Datteren skrøt av livet i IS-kalifatet: – Dette er livreddende meldinger

Første rettsuke fortalte «IS-kvinnen» om hvorfor hun dro fra Norge til Syria for å leve med den norske fremmedkrigeren Bastian Vasquez. Den tiltalte kvinnen sier det åtte år lange oppholdet utviklet seg til å bli «et helvete».

Den nå 30 år gamle kvinnen er tiltalt for deltagelse i terrororganisasjonen IS. Statsadvokaten mener hun gjennom å gjøre oppgaver i hjemmet og passe barn gjorde det mulig for ektemennene sine å delta i væpnede oppdrag for IS.

Den andre rettsuken startet med forklaringen til den tiltalte kvinnens far. Den 55 år gamle Oslo-mannen fortalte at datteren reiste til det krigsherjede landet i februar 2013, uten å si fra til foreldrene. Kort tid etter kom det en kort melding om at hun ikke kom hjem igjen.

Den tiltalte kvinnen har forklart at hun solgte klær og tok opp flere kredittlån for å få penger til reisen. Faren sier han ikke husker om datteren gjorde noen forberedelser før reisen.

– Jeg vet ikke. Men jeg vet at den natten før hun dro var det vanskelig for meg å sove. Jeg vet ikke hvorfor.

– Jeg hadde vært på toalettbesøk, og så går jeg til rommet hennes. Jeg så at det var lys der, og at hun holdt på med klær. Jeg bare lukket døra igjen, uten å si noe. På morgenen var hun ikke hjemme. Vi trodde hun var på skolen, forteller faren.

Etter hvert kom ikke foreldrene fram til datteren på telefonen. Først flere uker senere skjønte faren hvor datteren var.

– Telefonsvareren var på arabisk, og det var noe med Syria på slutten. Det var da jeg fikk sjokk, sier faren gråtkvalt i retten.

– Veldig fornøyd

Faren hadde jevnlig kontakt med datteren på starten av Syria-oppholdet.

– I starten var hun fornøyd og hadde det bra, og ville være der. Veldig fornøyd, faktisk. Hun sa fortsatt til oss at hun var der for å hjelpe foreldreløse barn, og at jentene hjalp dem, sier faren.

Ifølge faren endret dette seg etter hvert.

– Hun har flere ganger sagt at hun angret på at hun reiste, og at hun har grått på telefonen. Neste gang var hun mye gladere, og jeg tenkte at hun måtte ha blitt «hjernevasket» på en måte, sier faren.

I desember 2013, om lag ti måneder etter at datteren hadde reist, dro faren ned til krigsherjede landet, i håp om få med datteren til Norge.

– Etter det ville jeg bare dra ned og se situasjonen og forstå hva som er sant her, forklarte faren i retten.

– Bevis på at hun ville hjem

I retten ble faren også konfrontert med flere meldinger datteren har sendt, der hun beskrev Bastian Vasquez og livet i Syria i positive vendinger. Dette var både og etter at faren hadde vært i Syria.

Faren mener datteren risikerte livet, dersom hun skrev noe negativt om IS. Han forklarer at Bastian Vasquez flere ganger svarte telefonen hvis han ringte.

– Det var en strategi for å holde seg i live, å ikke si noe negativt. Men hun har også sagt i meldinger og samtaler at hun ville hjem, sier faren.

Faren sitter foroverlent med albuene i bordplaten mens han snakker. Under farens vitnemål sitter datteren stort sett med blikket ned i bordet foran seg. Både far og datter gråter flere ganger i løpet av forklaringen.

I retten forklarte faren at Syria-besøket i 2013 gjorde ham overbevist om at datteren ønsket å komme seg hjem. I forbindelse med besøket sendte faren også en melding til en av sine andre døtre, der det het:

«Hadde hun klart uten vår hjelp hadde hun kommet hjem for lenge siden».

Forsvarer Nils Christan Nordhus mener denne meldingen er viktig.

– Det viktigste i dag er at man fikk samtidige bevis på at hun da far var i Syria, var helt tydelig på at hun ville hjem. Det sender far tekstmelding til sin familie om når han er der nede, sier Nordhus.

«Nydelig menneske»

Faren sa i retten at han under oppholdet i Syria fikk inntrykk av at forholdet mellom datteren og svigersønnen var «elendig».

Den tiltalte kvinnen har i retten fortalt at Vasquez utsatte henne for omfattende vold og misbruk.

I 2015 døde Bastian Vasquez. Aktor spurte tirsdag faren om en melding datteren skrev i etterkant av dødsfallet. Her skriver tiltalte at det er trist at ektemannen var død, og at han var «et nydelig menneske».

Faren mener meldingen må sees i lys av at datterens telefon var strengt kontrollert.

– Jeg har ikke noe problem med å forstå det. Du kan ikke sitte hos ISIL og si han var en idiot. Da hadde du ikke sittet her i dag. Det er sikkert flere meldinger. Dette er livreddende meldinger, hadde hun ikke skrevet det, hadde hun ikke vært her i dag, tro meg, sier faren.

