NRK Meny
Normal

Faren lovet Kristin å ta drapsmannen

BORGARTING LAGMANNSRETT (NRK): Løftet Roar Juel Johannessen ga da han sto ved den drepte yngstedatterens kiste, har vært drivkraften i de 17 årene han og familien har kjempet for å få drapsmannen dømt.

Roar og Linda Juel Johannessen

FAMILIENS KAMP: Kristin Juel Johannessens far Roar og storesøster Linda har kjempet i 17 år for å finne Kristins drapsmann og sørge for at saken ikke ble glemt.

Foto: Runa Victoria Engen

– Da vi sto i kapellet, ga jeg Kristin et løfte: Jeg skal ta den jævelen, koste hva det koste vil. Kristin var en jente vi kunne stole på, hun holdt alltid det hun lovet. Da skulle gud hjelpe meg jeg også holde det jeg lovet henne, sier Roar Juel Johannessen.

Kristins far forteller at han nærmest ble besatt av å finne ut hvem som tok livet av den tolv år gamle datteren Kristin Juel Johannessen 5. august 1999.

– Mållinjen krysset vi i går, men det har tatt 17 år. 17 år med mye frustrasjon og mye sinne. I går ble de årene avsluttet med et «ja». Det var en veldig spesiell dag. Det gir oss ikke Kristin tilbake, men nå sitter han der og skal sone for den forbanna handlingen, sier faren.

Bak gårsdagens kjennelse, hvor Henning Hotvedt (40) ble funnet skyldig i drapet på Kristin, ligger mange års kamp for å få svar.

Etterforsket «døgnet rundt» på egen hånd

Roar Juel Johannessen beskriver det som en mani.

– Jeg var ikke så mye hjemme. Jeg jobbet 100 prosent, og så kjørte jeg hjem fra jobb, tok noen brødskiver, og så var det ut og holde på helt til det ble mørkt. Jeg holdt på i helgene også. Jeg så jo etter hvert at det slet veldig på dem hjemme, sier han.

Bilde av Kristin Juel Johannessen.

SKOLEJENTE: Her er Kristin rundt 7 år gammel, på første skoledag. Fem år senere ble hun drept.

Foto: Privat

Han forteller at familien hvert år begynte å forberede seg mentalt til julaften et par måneder i forveien.

– Det var utrolig vanskelig å skulle holde fred og ro frem mot jul og legge arbeidet med saken til side. For jeg skulle jo bare finne en ting til, skulle bare komme ett steg videre, sier Roar Juel Johannessen.

– Vi fikk dritten slengt i trynet

Da Hotvedt ble kjent skyldig i drapet i går, var det for andre gang.

Etter først å ha blitt dømt til tolv års fengsel for drapet av tingretten i desember 2001, ble han i februar 2003 frikjent av lagmannsretten etter at statsadvokaten hadde frafalt tiltalen mot ham.

Årsaken var at et tysk laboratorium konkluderte med at et av påtalemyndighetens sterkeste bevis den gangen, et hårstrå som ble funnet ved åstedet, stammet fra en kvinne.

Hotvedt ble tilkjent en erstatning fra Staten på en halv million kroner og var en fri mann.

– Vi fikk denne driten slengt rett i trynet. Påtalemyndigheten fikk oss ned i grøfta akkurat da vi endelig hadde klart å komme oss litt opp av den, sier Roar Juel Johannessen.

Den tiltalte 39-åringen sitter i Borgarting lagmannsrett foran Kristin Juel Johannessens etterlatte

DRAPSSAK: Den 40 år gamle mannen som er kjent skyldig i drapet på Kristn Juel Johannessen, har i løpet av de nesten tre ukene rettssaken har vart, sittet rett foran Kristins mor, far og søster i rettssalen.

Foto: Tegner: Marco Vaglieri / NRK

Frustrasjon og sinne

Han beskriver en enorm frustrasjon over at datterens drapsmann gikk fri, enten det var Hotvedt eller en annen ukjent person.

– Jeg holdt faen meg på å fly på veggene, for alt ble bare lagt vekk, sier han.

I mars 2003 fikk Kristins familie, etter å ha bedt om det selv, utlevert dokumentene i saken.

Da begynte den lange veien frem.

– Jeg visste ikke den gangen hva jeg gikk til. Det ble ekstremt mye arbeid. Vi leste første til siste ark i alle disse permene, om og om igjen, forteller han.

Ved hjelp av naboer sjekket Roar Juel Johannessen opplysninger vitner hadde kommet med, kjørte strekninger de hadde fortalt at de hadde kjørt, med stoppeklokke.

– Vi begynte ikke med dette arbeidet kun for å gå etter ham som sitter her dømt nå. Da han ble frikjent og saken henlagt i 2003, ville vi ikke gå ut fra at det var den skyldige som var blitt frikjent. Vi lurte på om det var noe vi kunne ha gått glipp av. Men etter hvert havnet vi hele tiden tilbake på samme sted, rundt samme mann.

Årene gikk, og kampen fortsatte.

– Vi laget prosjekter hvert år, sier Roar Juel Johannessen.

– Jeg har nok vært en pest og en plage for politiet, for jeg har stilt mange spørsmål, og vi har hele tiden holdt politiet orientert om det vi gjorde og fant ut. Jeg har ikke hatt respekt for autoriteter og har banket på døra til både politiet og hver justisminister siden 1999.

Dokumenter ble finlest om igjen, var det noen detaljer de hadde oversett? Kjøreruter ble kartlagt, og tips ble sjekket ut.

– Opp gjennom årene har vi saumfart 48 sandtak i søndre Vestfold etter tips som vi har fått. De sandtakene som var utilgjengelige, skaffet vi flyfoto av.

En 39 år gammel mann er tiltalt for drapet på 12 år gamle Kristin Juel Johannessen i 1999. Rettssaken startet tirsdag 16. august. Mannen nekter for å ha noe med drapet å gjøre.

TIDSLINJE: Drapet på Kristin Juel Johannessen i august 1999 har en lang historie hos norsk politi og rettsvesen. Denne tidslinjen tar for seg de viktigste hendelsene.

Dagene gikk i svart

Det var ved 18.30-tiden torsdag 5. august 1999 syklet Kristin hjemmefra for å ta et kveldsbad sammen med en venninne.

Hun kom aldri hjem igjen.

Kristin dukket ikke opp ved Goksjøvannet til avtalt tid.

Familien begynte å ane uråd. Kristin var jo en jente som alltid ga beskjed om hva hun gjorde, fortalte de politiet.

Drapet på Kristin Juel Johannessen

ÅSTEDET: Kristin Juel Johannessen ble drept på Mørk ved Larvik 5. august 1999. Her kommer politiet til åstedet.

Foto: Ida von Hanno Bast / NTB scanpix

Klokken 21.15 ringte Roar Juel Johannessen politiet og meldte yngstedatteren savnet. Da var allerede en storstilt leteaksjon i gang. Nærmest hele bygda var med på å lete etter tolvåringen.

Ved 23-tiden ble Kristins sykkel, hjelm og sekk funnet ved en garasje.

Storesøsteren Linda var den som kjente Kristin godt, som var nærmest funnstedet. Hun ble derfor bedt om å komme til garasjen for å identifisere tingene.

– Jeg ble med hundepatruljen inn til der hvor sykkelen lå, og bekreftet at ja, det er Kristins ting. Så ble det svart. Etter det husker jeg ingenting, sier Linda Juel Johannessen.

Like etter, klokken 23.20, ble Kristin funnet kvalt og drept.

– Det eneste jeg husker etter at vi lette og lette etter Kristin, var at min svigermor sa: «Det er godt hun er funnet.» Etter det er det svart den dagen, sier Roar Juel Johannessen.

Storesøsteren: – Ingen medisin kan fjerne smerten

Både han og Linda Juel Johannessen forteller om manglende oppfølging fra politiet og sviktende hjelp fra helsevesenet.

– Det eksisterte ikke noe krisetilbud for oss. Jeg fikk beskjed av en psykolog om at jeg måtte legge bort Kristin og saken før de kunne hjelpe meg, sier han.

– Det var aldri noe alternativ. Kristins navn skulle ikke gå i glemmeboka.

– Ingen piller eller medisin, uansett styrke, kunne ta vekk smerten, sier Linda Juel Johannessen.

Selv om familien fikk et etterlengtet punktum i går, er det noen ting som ikke kommer til å endre seg, sier hun.

– Når jeg er på kirkegården, har jeg alltid på solbriller, og jeg snakker ikke med noen. Til dags dato har jeg ikke orket å stå med beina der hvor kisten ligger. Jeg står med ett bein på hver side. Det kommer jeg alltid til å fortsett med.

Roar Juel-Johannessen.

SAVNER DATTEREN: Roar Juel Johannessen tilbake på stedet der datteren Kristin ble funnet kvalt om kvelden 5. august 1999. – Vi kommer alltid til å ha et tomt rom i huset, sa han til NRK før rettssaken begynte.

Foto: John-André Samuelsen / NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger