– Hei, kan du putte denne pinnen i munnen, spør Håvard Furuhaugen, avdelingsingeniør i Folkehelseinstituttet.
Han står ved E18 i Vestfold og snakker med bilister på vei nordover en sein kveld. En av dem er Gunn Knutsen, sjåfør og trafikklærer. Hun putter pinnen med en avlang, tynn svamp inn i munnen. Testen er frivillig, men den kan avsløre om hun har forbudte stoffer i blodet.
– Det er bra de undersøker, sier Gunn Knutsen til NRK. Selv om hun kjører ofte på strekningen mellom Tønsberg og Drammen er det første gang hun blir stoppet i kontroll.
– Jeg synes politiet bør ha flere ruskontroller, sier hun.
Fem tusen bilførere blir på ulike tider av døgnet bedt om spyttprøve for å avsløre ulovlige stoffer. Her like nord for Hanekleivtunnelen på E18 i Vestfold.
Foto: Kjartan Rørslett / NRKFlere i narkorus
Flere bilister blir nå tatt for kjøring i narkorus enn før. Samtidig er det de siste årene kommet faste straffegrenser for 28 andre stoffer enn alkohol.
– Vi vil undersøke bilførere i helt vanlig trafikk for å finne ut om det faktisk er flere som kjører med forbudte stoffer i blodet, eller om det bare er politiet som er blitt bedre til å avsløre dem, sier Furuhaugen.
– Men prøven er frivillig; de som vet de har stoffer i blodet vil kanskje takke nei til å avgi spyttprøve?
– Selvfølgelig er det en risiko for at noen som føler de har noe å skjule ikke vil delta. Det er en svakhet vi bare må ta hensyn til. Det kan altså være mer ruskjøring enn vi finner ut av.
Risikerer ikke straff
I løpet av ett år skal 5000 bilister testes for narkokjøring på dennne måten. De som avgir spyttprøve til forskerne, risikerer ingen straff, selv om de har forbudte stoffer i blodet.
– Prøven er helt anonym, vi spør ikke om navn og får heller ikke svar på prøven med en gang. Om vi skulle ønske det, er det i praksis umulig for oss å gå tilbake å finne den som avla en bestemt spyttprøve som inneholder ulovlige stoffer, sier Furuhaugen.
Vi er blitt mer obs på kjøring i narkorus, sier politibetjent Bjørn Arvidsson i Utrykningspolitiet.
Foto: Kjartan Rørslett / NRK– Vi er blitt mer oppmerksomme på andre stoffer enn alkohol. Vi ser etter tegn og symptomer, ser på øynene og leser kroppsspråket sier politibetjent Bjørn Arvidsson i UP.
– Vi ser veldig mye på øynene og på måten de snakker på. Ofte går det veldig sakte med snakkingen hvis de er rusa, supplerer UP-kollega Helle Hansen.
Først i løpet av neste år kan Folkehelseinstituttets analyser av «veikantundersøkelsen» være klare.