– Hun var livredd

Bastian Vasquez døde i Syria i 2015. Ifølge påtalemyndigheten døde han mens han arbeidet med eksplosiver for IS. Den tiltalte kvinnen giftet seg etter hvert på nytt, med en shariadommer. I en Telegram-melding fra mars 2016, forteller kvinnen faren om giftermålet.

I meldingen omtaler kvinnen livet i Syria positivt.

«Livet jeg har er veldig bra, jeg kommer ikke til å få samme livet jeg hadde før igjen (...) så hvorfor skal jeg tenke på å dra til Norge?», skriver kvinnen.

Hun spør også faren om han tror livet vil bli lettere om hun ender opp i fengsel.

«Tror du virkelig IS kommer til å dø ut? Nei (...) men å håpe om at jeg skal til Norge. Ikke mine planer».

Den terrortiltalte kvinnen har forklart all kommunikasjon fra IS-kontrollerte områder kunne bli kontrollert i etterkant, og at man måtte ha med seg en mann for å tilgang til nettkafeer.

– Hun var livredd. Hvis hun sa hun ville ut, kunne hun bli drept. Hun var i ISILs-kontroll, og hadde ikke sjanse til å komme ut, sa faren om meldingene i retten.

Uenige om betydningen

Forsvarer Nordhus mener meldingene må tolkes i kontekst av kvinnen befant seg IS-kontrollerte områder.

– Det er livsfarlig å erklære at man vil hjem. Det klarte hun å gjøre og til slutt, etter mange års kamp. Da kom hun tilbake til Norge og klarte å redde barna fra det terrorhelvetet som var der, sier Nordhus.

Aktor Geir Evanger mener på sin side at meldingene som ble lagt frem i retten tirsdag, tyder på at tiltalte ønsket å bli i Syria. Han legger til at den tiltalte kvinnen vil bli spurt om meldingene senere i uken.

– Fryktet at han skulle drepe meg

Faren forklarte seg tirsdag inngående om i Syria-turen i desember 2013 til januar 2014. Han sier kom seg inn i Syria ved å bruke en menneskesmugler. Der møtte han datteren og en bevæpnet Bastian Vasquez.

Faren sier svigersønnen hadde en bil som skulle frakte dem til Kafr Joum, vest for Aleppo, der de skulle bo.

På et tidspunkt gikk Bastian Vasquez ut av bilen for å betale for en grensepassering. Faren sier datteren benyttet minuttene alene til å advare faren.

– Hun sa at jeg ikke måtte si til ham at hun ville hjem, eller at jeg hadde kommet for å hente henne. Det ville han ikke la meg gjøre.

Datteren har sagt at hun var veldig redd for hva Bastian Vasquez kom til å gjøre, dersom han skjønte at faren ville ta henne med til Norge.

– Hun fryktet at han skulle drepe meg. Det ble mer detaljert forklart da vi kom dit vi bodde, sier faren i retten.

– Var en slave

Faren forteller at Vasquez kjørte dem til et område med halvferdige bygninger. På toppen av en av bygningene var det et svart flagg. Faren mener i dag det kan ha vært ISIL-flagget.

I dette området bodde den tiltalte kvinnen en periode i samme hus som de to søstrene fra Bærum som er omtalt i Åsne Seierstads bok. Søstrene hadde kommet til Syria bare noen måneder tidligere.

Faren sier han reagerte på hvordan svigersønnen behandlet datteren.

– For meg sa det mye hva han gjorde da han kom hjem. Han kastet klærne rett på gulvet som en femåring, eller toåring. Hun måtte rydde, selv om det ikke var noen skap der.

Faren beskriver forholdet mellom datteren og svigersønnen som «elendig».

– Det var vondt å se. Det var en håndvask som ikke fungerte, og et toalett som ikke fungerte. Det måtte brukes bøtter med vann for å få det til å skylle.

– Det var en dieselvarmer som hun hadde i leiligheten, men hun visste ikke hvordan hun brukte den. Jeg følte at min datter var en slave der, at hun var innestengt.

– Krigerne spiste bagetter og energidrikk

PST-politiadvokat Line Nyvoll Nygaard, som er medaktor i saken, spurte hva faren mener med «slave».

– Hun hadde mistet alle sine rettigheter som et fritt menneske. Hun var innestengt, og kunne ikke gå ut. Han kunne gå ut, og hun var avhengig av at han kom tilbake. Det var rett og slett et fengsel, mener faren.

Faren forteller at sier det ikke var noen som brydde seg om hvordan datteren hadde det eller hva hun spiste. Han sier mennene i IS-områdene hadde det mye bedre.

– De krigerne satt og spiste masse bagetter og energidrikker i et eget oppvarmet bygg, med masse madrasser. Men hjemme var det ingen som visste hvordan kvinnene hadde det, om de frøs eller fikk mat, sier faren.

