FHI-leger ba forskere endre konklusjon i studie om barnesmitte

En gruppe ansatte ved Folkehelseinstituttet ba forskere ved Universitetet i Bergen endre deler av konklusjonen i en studie om barn og koronasmitte. – Jeg ble jo irritert, sier professoren bak studien.

Nina Langeland, forsker

Professor Nina Langeland fikk e-post fra ansatte i FHI der de ba om at hun endret konklusjonen i en studie om barnesmitte.

Foto: Julianne Bråten Mossing / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

I en e-post NRK har fått tilgang til ber FHI-forsker og barnelege Pål Surén om at professorene Nina Langeland og Rebecca Cox ved Universitetet i Bergen endrer deler av konklusjonen i studien:

«Det er mange som allerede har lest preprintet, og formuleringen brukes nå som argument for skolestenging og strengere smitteverntiltak i skolene. Vi oppfordrer dere til å revidere denne setningen.» skrev Surén i e-posten, som også er underskrevet FHI-forskerne Margrethe Greve-Isdahl, Tone B. Johansen, Elisabeth Astrup og Siri Feruglio.

– Nesten uhørt

Langeland sier hun aldri har opplevd noe lignende som e-posten fra de FHI-ansatte.

– Jeg ble jo irritert, sier Langeland, og fortsetter:

Nina Langeland, forsker

IRRITERT: Professor Nina Langeland ved Universitetet i Bergen endret ikke studien som følge av henvendelsen.

Foto: Julianne Bråten Mossing / NRK

– I forskningsverdenen er det nesten uhørt. Man kan diskutere funnene offentlig i tidsskrifter, og det skjedde også her, men å be oss stryke noe er første gang for meg.

Senere i e-postvekslingen gjentar Surén ønsket om at en setning i studiens konklusjon blir endret eller strøket.

«Derfor ville vi foretrukket at denne setningen ikke sto der, eller at den var formulert annerledes», skriver Surén, og begrunner ønsket slik:

«Det er ekstremt høy temperatur rundt temaet nå, og slike setninger blir grepet begjærlig av folk som Jörn Klein, Bodil Håheim og andre deltagere i «alternative ekspertmiljøer», som for tiden er svært aktive. Vi kan komme i en situasjon hvor vi fra FHI må ta offentlig avstand fra formuleringen. Det vil være synd, fordi det vil se ut som vi underkjenner en studie som vi egentlig mener er god og verdifull, og som vi gjerne vil bruke som referanse i andre sammenhenger».

Les hele e-postutvekslingen her .

Langeland understreker at de ikke la vekt på henvendelsen fra Surén og kollegene. Studien ble senere publisert i tidsskriftet Lancet Europe.

Til NRK sier Surén at e-posten ikke var noe forsøk på å påvirke konklusjonene til UiB-forskerne.

pål suren i folkehelseinstituttet

MENTE IKKE Å ROKKE: Barnelege og forsker ved FHI, Pål Surén, sier e-posten ikke var et forsøk på å rokke ved hovedkonklusjonen i studien om barnesmitte.

– Hvis hun (Langeland, red.anm.) opplevde det som uhørt er det beklagelig, men vi mente ikke å rokke ved hovedkonklusjonen i studien, stoppe noe i å bli publisert, eller på annen måte legge hinder i veien for dem, sier Surén.

Han mener det må være greit å gi faglige tilbakemeldinger til en studie publisert som preprint, også på e-post direkte til forskerne.

– Ja. Vi mente det var en feil tolkning, og vi så at den ble brukt på en måte som vi mente artikkelen ikke ga grunnlag for. Det mener vi må være greit å påpeke overfor de som har skrevet artikkelen. Så er det de som har herredømme over hva de vil gjøre med det.

– Men du sier at «vi kan komme i en situasjon der vi som FHI må ta offentlig avstand fra formuleringen. Det vil være synd for det vil fremstå som vi underkjenner en studie vi egentlig mener er god og verdifull». Er ikke det en trussel?

– Nei. Det var en saksopplysning. For vi måtte faktisk si offentlig at vi ikke var enig i den setningen, mente at den var feil, at det var feil tolkning av dataene fra studien viste.

– Ikke i tråd med god skikk

Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på ytringsfrihet i akademia. Etter å ha lest e-post-utvekslingen mellom FHI og Langeland mener hun FHI gikk for langt.

