FHI-app skal lagre info om dine bevegelser i 30 dager

Folkehelseinstituttet bekrefter nå at det jobbes på høygir med smittesporingsappen i samarbeid med Simula og andre samarbeidspartnere.

Håpet er at appen skal kunne bidra til å redusere tiden som brukes på smittesporing, og at det også kan bidra til at samfunnet skal kunne åpne opp igjen.

Appen vil være frivillig å installere, og vil da samle inn bevegelsene til mobilbrukeren til en sentral database.

– Når appen er installert vil den samle data ved hjelp av GPS og Bluetooth. Dataene blir så kryptert og lagres i en egen sikker skyløsning. Dersom en bruker blir konstatert smittet med viruset, vil det være mulig å spore de telefonene som har vært i nærkontakt med den smittedes de siste 14 dagene, skriver Simula som lager appen på sine nettsider.

Denne sporingen og beregningen skal gjøres i datasystemene til myndighetene.

Planen er så at de skal kunne sende ut et varsel til andre app-brukere som har vært nært den smittede slik at de skal kunne gå i karantene.

– Det sendes ut beskjed til de berørte telefonene fra helsemyndighetene, slik at eierne kan ta de nødvendige forholdsregler, skriver Simula.

Bruken av en slik app til smittesporing skal reguleres i en egen forskrift – «Forskrift om digital smittesporing og epidemikontroll i anledning utbrudd av Covid-19» – ifølge opplysninger som er lagt ut fra regjeringens statsråd i dag

Datatilsynet: – Viktig med full åpenhet

Folkehelseinstituttet opplyser at de har hatt et spesielt fokus på personvern og datasikkerhet.

– Vi vil understreke at dette vil være et utprøvende arbeid. Mange land ser nå på det samme som oss her i Norge. Vi tenker at i denne situasjonen så kan vi ikke la være å prøve, og dette vil være ett av flere ulike tiltak som kan støtte smitteoppsporingen, sier Gun Peggy Knudsen, områdedirektør for helsedata og digitalisering i Folkehelseinstituttet.

Datatilsynet opplyser til NRK at de har kommet med innspill underveis, og at de nå er opptatte av at smittesporingen kan redde liv, men også må gjøres innenfor personvernet.

– Dette vil være krevende fra et personvern-ståsted. Da mener vi det er viktig at det er full åpenhet om hvilke data som samles inn, om hva de skal brukes til og ikke minst at det er helt frivillig å laste ned denne appen for folk som ønsker å gjøre det, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til NRK.

Thon sier at det er første gang en pandemi foregår samtidig som teknologien er kommet så langt som nå – med mulighet for massesporing, bruk av maskinlæring og automatiserte prosesser. Under svineinfluensaen var ikke alle disse teknologiene kommet like langt.

– Vi er også usikre på hvor langt man skal la det gå i å tillate bruk av persondata i en slik situasjon som vi er i nå. Vi vurderer fortløpende tiltakene som skal hindre spredning og redde liv. Vår konklusjon så langt før appen er helt ferdig er at dette kan være nyttig, men at det er viktig å ramme bruken veldig godt inn og gi god informasjon til alle som velger å bruke den, sier Thon.

– Vil dere fortsette å følge med på at de her ikke går over grensen, og f.eks. bruker dataene til noe annet?

– Vi har gitt råd underveis når de utvikler. Så vil vi ha dialog videre, og vi vil selvfølgelig følge nøye med på hvordan det blir brukt, hvor lenge appen eksisterer og at dataene slettes og/eller anonymiseres når de ikke trengs mer, sier Datatilsyn-direktøren.

FHI opplyser at dataene som samles inn vil bli lagret med alle detaljene av hvor brukerne har beveget seg, og hvem de har møtt i 30 dager.

Deretter vil detaljene slettes, men mer overordnet statistikk som ikke kan knyttes til enkeltpersoner kan så lagres lenger.

– Det vil fortløpende hentes ut anonymiserte og aggregerte data som kan tas vare på og benyttes til forskning. Det skal ikke være mulig å identifisere enkeltpersoner i disse. Hensikten med disse dataene er å få svar på utviklingen av den pågående epidemien og å være bedre forberedt på en nye pandemier i fremtiden, skriver apputviklerne.

NRK har tidligere skrevet om hvordan det ble planlagt en app, og at vi kunne se hvordan de skulle gjøre nettverksanalyser av hvem som møtte hverandre.

Dette kunne blant annet sees i kode som Simula hadde lagt ut på Github.

– Hva med koden som ble funnet av NRK?
– Dette prosjektet har holdt veldig stor hastighet, og slik hastighet øker sannsynligheten for å gjøre feil. En feil er allerede godt kjent gjennom NRK, som hadde funnet en tidlig versjon av en liten del av koden på en åpen Github-konto. Dette er beklagelig, og vi kan heller ikke garantere at prosessen fremover blir feilfri. Piet Hein skrev treffende: Err and err and err again, but less and less and less. Det er sånn utvikling av programvare er. Vi regner med at systemet vil inneholde noen feil og at det må vedlikeholdes og forbedres kontinuerlig, skriver Simula.

IKT-Norge: Høres ut som de vil hele befolkningen skal bidra i digital dugnad

NRK har snakket med IKT-Norges strategidirektør om den nye informasjonen om FHIs app.

– Det høres ut som de ønsker at nærmest hele Norge skal laste ned denne appen og bidra i en digital smittesporingsdugnad, sier Fredrik Syversen i IKT-Norge til NRK.

Han forteller at det er vanskelige avveininger.

Samtidig er teknologien der, og da ønsker man å bruke den.

– Norge har i beredskapssammenheng vært veldig opptatt av dataangrep når det handler om teknologi. Det har dog vært veldig lite planer for å bruke digital infrastruktur når en krise inntreffer, sier han.

– Men må man samle all denne informasjonen i en stor sentral base for å kunne spore smitte?

– Her har de nok tenkt på personvernhensyn. De vil ha informasjonen i en base som de selv kontrollerer hos myndighetene. Da har de tatt det valget og sagt at det er bedre å ta den belastningen enn at de må dele info ut om smittede, sier IKT-Norge strategidirektøren.

– Tror du at de vil få tillit nok i befolkningen til at folk laster ned og bruker denne appen?

– Ja, jeg tror egentlig det for folk vil bidra i dugnaden. Og de er avhengige av at veldig mange laster appen, sier Syversen.

Personvern-ekspert: – Uklart hvordan de skal anonymisere for forskning

Heidi Beate Bentzen, som forsker på personvern og helserett, sier det er bra at det ble frivillig å bruke appen både for folk flest og de som er smittet.

– Frivillighet er positivt fordi folk da selv kan avgjøre om de ønsker å bli sporet. Dersom dette i stedet skulle ha gjeldt alle, ville lovhjemmel vært påkrevet, og kravene til inngrep i menneskeretten til privatliv måtte vært oppfylt, sier Bentzen til NRK.

Hun forteller at de forsøkte seg på å innføre en lov som innebar tvungen sporing i Frankrike, men at parlamentet da stemte ned hele planen.

Bentzen som er jurist og stipendiat ved Senter for medisinsk etikk og Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, følger tett med på hva som skjer i skjæringen mellom helsearbeid og juss.

Derfor synes hun det er betryggende at det gjøres vurderinger av personvernet sammen med Datatilsynet.

Likevel mener hun det fortsatt er noen smertepunkter som er litt uavklarte – blant annet formålet med innsamlingen av data fra brukerne av appen.

– Det oppgis at dataene til smittesporing vil bli slettet etter 30 dager, mens anonymiserte data til forskning vil bli lagret lenger. Det er uklart for meg hvordan man skal anonymisere geolokalisasjonsdataene, og om disse datene overhodet lar seg anonymisere i henhold til de strenge kravene til anonymisering som følger av personvernreglene, sier Bentzen.

Hun er også opptatt av at det må komme en uomtvistelig lovnad om at politiet ikke skal kunne få noe fra sporingen.

– Det er betryggende å se at appen ikke skal ha «direkte kobling til politiet», og jeg håper at det også spesifiseres at data ikke under noen omstendigheter vil bli utlevert til politiet eller andre tredjepartsaktører, sier forskeren.