Fatwa-forsøk

Den terrortiltalte kvinnen sa i sin forklaring hun i løpet av farens Syria-opphold diskuterte muligheten for å få utstedt en såkalt «fatwa», en muslimsk domsavsigelse. Denne skulle komme fra en moské i Oslo Vasquez pleide å gå i,

Faren bekrefter at han tok opp denne tråden da han kom tilbake til Norge i 2014.

Det førte til at det ble utstedt en fatwa, der det het at den tiltalte kvinnen kunne forlate Syria for å pleie familien. Kvinnen har forklart at hun ble svært skuffet da Vasquez ikke rettet seg etter den islamske domsavsigelsen.

– Hun hadde fått svar fra IS at foreldrene dine er ikke ditt ansvar, sier faren, gråtkvalt i retten.

Betalte menneskesmugler

Faren sier han jobbet kontinuerlig med å få datteren hjem etter at han kom tilbake til Norge.

Han tok blant annet kontakt med den tyrkiske ambassaden i Norge og flere kurdiske organisasjoner for å forsøke å få hjelp. Han var også i kontakt med advokat Bjørn Nærum, som datteren hadde sendt en e-post til, uten at det løste seg.

Datteren spurte også senere om faren kunne betale menneskesmuglere for å få henne hjem.

– Det ble til at jeg betalte 36.000 kroner til en irakisk smugler. Jeg har ikke lettjente penger, så det var vanskelig for meg å få skrapet sammen pengene, sa faren.

Menneskesmugleren holdt imidlertid ikke sin del av avtalen, og det ble ikke noe smuglingsforsøk.

Faren sier også at han til slutt betalte 20.000 kroner til en familie for at datteren skulle komme seg ut av IS-kontrollert område. Overfor VG har faren beskrevet dette som «løsepenger» til IS.

I sin forklaring fortalte den tiltalte kvinnen at siste stoppested i IS-kontrollert område var Baghouz, like ved grensa til Irak.

Etter å ha kommet seg ut av Baghouz ble kvinnen og barna fraktet til Al Hol-leiren av kurdiske soldater. I januar 2020 kom kvinnen til Norge, etter å ha fått bistand fra norske myndigheter.

Angrer på snakk om giftermål

I retten har den terrortiltalte kvinnen beskrevet kvinnen som liberal når det gjaldt religion. Samtidig sa hun i sin forklaring at en av grunnene til at hun reiste til Syria, var at familien hadde valgt ut en fetter hun skulle gifte seg med i Pakistan.

Faren sa i retten at man aldri hadde til hensikt å tvinge datteren. Samtidig erkjente han at giftermål i Pakistan hadde blitt diskutert generelt.

Dette angrer han på i dag.

– Du sa hun kunne ha tenkt at dere presset henne til å gifte seg? spurte Nygaard.

– Vi kan ha nevnt det, men jeg husker ikke helt når. Men det var feil å nevne det, det må jeg bare beklage. Det var mest at hun hadde det i bakhodet, at hun ble påvirket av det som skjedde, svarte faren.

Integrert

Faren fortalte innledningsvis om barndommen til den tiltalte kvinnen. Faren fortalte at datteren ble mobbet, og at hun mistet kontakten med vennene fra barndommen. Da hun startet på Høgskolen i Oslo, fikk hun kontakt med Islam Net og senere Profetens Ummah.

Han sa også at han forsøkte å oppdra datteren til å bli mest mulig integrert, og at han var motstander av datterens bruk av nikab.

I en Brennpunkt-dokumentar er kvinnen filmer når hun bruker nikab første gang. Dette er i april 2012, 10 måneder før hun reiste til Syria.

Kvinnen sier det er en «overlykkelig følelse» å ha på seg nikab, men at faren ikke liker det.

– Det er veldig vanskelig med pappa. Jeg må vente med det. Han er ikke for det i det hele tatt, for å være helt ærlig, sier hun i dokumentaren, og forklarer at faren «ikke er veldig praktiserende».

– Tenkte det ikke gjelder oss

Faren sier han først i ettertid har skjønt hvilke miljøer datteren var en del av før hun reiste til Syria.

– Av og til kunne jeg lese eller høre i media om de ekstreme. Men jeg tenkte at det ikke gjelder oss, sa faren i retten.

Datteren giftet med Bastian Vasquez på videolink, bare måneder før hun reiste til Syria. I forkant hadde foreldrene til den tiltalte møtt Vasquez på en indisk restaurant på Grønland i Oslo. Det ble et mislykket møte, der islamisten kom for sent.

– Sa du at hun ikke fikk gifte seg med henne? spurte aktor.

– Nei, men jeg pekte på at han ikke hadde jobb, eller god utdannelse, og det store skjegget. At de ville slite med å få leilighet, sa faren.

– Visste du at han var tilknyttet et ekstremistisk miljø?

– Hadde jeg visst det hadde vi ikke sittet her i dag, svarte faren gråtkvalt.