Hopp til innhold

Fastlegen Arnulf fant feil i egen helsejournal på nett: – Sjekk om opplysningene dine er riktige

126 personer har funnet feil i informasjonen om sin egen helse i kjernejournaler på nett. Nå ber Datatilsynet og Norsk pasientforening alle om å sette seg inn i hva som står om dem.

Fastlege ved Kjelsås legesenter, Arnulf Heimdal

Fastlege Arnulf Heimdal ved Kjelsås legesenter har selv opplevd å få feil informasjon inn i kjernejournalen.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad

– Jeg har ikke mye erfaring med kjernejournal som lege, men da jeg fikk beskjed om at det var opprettet kjernejournal i mitt område logget jeg meg inn for å se. Der var jo opplysningene feil, som gjorde at jeg mistet litt troen på dette og har valgt å være avventende, sier Arnulf Heimdal, som er fastlege ved Kjelsås legesenter i Oslo.

I hans egen kjernejournal står det at han vært henvist til kjevekirurgi flere ganger ved Oslo universitetssykehus. Problemet er bare at det ikke stemmer.

Viktig helseinformasjon på nett

Kjernejournal er en forholdsvis ny digital tjeneste i regi av helsemyndighetene, som skal gi viktige opplysninger om innbyggernes helse – som både de selv og helsepersonell har tilgang til. Spesielt ved akutt sykdom skal journalen sikre rask tilgang til kritiske opplysninger og lette informasjonsflyten i helsevesenet.

Ifølge Direktoratet for e-helse er 126 klager på feilinformasjon om helseopplysninger i kjernejournaler bekreftet. Den 1. mars i år var den over tre år lange gradvise innføringsperioden over, og alle nordmenn har nå egen kjernejournal på nett.

Etter NRK publiserte artikkelen har det kommet inn 40 nye meldinger om feil til direktoratet for e-helse.

Både personer med norsk fødsels- og personnummer og arbeidsmigranter har fått opprettet Kjernejournal. Antallet brukere som er registrert er totalt rundt 5,2 millioner.

– Frykter konsekvenser

Til nå har 600.000 personer vært inne og sett journalen sin, 200.000 av disse har også sett på sin behandlingshistorikk. Fastlege Heimdal tror flere enn han og de 125 andre bekreftede tilfellene kan få en overraskelse om de går inn for å se.

– Når det kommer til feilene i kjernejournalen er det antakelig ikke så mange som har vært inne for å sjekke dette, og de feilene som er oppdaget hittil er kanskje bare toppen av isfjellet. Det bør kartlegges mer hvor omfattende disse feilregistreringene egentlig er, sier han.

Fastlege Arnulf Heimdal er blant de som har oppdaget feil i kjernejournalen.

Fastlegen er bekymret for at feil kan påvirke behandlingsforløpet.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad

Kan feil i behandlingshistorikken føre til feil behandling?

– Man kan jo teoretisk sett endre på behandlingsforløpet hvis man tror en pasient har en eller annen sykdom eller går til utredning for et eller annet som ikke har funnet sted, sier Heimdal.

«LAR-pasient» i seks måneder

NRK har vært i kontakt med en annen mann som fikk hakeslepp da han sjekket kjernejournalen sin. Der sto det at han hadde fått ukentlige legemiddelassistert (LAR) rehabilitering i månedsvis, som tilbys narkotikaavhengige – noe han selv sier aldri har vært tilfelle.

Norsk Pasientregister har også bekreftet at opplysningene i hans kjernejournal er uriktige i merknadsfeltet til journalen. Til tross for at han har meldt fra, står han fortsatt oppført med dette som en del av sine helseopplysninger.

19 ganger skal han ifølge behandlingshistorikken ha fått LAR-behandling.

Foto: Privat

– Jeg har aldri vært under ett opplegg i regi av LAR, vært i kontakt med dem eller hatt behov for det, så for meg ble det å finne denne informasjonen i min kjernejournal en ganske ubehagelig opplevelse, sier mannen, som ønsker å være anonym til NRK.

