppe AstraZeneca-vaksinen, vil det forsinke vaksineringen.

– Dersom AstraZeneca-vaksinen droppes vil innebære det at vi får en ytterligere forsinkelse, men det vil kun være snakk om en moderat forsinkelse på 1–2 uker, sier Bukholm.

I FHIs reviderte vaksineplan er det kun lagt opp til å bruke de fire vaksinene som allerede er godkjent. Dersom andre vaksiner skulle bli godkjent for bruk i Norge kan det betyr raskere vaksinering.

Syden

SOMMERFERIE: I påsken opplevde mange kommuner at folk takket nei til vaksine fordi de heller ville reise bort. FHI håper å unngå lignende tilstander i sommerferien.

Foto: Petter Strøm / NRK

Vaksinering i sommerferien

FHIs vaksineplan innebærer at mange vil bli vaksinert i sommerferien. I forrige uke skrev NRK om at flere kommuner har avlyst vaksineringen i påsken, fordi mange har takket nei til å bli vaksinert i påsken. Bukholm håper å unngå tilsvarende utsettelser i sommerferien.

– Vi håper at folk tar imot de vaksinetimene de får. Spesielt i sommerferien når vi nærmer oss slutten på vaksinasjonsprogrammet, sier Bukholm.

En av ti vaksinert

Til nå har 621.256 nordmenn fått minst én dose av en koronavaksine. Det tilsvarer 11 prosent av befolkningen. 271.536 er fullvaksinert.

Opprinnelig skulle massevaksineringen av befolkningen startet i februar, men etterhvert som produsentene har vist seg å ikke kunne levere som lovet, har akselerasjonen i vaksinetempoet latt vente på seg.

Men det kommer også gode nyheter. Tirsdag varslet det tyske legemiddelfirmaet Biontech at det i år vil bli produsert 2,5 milliarder doser av Pfizer-vaksinen. Det er en økning på 25 prosent i forhold til tidligere anslag.

Det er foreløpig ikke klart om det vil bety økte leveranser til Norge.

Norge ligger bak resten av Norden

I forrige vaksinescenario fra midten av mars, antok FHI at alle voksne skulle ha fått tilbud om første dose innen midten av juli.

Lørdag varslet overlege Are Berg ved FHI at det ville komme et oppdatert scenario denne uken.

– Men det kommer nok ikke store, dramatiske endringer, sa Berg til NTB.

Vaksinescenarioene til FHI er basert på en stor økning i antallet vaksiner Norge mottar i månedene framover. Der det fram til uke 11 var distribuert 596.000 doser av Pfizer-Biontech-vaksinen i Norge, skal vi motta 580.000 bare i april, dersom FHIs planer slår til. I tillegg ventes det økning i leveransene av andre vaksiner.

Norge ligger foreløpig noe bak de andre nordiske landene i vaksineringen.

  • Finland: 15,1 prosent har fått første dose
  • Sverige: 12,6 prosent har fått første dose
  • Island: ca. 12 prosent har fått første dose
  • Danmark: 11,8 prosent har fått første dose
  • Færøyene: 11 prosent har fått første dose

Varsler gjenåpningsplan

Mandag ble det kjent at flere studier viser at MRNA-vaksinene Pfizer og Moderna er så mye som 90 prosent effektive. I tillegg til å beskytte den vaksinerte mot smitten, hindrer den også videre smitte.

Det kan bety oppmykning i tiltakene for dem som er vaksinert.

Aavitsland sier de jobber med å se på hvilke lettelser denne gruppen kan få. Han nevner karantenefritak og mulighet for å reise som eksempler på lettelser som kan bli aktuelle.

Regjeringen skulle i disse dager ha lagt fram en plan for gjenåpning av landet, men den er foreløpig utsatt til etter påske.

Fagdirektør Frode Forland i FHI sier det er mange ting som må avklares før man kan myke opp.

– Vi har jobbet med en gjenåpningsplan lenge, men den må bygge på data, og ikke bare på å fastsette datoer. Vi må ta hensyn til smittesituasjonen, vaksinesituasjonen, kapasiteten i helsevesenet og hvor mange varianter som er i omløp, sier Forland til NRK.

  • Oppdatert 30.03.21, kl. 12.22: Presisert at Johnson & Johnson ikke har lovet en leveranse på 310.000 doser i april. Anslaget kom fra et av FHIs scenarioer.

AstraZeneca, Universitetet i Oxford

Koronavaksinen som er utviklet ved Universitetet i Oxford hindrer symptomer på covid-19 i 70 prosent av tilfellene, oppgir selskapet. 11. mars ble vaksinasjonen stanset i Norge og flere andre land på grunn av mistanker om alvorlige bivirkninger. 25. mars endret selskapet navnet på vaksinen til Vaxzevria. Innen 10. mai skal Norge avgjøre om man fortsatt skal bruke vaksinen.

Vaksinen AZD1222 er basert på viruset ChAdOx1 fra aper. Dette viruset er endret så det ikke er i stand til å lage kopier av seg selv, så det fører derfor ikke til sykdom. Forskerne har også endret viruset så det har med seg litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset.

Det som skjer er følgende: Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Biontech, Fosun Pharma og Pfizer

Det tyske legemiddelselskapet BioNTech melder at deres koronavaksine har vist seg å være 95 prosent effektiv. Norge startet vaksinering med denne 27. desember 2020.

Vaksinen BNT162b2 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene bruker hele tiden til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Johnson & Johnson

Vaksinen ble godkjent for bruk i EU og Norge 11. mars. 13. april stanset USA bruken etter varsel om alvorlige bivirkninger. Norge skal ta stilling til vaksinen innen 10. mai.

Vaksinen Ad26. COV2.S er basert på viruset ad26. Det er et forkjølelsesvirus som sirkulerer blant mennesker. Dette viruset er endret av forskerne slik at det ikke kan føre til sykdom hos mennesker. Det bærer også med seg et ekstra gen, litt ekstra informasjon. Den ekstra informasjonen får kroppen din til å lage det såkalt «spike-proteinet» fra koronaviruset

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen inn i kroppen. Viruset i vaksinen går inn i cellene dine. Inne i cellene blir den ekstra informasjonen oppdaget av produksjonssystemet. Det blir lagd mange kopier av «spike-proteinet». Disse kopiene blir skilt ut av cellene. Immunforsvaret ditt oppdager disse proteinene. Det blir satt i gang en immunreaksjon. Det blir produsert antistoffer mot koronavirus og immunsystemet husker at dette er noe det skal reagere på.

Du er vaksinert.

Novavax med samarbeidspartnere

Novavax forventer resultater tidlig i 2021.

Vaksinen NVX-CoV2373 er basert på det som kalles nanopartikler. Det er mikroskopiske strukturer. Novavax-vaksinen har nanopartikler som i hovedsak er en ekstrakt fra planten Quillaja saponaria. Denne ekstrakten brukes i store deler av verden som et tilsetningsstoff i matvarer, men har også medisinske egenskaper. I tillegg er partiklene i vaksinen bygd opp av kolesterol og fettsyrer. Partiklene bærer også med seg «spike proteinet» fra koronaviruset. Disse spikene er produsert i genmanipulerte gjærceller og blir tilsatt partiklene i produksjonsprosessen.

Det som skjer er følgende:

Vaksinen virker på to måter. Nanopartiklene får immunsystemet ditt til å reagere bedre, og spike-proteinene får immunsystemet til å reagere som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen.

Du er vaksinert.

Moderna

Moderna er godkjent i EU og Norge. Vaksinering med Moderna er i gang i Norge

Vaksinen mRNA-1273 er basert på systemet kroppen din har for å bygge ting. Vaksinen er bare byggeinstruksjoner til cellene. Instruksjonene er basert på de samme kodene som cellene hele tiden bruker til dette formålet. Disse heter mRNA, eller «budbringer ribonukleinsyre».

Det som skjer er følgende:

Du får vaksinen sprøytet inn i kroppen. Informasjonen i vaksinen når fram til maskinene i cellene som bygger proteiner. Disse maskinene bygger kopier av det såkalte «spike-proteinet» fra koronaviruset. Disse proteinene blir skilt ut av cellene og blir oppdaget av immunforsvaret. Immunforsvaret reagerer på samme måte som om ekte koronavirus har kommet inn i kroppen. Det blir produsert antistoffer og immunsystemet husker at koronavirus er noe fremmed som det skal reagere på.

Du er vaksinert.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en liten gruppe unge og friske mennesker for å se om immunforsvaret reagerer. Forskerne undersøker også om den gir kraftige og kanskje farlige bivirkninger. I tillegg blir det ut fra resultatene anslått hvor mye vaksine som bør bli gitt.

I denne fasen blir vaksinen gitt til en større gruppe som er bredere sammensatt. Målet er å finne eventuelle variasjoner i reaksjon fra immunsystemet og mer data om bivirkninger og den mest fornuftige mengden vaksine.

I denne fasen blir det undersøkt om vaksinen gir beskyttelse mot sykdom og om den fører til mer sjeldne bivirkninger. Flere tusen mennesker får vaksinen og flere tusen mennesker får en narre-vaksine. Ingen vet hvem som får hva. Dette er for å sikre gode vitenskapelige data.

Vaksinen er klar for distribusjon

Vaksinen er godkjent for bruk i EU og i Norge.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 18.04.2021
3 306
Smittede siste 7 dager
209
Innlagte
708
Døde
1 025 429
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger