Fengselsbetjenter må «smittevaske» cellene: – Ikke en holdbar situasjon

– Vi har tatt opp en sak med Kriminalomsorgsdirektoratet, hvor vi har behov for en avklaring når det gjelder smittevask. Hvem skal utføre det, er det gode nok rutiner for dem som utfører oppgaven og ikke minst opplæring, sier Asle Aase.

Han er forbundsleder i Norsk fengsel- og friomsorgsforbund (NFF). Rett over nyttår sendte han av gårde et brev til Kriminalomsorgsdirektoratet.

Tittelen på brevet er: Smittevask i kriminalomsorgen – uavklarte problemstillinger.

Han har selv vasket flere celler, blant annet i Ila fengsel. Vi hadde ikke noe alternativ, det var bare å kle på seg og spyle, forteller Aase. Det kunne være at en innsatt hadde kuttet seg og eller urinert i cellene. Da er det ikke bare å hente vaskefilla, sier Aase.

– Fengselsbetjentene skal ivareta sikkerheten i fengsel, jobbe opp mot innsatte, drive innholdsarbeid og rehabilitere innsatte. De bør bruke sine utdanning energi der, ikke på å vaske celler. Der må man bruke de som har kvalifikasjoner og kompetanse på det, legger Aase til.

Fri fagbevegelse har tidligere omtalt saken.

Pandemien aktualiserte problemstillingen

I dag gjennomføres vasken i norske fengsler av ansatte og innsatte. For sistnevnte er del som del av arbeidsdriften i fengslene. De blir satt til å gjøre oppgaver for å fylle hverdagen.

Men spørsmålet er om de har den nødvendige kompetansen?

Nei, mener Aase.

– Det er rett og slett ikke en holdbar situasjon.

– Vi er opptatt av å hindre at folk blir smittet. Det er et viktig tiltak for innsatte å ha cellevask som en del av arbeidet sitt, og vi er opptatt av at det skal videreføres, men dette med opplæring er en utfordring. De som utfører vasken må ha kompetanse fordi rengjøring er et fag.

Tillitsvalgte er bekymret for ansatte

Forbundet mener dette er en viktig sak som må prioriteres, og skriver i brevet til KDI at pandemien har aktualisert denne saken særskilt.

Det fremgår også av brevet at det er nødvendig å diskutere kompetansekrav til de som utfører vasken og hvordan smittevask skal organiseres.

Saken ble først tatt opp i mai og deretter purret i desember. Nå ber fengselsbetjentene at de blir kalt inn til et møte om saken.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra tillitsvalgte som er bekymret for at ansatte skal gjøre vasken pga. fare for smitte og smittevern. Vi har diskutert om de som gjennomfører vasken skal kompenseres for det, sier Aase.

– Vi er opptatt av å få de rette menneske inn til å gjøre jobben og det er derfor vi har tatt opp denne saken med direktoratet. Bør man vurdere å ansette egne renholdere, som skal ha ansvaret samt. gi innsatte opplæring slik at de kan gjennomføre en tilfredsstillende vask av en covid-19-infisert celle, spør forbundslederen.

Lover å gi opplæring, men ingen egne ansatte for renhold

NRK har sendt en forespørsel til KDI og bedt om en oversikt over retningslinjer for smittevask, vask av blodsøl og annet biologisk materiale i norske fengsler.

Assisterende direktør Jan-Erik Sandlie skriver i en uttalelse til NRK at de nå skal etablere opplæring for ansatte uten fagbrev i renholdsarbeid. Det vil gjelde de som skal gjennomføre eller lede andre i smitte- og renholdsarbeid.

Det tilsvarende gjelder for innsatte som nå skal få den nødvendige kompetansen til å gjennomføre en vask.

– Godt renhold er viktig i fengslene, noe som er blitt svært aktualisert av koronapandemien. Rutiner og innsatsen i forhold til renhold er også forsterket som følge av pandemien, og hvor kriminalomsorgen i 2020 har benyttet et vesentlig beløp til å anskaffe smittevernutstyr som skal benyttes ved renhold av kroppsvæsker som blod, urin og avføring ved for eksempel renhold av celler, skriver Sandlie.

Men det blir ingen egne ansatte renholdere i norske fengsler, ifølge KDI. De mener det ikke er hensiktsmessig.

– Kriminalomsorgens fengsler er svært ulike, og spenner fra små enheter som for eksempel Larvik fengsel med 16 plasser og opp til store anlegg som Ullersmo som har 286 fengselsplasser ved en lokasjon. Måten å løse renholdsoppgavene på må derfor løses på den måten som er hensiktsmessig ved det enkelte anlegg.