Skyldes menneskelige feil

Avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse, Rune Røren, forklarer at det i hovedsak dreier seg om menneskelige feil i innrapporteringen av pasientopplysninger.

– I bunn og grunn er det de som rapporterer inn enkeltopplysninger som er ansvarlige for hva de rapporterer, men Direktoratet for e-helse har et overordnet ansvar for kjernejournalen, sier Røren.

Feilmeldingene kan registreres hos helsenorge.no eller på telefon. Direktoratet for e-helse kontrollerer om det dreier seg om en misforståelse eller at feilen er reell. Videre melder direktoratet fra til Norsk Pasientregister, som igjen tar det opp med den ansvarlige behandleren.

Rune Røren, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Rune Røren, avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse.

Foto: Direktoratet for e-helse

– Hvor lang tid tar det før eventuelle feil rettes opp i?

– Det tar lengre tid enn vi skulle ønske, fordi det er så mange som må kontrollere. Til sist er det de som har meldt inn opplysningene som må gå god for at det dreier seg om en feil. Dette er også gjerne opplysninger som går et godt stykke tilbake i tid, forklarer han, og legger til:

– Det er viktig at opplysningene i kjernejournalen er korrekte.

– Forståelse for frustrasjonen

Direktoratet for e-helse anser ikke meldingene om feil som et omfattende problem, men Røren forstår godt at det oppfattes ubehagelig for de det gjelder. Han sier at de tar feilmeldingene med høyeste alvor.

– Heldigvis er helsepersonell godt trent til å håndtere ulike kilder til informasjon når de behandler, og bruker den helheten av informasjon når de behandler. Den største konsekvensen er at det er ubehagelig for enkelte pasienter å oppdage feil, og at det brukes tid på å avklare misforståelser, tror Røren.

Avdelingsdirektør i Datatilsynet, Helge Veum, mener integriteten er viktig.

Helge Veum, avdelingsdirektør i Datatilsynet

Helge Veum, avdelingsdirektør i Datatilsynet.

Foto: Andreas Nilsen Trygstad

– For de aller fleste stemmer nok informasjonen, men for noen har det nok skjedd at de har feil opplysninger, og da er det viktig at de sier fra slik at det blir korrigert, sier Veum.

Datatilsynet anbefaler folk å sette seg inn i kjernejournalen, og oppfordrer folk til å kvalitetssikre innholdet.

– Informasjonen skal være riktig uten at jeg og du skal trenge å logge oss inn for å sjekke, men man gjør lurt i å logge inn å sjekke hva som er registrert, sier han.

Lettere å oppdage feil – på godt og vondt

Den oppfordringen deler generalsekretær i Norsk pasientforening, Tove Hanche-Olsen. Som i all annen journaldokumentasjon er viktig at det som står der stemmer, sier hun.

– Norsk pasientforening har ikke mye erfaring med kjernejournal, men vi har mottatt noen henvendelser fra folk som har vært oppbrakte over feil, eller at det som står er misvisende. Disse oppleves krenkende og kan gi uheldige behandlingsmessige konsekvenser, kanskje særlig innen psykiatri, mener hun, og understreker at de ser mye positivt med det nye systemet.

– Som pasientforening er vi selvsagt grunnleggende positive til tiltak som øker pasientsikkerheten. Med direkte tilgang på nettet vil pasienter raskt kunne få innsikt i hva som står om dem, og gjøre tilføyelser, sier Hanche-Olsen.

Tilbake på Kjelsås etterspør fastlege Arnulf Heimdal bedre kontroll med datasystemene som henter informasjonen.

– De som får datasystemene til å snakke med hverandre må gå inn å undersøke dette her, for det er jo tydeligvis opplysninger hentet fra andre steder enn de skal antakeligvis. Å se feil i kjernejournalen kan i alle tilfeller føre til forvirring for pasienter som går inn for å se, sier han.

AKTUELT NÅ