Hopp til innhold

Festet kamera på syvåringer i butikk

Sukkerholdige varer rettet mot barn er ofte plassert på de laveste hyllene, viser en ny studie. En forsker plasserte hodekamera på syvåringer og mener videofunnene er overraskende.

FORSKER: Thea Grav Rosenberg viser frem en av videoene fra undersøkelsen.

Før forsker Thea Grav Rosenberg sendte foreldrene og barna - med kamera på hodet - i dagligvarebutikken, kartla hun varer med illustrasjoner rettet mot barn.

Ifølge studien «Barns reaksjoner på markedsføring i butikk» inneholder over halvparten av disse varene mer sukker enn Verdens helseorganisasjon anbefaler. Jo flere tegneserier, figurer og rebuser på pakken, jo høyere sukkerinnhold.

Griper varene

Flesteparten av varene er også plassert på de laveste hyllene i dagligvarebutikken.

– Noe av det vi ble mest overrasket over i denne studien, var at barn også ser varer på øverste hylle, sier forsker Thea Grav Rosenberg ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, ved OsloMet.

Dermed skulle man tro at hylleplassering betydde mindre.

– Det har likevel betydning hvor produktet er plassert. For når de står plassert nede, så kan barn gripe, snu varen rundt og kommunisere med merkevarenes maskoter, spill og rebuser uten at foreldrene trenger å ta det ned, sier forskeren.

Illustrasjonsbilde av metoden SIFO brukte da de utstyrte barn på syv år med kamera i undersøkelsen.

HODEKAMERA: Illustrasjonsbilde av metoden SIFO brukte da de utstyrte barn på syv år med kamera i undersøkelsen.

Foto: SIFO

I studien har hun vært opptatt av å se markedsføringen med barns øyne, fordi hun mener det er gjort lite forskning om hvordan barn opplever markedsføring i deres hverdagsliv.

– For å undersøke hvordan en syvåring opplever markedsføringen, festet vi et lite kamera på barnets hode mens de handlet med foreldrene i en dagligvarebutikk.

Vil ha strengere regler

Dette gjorde SIFO-forskeren med elleve barn i den kvalitative studien der hun i etterkant også intervjuet barna mens de gikk i butikken. Videoene og samtalene med barna viser at barna får en helt annen interaksjon med varene som er plassert lavt.

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

KRITISK: Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Foto: Ola Mjaaland / NRK

Forbrukerrådet sier vi har et økende overvektsproblem blant barn og unge og mener undersøkelsem viser at reguleringen må bli strengere:

– Bransjen plasserer systematisk produktene i gripehøyde for barn, og produktene har farger og figurer som gjør at barn ønsker de usunne produktene. Det er en markedsføring som ikke er bra, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.

Dagligvarebutikkene er ikke enige. De sier til NRK at de ikke vil selge mer sukkerholdige varer til barn.

Direktør Dagligvare VIRKE, Ingvild Størksen

FORSVARER BUTIKKENE: Ingvill Størksen, direktør i Virke dagligvare, sier butikkene jobber bevisst med det motsatte - å senke salget av sukker.

Foto: Virke

– Butikkene jobber jo bevisst med det motsatte, nettopp med å senke salget av sukker og øke salget av frukt og grønt. Nettopp derfor er det at frukt og grønt alltid er det første man kommer inn til i butikken, sier Ingvill Størksen, direktør i Virke dagligvare.

– Ikke forbudt, men...

Forbrukertilsynet sier det finnes reguleringer for markedsføring mot barn, men ikke hvor varene er plassert i en butikk. Det er heller ikke forbudt å rette reklame mot barn.

Elisabeth Lier Haugseth

FORBRUKERTILSYNET: Direktør Elisabeth Haugseth i Forbrukertilsynet sier at det i dag ikke er noe regulering om hvor varer rettet mot barn er plasert i butikken.

Foto: Forbrukertilsynet

– Det vil ikke være forbudt med fristende emballasje. Men det er begrensninger fordi vi må være klar over at barn er særlig sårbare og ikke har den samme kritiske sansen som voksne. En må ta hensyn til barns sårbarhet, står det i markedsføringsloven, sier forbrukerombud Elisabeth Haugseth.

En direkte kjøpsoppfordring til barn vil være forbudt hvis den, satt på spissen, sier «Hei barn! Kjøp denne!», ifølge Haugseth. Hun ser likevel bekymringen hos Forbrukerrådet.

– Produsentene som lager kartongene har gjerne en avtale med butikkene. Og i kombinasjon frister dette barn, slik at det vil kunne være et spørsmål opp mot markedsføringsloven, sier Haugseth i Forbrukerombudet.

– Barn tror på bildene

Et annet funn i undersøkelsen er at barna er svært tillitsfulle til det de ser på kartongen.

– Hvis det bare er bilde av blåbær på yoghurten så tror barn at den yoghurten bare inneholder blåbær og ikke sukker fordi det ikke er bilde av det, sier forsker Grav Rosenberg.

Studien er publisert i boka Markedsføring og forbrukerne – samfunnsvitenskapelige blikk.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger