FHI med vaksinebeslutning – her er de mulige utfallene

Folkehelseinstituttet (FHI) skal fredag kunngjøre om Norge skal fortsette å bruke AstraZeneca-vaksinen eller ikke. Det er mange mulige utfall for vaksinens norske skjebne.

Virus Outbreak AstraZeneca

AVKLARING: Mange land har gjenopptatt bruken av AstraZeneca-vaksinen etter at EU ga grønt lys. Fredag blir det klart om Norge gjør det samme.

Foto: Matthias Schrader / AP

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Torsdag 11. mars trakk norske helsemyndigheter i nødbremsen og stanset umiddelbart all bruk av vaksinen..

Bakgrunnen var at man i Danmark hadde gjort det samme etter å ha sett mulige tilfeller av blodpropp hos folk som hadde fått vaksinen.

Det var helt riktig at Norge fulgte etter, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til NRK.

– Det er viktig at man har tid til å tenke seg om i en slik situasjon. Dette var jo en helt ny type bivirkninger, det har ikke vært sett tidligere.

I Norge har man de siste ukene mottatt flere meldinger om dødsfall hos folk som har fått vaksinen, men det er ennå ikke påvist en klar sammenheng med vaksinen.

Flere mulige utfall

Etter å ha gransket rapporter fra ulike land, konkluderte EUs legemiddeltilsyn (EMA) i forrige uke at bruken av vaksinen kan fortsette.

Camilla Stoltenberg

VURDERINGER: FHI-direktør Camilla Stoltenberg har sagt at FHI vurderer en rekke ulike løsninger på situasjonen rundt AstraZeneca-vaksinen.

Foto: Berit Roald / NTB

Til tross for grønt lys fra EU ønsket norske helsemyndigheter mer tid til å bestemme seg. Fredag er FHI altså ventet å konkludere, og det er mange mulige utfall.

Rundt 120.000 personer er vaksinert med første dose av AstraZeneca-vaksinen i Norge.

Disse skulle opprinnelig få dose to etter 12 uker, men det er nå usikkert om de får denne.

Noe av det FHI undersøker er om det kan være mulig å få den andre dosen med en annen type vaksine enn AstraZeneca, har FHI tidligere opplyst til NRK.

Mange land har endt opp med en anbefaling til kun folk over 65 år. FHI-direktør Camilla Stoltenberg har tidligere sagt at det er én av mange potensielle løsninger her.

Dersom FHI forkaster all bruk av vaksinen, vil det likevel være uaktuelt å gi den til frivillige som selv er villige til å ta risikoen, ifølge FHI.

Mette Frederiksen

FORTSETTER PAUSE: I Danmark har man ønsket mer tid til å bestemme seg over hva man skal gjøre med vaksinen.

Foto: Jens Dresling / AP

Mange land har gjenopptatt bruken etter å ha fått tommel opp fra EU. I Norden varierer tilnærmingen blant de ulike landene.

I Sverige og Finland har de besluttet å gi vaksinen til dem over 65 år.

Island har besluttet å gjenoppta vaksineringen for alle aldersgruppene, mens danske myndigheter har ønsket mer tid til å vurdere saken.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg sier at Norge gjør sin egen uavhengige vurdering.

– Men det er klart vi lytter og lærer av hvilke vurderinger de andre landene gjør, og vi har vært i dialog med alle disse landene hele tiden, sier hun til NRK.

– Full tillit

Vaksineprodusenten AstraZeneca ønsker selv ikke å spekulere i hva slags beslutning FHI lander på.

– Vi har full tillit til at FHI gjør en grundig vurdering basert på eksisterende data og lokale forhold, skriver AstraZeneca i en kommentar til NRK.

– Ut over det ønsker vi ikke å spekulere i mulige utfall, skriver vaksineprodusenten videre.

Selskapet har selv avvist at vaksinen deres fører til økt fare for blodpropp. Men de har uttalt at de har forståelse for at det reises spørsmål rundt vaksinen.

Steinar Madsen i Legemiddelverket

IKKE UVANLIG: Det kan ofte hende at man oppdager sjeldne alvorlige bivirkninger selv etter en vaksine er godkjent, sier Steinar Madsen i Legemiddelverket.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Selv om en vaksine er godkjent vil man ofte likevel kunne oppdage nye og sjeldne bivirkninger som ennå ikke er avdekket, sier Madsen i Legemiddelverket.

– Og det er jo det vi har sett her, at det har kommet hendelser som er så sjeldne, heldigvis, at de kunne man ikke greid å oppdage under utprøvingen av vaksinen, sier han.

– Det er derfor vi har det vi kaller legemiddelovervåking. Alle vaksiner blir overvåket hele tiden nettopp for å kunne avsløre slike problemer, sier Madsen.

Vaksineringen dundrer videre

Uavhengig av AstraZeneca-vaksinens norske skjebne, vil ikke nødvendigvis vaksinefremdriften påvirkes i særlig stor grad, ifølge FHI.

Mens vaksinen har vært på vent, har man fortsatt å vaksinere med Pfizer/Biontech og Moderna.

Vaksinering

FREMDRIFT: Over 550.000 nordmenn har fått første vaksinedose. Vaksineringen er ventet å ta seg betraktelig opp den neste måneden.

Foto: Berit Roald / NTB

Vaksinegraden er ventet å øke betraktelig i tiden fremover fordi leveransene etter planen skal oppskaleres.

Den fjerde vaksinen som er godkjent for bruk i Norge, den såkalte Johnson & Johnson-vaksinen, er ennå ikke kommet til Norge.

Men i april starter den å ankomme, og FHI forventer at Norge får nærmere 700.000 doser i juni.

Over 550.000 nordmenn har nå fått første dose av vaksine mot covid-19. Nær 270.000 har fått andre dose.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 15.04.2021
4 031
Smittede siste 7 dager
245
Innlagte
707
Døde
961 631
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste meldinger