Kjersti Thorbjørnsrud på Institutt for Samfunnsforskning

IKKE I TRÅD MED GOD SKIKK: Forsker Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning reagerer på henvendelsen fra FHI.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Det er selvfølgelig helt åpent å kritisere en annens arbeid. Det er grunnidéen i akademisk frihet at arbeid går videre gjennom kritikk. Men her kommer det et forslag – egentlig en anbefaling om å endre – begrunnet via noen politiske konsekvenser, fra et organ som også er rådgivende for norske helsemyndigheter. Og da begynner det å se i det minste utidig ut, sier Thorbjørnsrud.

– Jeg tenker at å sende en sånn e-post er en uvanlig manøver å gjøre, og kan vel ikke så vidt jeg ser være i tråd med god skikk hvis man ser på prinsippet om akademisk ytringsfrihet.

– Politisk styring av vitenskap

Også en av forskerne som navngis i FHIs e-post reagerer kraftig. Jörn Klein er professor i smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, Jörn Klein.
Foto: Privat

– Det Surén og co. har gjort her, er at de har misbrukt FHIs mektige posisjon i Norge, for å utøve press på en vitenskapelig studie, sier Klein til NRK.

– Det er et angrep på akademisk frihet fra Folkehelseinstituttet.

Klein mener det ikke bare er en enkelt forsker som har forsøkt å utøve et press, men FHI som institusjon.

– Det er institusjonen FHI som utøver press. Det har ikke vitenskapelig standard. Vitenskapelig standard er at man diskuterer resultatene åpent gjennom en vitenskapelig publikasjon og kritiserer konklusjonen, sier Klein.

Han mener e-posten føyer seg inn i det han mener er et mønster, der FHI har latt seg styre av andre ting enn vitenskapelige fakta.

– FHI har opptrådt veldig ideologisk. Det har vi sett i diskusjonen om munnbind og diskusjonen om barn.

– Det har foregått, og det er i mine øyne skremmende.

Stoltenberg beklager

FHI-direktør Camilla Stoltenberg svarer slik på kritikken fra professor Jörn Klein:

Camilla Stoltenberg på en pressekonferanse om koronasituasjonen

BEKLAGER: FHI-direktør Camilla Stoltenberg beklager formuleringene i e-posten på vegne av Folkehelseinstituttet.

Foto: Ali Zare / NTB

– Det er jeg lei for at han oppfatter på den måten. Vi er opptatt av å holde den vitenskapelige uavhengigheten i hevd, og så skal vi gjennom dialog med Jørn Klein og andre vise at det også er slik.

– Han sier dette er en trussel mot akademisk frihet, et skremmende angrep på den vitenskapelige friheten?

– Det er det ikke ment som og jeg skal sørge for at det også blir tydelig fremover i alt vi gjør.

Stoltenberg sier til NRK at hun også beklager formuleringene i e-posten, og at hun har snakket med avsenderne av e-posten i flere omganger.

– Jeg ble klar over denne saken og epostutvekslingen i forrige uke og har hatt samtaler med de medarbeiderne hos oss som har sendt eposter som har blitt oppfattet på den måten.

– Jeg vil beklage at medarbeidere i FHI har uttrykt seg på en måte som andre oppfatter som at de forsøker å påvirke forskning og presentasjon av forskningsresultater hos andre. Når det er sagt så er jeg helt trygg på at det har ikke vært deres hensikt, det er ikke i tråd med våre prinsipper, det finnes ingen virkemidler eller myndighet i FHI til å påvirke på den måten, og vi har slett ikke noe ønske om det, tvert imot, sier Stoltenberg.

– Var det klokt å to ganger i en e-post be forskere i bergen endre konklusjonen i en upublisert studie?

– Det er greit å mene det, men det er viktig å uttrykke det på en måte der det går helt klart frem at man ikke har noen myndighet eller mulighet eller ønske om å påvirke det direkte men gir uttrykk for sitt syn på hvordan dette kan virke, sier Stoltenberg.

– Beklager du at andre har opplevd dette som et press, eller beklager du selve formuleringene?

– Begge deler. Det er ikke ment som et press, det er jeg helt sikker på. Det er også sånn at vi ikke vil, skal, eller kan presse andre. Det er jeg opptatt av skal være tydelig i kommunikasjonen, og ikke bare i våre holdninger, sier Stoltenberg til NRK.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 03.12.2021
20 700
Smittede siste 7 dager
262
Innlagte
1 093
Døde
4 229 770
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger