De norske F16-flyene hadde vært ute på øvingsoppdrag fra basen sin i Bodø, da det nesten gikk galt 4. august i fjor . Totalt seks fly hadde dratt ut fra jagerflybasen i Bodø for å trene på ulike oppgaver.
Flyene var delt i to formasjoner på tre fly hver, og de skulle i utgangspunktet trene i to forskjellige områder. Etter å ha gjennomført hovedtreningen var noen av flyene på vei tilbake for å lande.
Fem av flyene møttes da helt uventet nede i den trange Trollfjorden i Hadsel kommune i Vesterålen. Avstanden mellom flyene var på det minste 30-40 meter, og det var like før det skjedde en katastrofal kollisjon.
– Dette var en veldig alvorlig situasjon. Katastrofepotensialet var absolutt til stede, sier flytryggingsinspektør Rune Støtvig i Luftforsvaret til NRK.
Han leder arbeidet med trygghet for alt som skjer i lufta i regi av Forsvaret, og det er hans avdeling innenfor Luftforsvaret som har gransket hendelsen i ettertid.
Undersøkelsene har vist at det var svært nære på at fly og piloter ble involvert i en alvorlig ulykke. Noe som ville ha ødelagt et godt rulleblad for Luftforsvaret de senere årene. Det er over 15 år siden noen mistet livet i norsk militær luftfart og over 10 år siden en flymaskin styrtet, men i august i fjor var det svært nære på.
– De møttes i Trollfjorden, og passerte hverandre med en avstand som var ned mot 30-40 meter, uten at de så hverandre på forhånd. De hadde ikke mulighet til å manøvrere unna på grunn av naturen rundt i fjorden, sier Støtvig om hvordan det må ha vært å oppleve hendelsen for pilotene som satt i F-16-flyene.
– Ingen av dem trodde de skulle møtes der
Forsvaret satte en undersøkelsesoffiser til å gjennomgå hendelsen med mål om å klarlegge hva som faktisk hadde skjedd. I den korte offentlige utgaven av rapporten beskriver Forsvarets granskning at de fem jagerflyene ikke hadde noen kunnskap om at de skulle til samme sted på samme tid.
– Formasjonslederne visste av ulike årsaker ikke nøyaktig hva den andre formasjonen hadde til hensikt å gjøre etter endt primæroppdrag, og ingen av formasjonene trodde at den andre skulle fly lavt på samme sted til samme tid, skriver undersøkelsesoffiseren.
Flyene møttes i lav høyde, og fløy mot hverandre i en hastighet på rundt 800 km/t.
Hendelsen skjedde i Trollfjorden i Nordland som kanskje er mest kjent for den dramatiske naturen og det trange innløpet. Hurtigruten tar ofte turen inn i den trange fjorden for å vise frem den nordnorske naturen til turistene, og da NRK filmet strekket var det blant de mest sette bitene av turen.
Se: Hurtigruten minutt for minutt - i Trollfjorden
Minsk høyden!
Men at det er naturskjønt og at fjorden er trang er slett ikke noen fordel for jagerflygere, og i alle fall ikke når de skal unngå å kollidere i lufta. Flytryggingsinspektøren i Forsvaret forteller til NRK at det ville vært nesten umulig å manøvrere unna hvis flyene hadde hatt kollisjonskurs, og at de heller ikke nødvendigvis hadde rukket å reagere.
– To flymaskiner som beveger seg mot hverandre i en hastighet på 800 km/t, og med en avstand på under 100 meter utgjør under et sekund. Når man opererer i trange fjorder er det utfordrende å se. Så det kunne absolutt skjedd en katastrofe, sier Rune Støtvig.
I videoen fra hendelsen som NRK har fått tilgang til ser man hvor raskt det gikk.
Videoen viser sikten ut av et av F-16-flyene, og kameraet som tok opp under øvelsesflygningen fikk så vidt fanget den andre jagerflyformasjonen som raser forbi.
På radiosambandet rapporteres flyforhold med informasjon om vind og temperatur i det flyet legger seg inn i en sving. Akkurat i det man kan skimte jagerflyene som kommer i motsatt retning kommer det en kort og kontant kommando:
– Descend! (eller oversatt til norsk minsk høyden)
Deretter blir det helt stille på radioen mens flyet som med kameraet ombord retter seg opp.
Var det flaks?
– Man kan godt kalle det flaks. Enkelte ting er flaks, og man kunne sagt at hvis flyene traff hverandre så var det uflaks. Uansett skal vi ikke ha et system som baserer seg på flaks. At flaksen skjer skal vi være takknemlig for, men vi skal gjøre tiltak slik at vi ikke trenger å ha flaks, svarer Støtvig.
Derfor er han opptatt av at slike hendelser skal rapporteres, og at Forsvaret med hele sitt apparat av piloter og annet personell skal kunne lære av nestenulykker.
– Kanskje best rapporteringskultur i hele samfunnet
Heldigvis gikk det denne gangen bra, og det ble ikke noe brudd i rekken med 10 og 15 år uten å henholdsvis miste fly eller menneskeliv i driften av Luftforsvaret. Flyene som var involvert i nestenulykken i Trollfjorden i fjor høst er av samme type som de Norge bidrar med i Libya-operasjonen.
Les også:
Les også:
Norge sendte i mars seks F-16 jagerfly til Souda bay på Kreta, og fra denne flybasen flyr de norske flyene inn til Libya hvor de blant annet bomber Gadaffi-styrker.
– Vi er glade og stolte over at det ikke har skjedd noen ulykker på en del år, men samtidig er vi ydmyke fordi en ulykke kan skje rundt neste sving, sier flytryggingsinspektør Støtvig.
Han forteller at Luftforsvaret stadig er på søken etter å bli en tryggere organisasjon. Da er det viktig å rapportere både nestenulykker og mange andre forhold.
Granskningen av nestenulykken i Trollfjorden viste at pilotene like etter landing i Bodø rapporterte om hendelsen som kunne gått veldig galt.
Støtvig mener det er god kultur for slik rapportering, og at luftfarten kanskje er best i hele samfunnet på akkurat slik sikkerhetsrapportering.
– Det å rapportere en hendelse, en teknisk feil eller til og med å rapportere en egen feil er allment akseptert. Så lenge det blir rapportert for å lære har vi en kultur der mye faktisk meldes inn, sier Støtvig.
Les også:
– En akseptert risiko
Granskningen av hendelsen i Trollfjorden har vist at flere forhold kunne vært bedre for å unngå eventuelle ulykker, men undersøkelsesoffiseren gjør det veldig tydelig at dette er forslag til forbedringer. For ingen brøt reglementet:
Årsaken til at fem norske jagerfly nesten kolliderte i lufta under en øvelse ble slått fast å være to-delt.
- Utilfredsstillende koordinering i forkant
- Akseptert operasjonsmønster
Med utilfredsstillende koordinering peker Forsvaret på at både flygere og de på bakken i Bodø kunne visst bedre hva som var planene for denne dagen. Som råd for bedre sikkerhet har Forsvaret derfor bedt om større fokus på informasjonsplikt og spesielt koordinering av lavtflging.
– Vi skal i enda større grad innføre forhåndskoordinering av flygninger, og de som styrer på bakken skal vite mer om detaljene i hva flyene planlegger, forteller flytryggingsinspektør Støtvig.
Samtidig peker rapporten på at det som ble gjort var innenfor gjeldende regler, og at en viss risiko må aksepteres innenfor disse.
Rapporten sier ingen regler er brutt, burde reglene da vært endret?
– Man kan selvfølgelig lage regler som hindrer at sånt skjer, men samtidig må vi se på Forsvarets oppgave. Lavflyging er en disiplin som militært anses som nødvendig å beherske, og skal man gjøre det i krig så må man også trene på det, sier Støtvig.
Han forteller at pilotene må ha trent på risikable lavtflygingsoppdrag hvis de skal kunne delta i en ekte krig der dette blir nødvendig.
– Det blir på en måte en akseptert risiko. Samtidig er det viktig å påpeke at vi alltid er på søken etter tiltak som kan redusere den risikoen, sier Støtvig.
Forsvaret kolliderer nesten med seg selv, hva med sivile passasjerfly? Kan dere kollidere med dem?
– Det kan selvfølgelig skje, men det er mange systemer som hindrer at det skjer. Sivile passasjerfly flyr i en høyde som gjør det mulig å overvåke deres bevegelser med radar. Dermed kan man separere dem og militære fly ved hjelp av advarsler. I tillegg har sivile fly innebygde automatiske varslingssystemer. Med de systemene får flygerne et varsel i cockpit hvis et annet fly kommer i nærheten innen viss rekkevidde.