Hopp til innhold

Fem professorer går ut mot formuesskatt-rapport

NRK har spurt en rekke av landets ledende økonomer om den kontroversielle formuesskatt-rapporten. Fem professorer melder seg nå på i debatten, og kritiserer metodene som er brukt.

NHOs årskonferanse 9. januar 2018.

NHH-professoren Katrine Vellesen Løken er blant kritikerne av rapporten. Hun mener metoden som forskerne har valgt, er så ullen at det er vanskelig å vite om det er påvist en årsakssammenheng.

Foto: Vidar Ruud / NTB

En forsker mener metodene er grumsete. En annen lover å spise hatten sin om rapporten blir anerkjent i et topp fem-tidsskrift.

Hvordan kan forskning om formueskatt skape så mye støy?

NRK har spurt flere økonomer med bakgrunn i empirisk analyse om høstens store strid.

Fem av dem uttaler seg åpent i denne saken, hvor de kritiserer metodevalget til forskerne.

NRK har også vært i kontakt med ytterligere fem forskere, som ikke ønsker å uttale seg.

Regjeringen ba om rapporten for å «bidra til en mer empirisk og faglig fundert debatt om formuesskatten».

Men ingen hadde sett for seg at forskningen ville utløse en brennhet debatt om noe helt annet enn formuesskatten.

Les rapporten: «Skader formuesskatten norske arbeidsplasser?»

Kjetil Storesletten, professor ved UIO

STARTET DEBATTEN: Økonomiprofessor ved UiO, Kjetil Storesletten.

Foto: Johan B. Sættem

Forskning på anbud

Først litt om bakgrunnen for debatten. Formuesskatten er nemlig én av kampene som skarpest skiller høyre fra venstre i norsk politikk.

Høyresiden mener regjeringen hjelper folk i jobb når skatten kuttes, mens venstresiden ser rødt når «rikingskatten» går ned. De vil se forskning som viser at skatten rammer jobbene til folk.

I fjor høst tok regjeringen opposisjonen på ordet, og la ut et formuesskatt-oppdrag på anbud.

Forskerne med best kompetanse og forståelse skulle få oppdraget, mens pris var mindre viktig, ifølge konkurransegrunnlaget, som NRK har fått innsyn i.

Prislappen var på 900.000 kroner.

Knut Røed

Knut Røed er en av forskerne bak den omstridte rapporten.

Foto: NRK

NMBU-stipendiat Marie Bjørneby ved Skatteforsk og seniorforskerne Knut Røed (over) og Simen Markussen ved Frisch-senteret, vant anbudet.

Flere av økonomene NRK har snakket med, fremhever at Røed, Bjørneby og Markussen er svært kompentente forskere, og at forskningen derfor tas på alvor.

Og i oktober kom konklusjonen: Små og mellomstore bedrifter gir ansatte litt mer i lønn når formuesskatten øker. Forskerne sier at formuesskatten øker sysselsettingen.

– Jeg fikk hakeslepp

SV, Ap og Rødt var raskt ute med å slå fast at funnene spenner beina under argumentene imot formuesskatt.

Høyre viste til kritikerne av rapporten.

To av kritikerne som Høyre pekte på, er økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved UiO og økonomiprofessor Torfinn Harding ved UiS.

Da Røed fortalte at formuesskatt gir økt sysselsetting i Politisk kvarter 6. oktober, trodde ikke Storesletten hva han hørte.

Debatt om formueskatt-rapport på Politisk kvarter

6. Oktober var det debatt om formueskatt-rapporten i Politisk kvarter

– Jeg fikk hakeslepp. Jeg reagerte mest på at funnene ble solgt inn som en årsakssammenheng. Da tenkte jeg at dette er ikke bra. De har ikke dekning for påstandene. Jeg tenkte at dette er et godt tidspunkt for å ta en metodedebatt i Norge, sier han til NRK i dag.

Siden har en hissig debatt gått for åpen skue i DN. Forskerne bak rapporten mener Storesletten og Harding bruker professortitlene til å undergrave forskningen.

Dette er kritikken

NRK har snakket med UiO-professor Karen Helene Ulltveit-Moe, økonomiprofessor Magne Mogstad ved University of Chicago, NHH-professorene Katrine Vellesen Løken og Kjell Gunnar Salvanes, og professor i økonometri ved BI, Jon Fiva.

Alle har erfaring med empirisk analyse, og kommer med følgende faglige innvendinger som støtter poengene til Storesletten og Harding:

  • Overordnet tviler økonomene på om rapporten har klart å overbevise om at formuesskatten ga økt sysselsetting.
  • Økonomene mener funnene i rapporten i verste fall kan være tilfeldige utslag som har ingenting med skatteendringene å gjøre.

Men samtidig har forskerne bak rapporten brukt kontrollgrupper og avanserte metoder for å luke ut tilfeldige utslag, nettopp for å vise at det er en årsakssammenheng.

Så hva er det kritikerne mener er problemet? Det kan litt forenklet deles i to kategorier:

1. Fungerer kontrollgruppen?

For det første mener kritikerne at forskerne ikke har tatt nok høyde for at kontrollgruppen er forskjellig fra gruppen som forskerne testet skatteendringene på.

De mener altså at forskerne har sammenlignet epler og pærer.

Mogstad forsker ved ett av de høyest rangerte økonomifaglige miljøene i verden. Han har lest artikkelen og fulgt debatten fra andre siden av Atlanteren.

Han utdyper hvordan han mener forskerne trår feil:

– Røed og co deler firmaer inn i ulike grupper. Det er behandlingsgrupper av bedrifter som blir påvirket av skatteendringene, og kontrollgrupper av bedrifter som i liten eller ingen grad blir direkte påvirket. Gruppene er bestemt på bakgrunn av den initielle størrelsen og sammensetningen av formuesporteføljen til bedriftseierne, målt i forkant av skatteendringene. Med andre ord, gruppene er naturligvis ikke direkte sammenlignbare, skriver han i en e-post til NRK.

– Håpet er at hvis man ser på endringer over tid, så blir gruppene sammenlignbare.

Vellesen Løken støtter kritikken.

Hun mener metoden som forskerne har valgt, er så ullen at det er vanskelig å vite om det er påvist en årsakssammenheng.

– Det er en grumsete metode som er vanskelig å stole på resultatet til, sier hun.

2. Stemmer antagelsen?

Et annet stort spørsmål, er om antagelsen til forskerne holder vann.

Hvis ikke antagelsen stemmer, må forskerne bruke flere verktøy for å renske tallene for tilfeldige forskjeller som kan ha farget resultatet.

Mogstad viser til at forskerne er avhengig av en antagelse. Den går ut på at sammenhengen mellom bedriftenes formue, sysselsetting og investeringer, målt i forkant av skatteendringene, ikke ville ha blitt endret hvis det ikke var for endringene i formuesskatten.

– Røed og co setter sin lit til at denne antakelsen holder. Storesletten og Harding er skeptiske. Jeg deler skepsisen, og er ganske overbevist om at argumentene til Røed og co neppe kommer til å overbevise fagfeller i anerkjente internasjonale tidsskrift.

Professor i økonometri ved BI, Jon Fiva, påpeker at det alltid kan diskuteres om antagelser i studier holder mål.

– Her synes jeg det ikke var veldig lett å se gjennom, selv for meg som underviser i økonometri, hvilken forutsetning man lever av. Det var ikke veldig gjennomsiktig, sier han.

Svarer på kritikken

Forfatterne bak rapporten svarer overordnet at de mener kritikken bommer. Samtidig erkjenner de at de vil gjøre mer for å teste modellens sårbarhet og forklare bedre hvordan de har gått fram.

Røed, Bjørneby og Markussen sier videre at det ikke er riktig at antagelsen er at eiere og bedrifter ville oppført seg likt, om det ikke var for skatteendringene.

– Vår metode bygger i stedet på en antagelse om at disse ulikhetene ikke blir systematisk større eller mindre akkurat i de årene skatteendringene trer i kraft, skriver artikkelforfatterne i en e-post til NRK.

Forslag til løsning

Kritikerne foreslår flere løsninger for å styrke argumentene for at det er formueskatten som har gitt økt sysselsetting, og at antagelsen stemmer.

Forskerne kunne vist utviklingen før endringene i skattereformen kom inn i bildet, mener kritikerne.

– Man kan gjøre placebo-sjekker ved å se på situasjonen for eksempel året før skattereformen treffer, sier Fiva.

Løken viser også til at det er viktig å være åpen om hvordan utviklingen var i forkant, i tilfelle det er støy i tallene.

– Hvis du skal tro på resultater, må du overbevise om at de faktisk er drevet av formuesskatten, og ikke andre ting, sier Vellesen Løken.

Kjell Salvanes, NHH

Salvanes ved NHH etterlyser tall fra forskerne som viser at bedriftene som sammenlignes, er like og hadde lik utvikling før endringene i formuesskatten kom.

Foto: Eivind Senneset / Eivind Senneset

Salvanes ved NHH etterlyser tall fra forskerne som viser at bedriftene som sammenlignes, er like og hadde lik utvikling før endringene i formuesskatten kom.

– Det kan godt være at det er årsakssammenheng, men da må de vise det. Det viktigste er å få på plass om det finnes noe effekt i det hele tatt. Da må de vise tallene sine, og vise de parallelle trendene og endringene. Det vil si for bedrifter som blir påvirket mye og lite av skatteendringene, sier han til NRK, og fortsetter:

– Skal man påvise noe annet enn trenden, er kravet at du viser trendene før påvirkningen. Det er åpenbart, sier Salvanes.

Dette svarer forskerne

Artikkelforfatterne svarer at antagelsen ikke lett kan testes ved å vise utviklingen før skatteendringene slo til.

– I analysen vår har vi derfor valgt å teste dette på andre måter, blant annet ved å sjekke om resultatene endres når vi kontrollerer for ulike tidsvarierende forhold knyttet til, for eksempel næringsspesifikke konjunkturmønstre, skriver Røed, Bjørnebye og Markussen i en e-post.

De svarer videre at de er enige i at det kan gjøres enda mer for å teste modellens sårbarhet, og i hvilken grad antagelsene bak modellen er oppfylt.

– Det kommer vi også til å gjøre. Vi er også enige i at vår analyse ikke er så gjennomsiktig som en standard såkalt forskjell-i-forskjeller-analyse. Til gjengjeld er den godt egnet for å studere de mange skatteendringene som faktisk har funnet sted, ved å utnytte informasjonen i disse på en god måte som kan den gi grunnlag for å identifisere effekter det ville være vanskelig å oppdage med en mer standard metode.

De vil også forklare hvordan de har gått frem i studien.

– At en metode er komplisert og vanskelig å trenge inn i bør ikke isolert sett være et argument mot å bruke den. Det er imidlertid mulig vi ikke har forklart modellen vår godt nok – noe som ser ut til å ha gitt opphav til en del misforståelser om hva vi gjør og ikke gjør.

Kritiserer debatten

NHH-professor Jarle Møen mener studien kunne blitt styrket hvis forskerne hadde gjort tilleggsanalyser med enklere metoder og drøfter forutsetningene sine grundigere.

– Prinsipielt sett kan du alltid reise denne type innvendinger. Det er en naturlig diskusjon å ta, men ikke med den tonen vi har sett i media, sier han til NRK.

Storesletten utløste en temperaturfylt debatt om akademisk redelighet da han skrev i DN at det er ingen grunn til å tro på studien.

Han sa i Politisk kvarter 12. oktober at studien er så metodisk svak at han vil spise luen sin om den blir publisert i et topp fem rangert tidsskrift.

NHH-professor Guttorm Schjeldrup ønsker at flere forskere som er spesialister på metodikken, deltar i det offentlige ordskiftet om studien.

Men også han reagerer på selve uttalelsen fra Storesletten.

– Alle vet at en slik studie er for smal til å bli publisert i disse amerikanske tidsskriftene. Studien kan likevel bli publisert i et anerkjent tidsskrift. Poenget er at vi ikke er tjent med slike trumpske ytringer, fordi de er villedende om kvaliteten på forskningen og bidrar til å svekke tilliten til forskning generelt, sier han til NRK.

Flere av økonomene som NRK har snakket med, minner om at det er vanlig at forskning utløser debatt om metode før arbeidet blir publisert.

– Det er disse rundene som både bidrar til kvalitetssikring og samtidig bringer forskningen fremover, sier Ulltveit-Moe.

Karen Helene Ulltveit-Moe

UiO-professor Karen Helene Ulltveit-Moe er kritisk til rapporten, men minner om at det er vanlig at forskning utløser debatt om metode før arbeidet blir publisert.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Flere forteller også at det er vanskelig å forske på formuesskatt.

– Det er stor politisk interesse for å forstå konsekvensene av beskatning av formue. Her har flinke empiriske mikroøkonomer gått løs på problemstillingen. De har forsøkt å gi et så godt svar som mulig basert på de data vi har tilgjengelig. Det må vi applaudere, sier Fiva.

– Samtidig er det vanskelig å finne et forskningsdesign som gir et troverdig svar på dette forskningsspørsmålet. Derfor er det viktig å ha en debatt om metoden.

Studien er nå sendt til fagfellevurdering med sikte på å bli publisert i et tidsskrift.

AKTUELT NÅ