Shabana Rehman har mottatt flere brev fra mennesker som sliter i det nye multietniske Norge - ungdommer som forteller om livene de ønsker seg, men som foreldrene ikke vil godta.
– Det er veldig sterke og sårbare skildringer, sier komiker og journalist Shabana Rehman.
– De lider og gråter i stillhet, og jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre enn å offentliggjøre dette, sier Rehman, som har publisert det anonyme brevet på bloggen sin.
– Det er fryktelig unødvendig at folk har det slik i et fritt og opplyst land.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Får ikke velge selv
Problemet til mange av ungdommene er at de ikke står fritt til selv å velge hva de vil gjøre med sine liv.
– Dette er ressurssterk ungdom, som blir behandlet på en sånn måte at de blir flyktninger i eget land, sier Rehman.
Hun tror mer åpenhet rundt dette vil tvinge de som utøver sosialt press - og de familiene som lar seg presse - til å tenke seg om.
– Ønsker de et lykkelig barn, eller et kvelende miljø? Det er på tide å vise at folk faktisk mister omdømme når de kveler mennesker på denne måten. At det er æresløst å frarøve et menneske dets drømmer og naturlig omgang med mennesker i det samfunnet de har vokst opp i, sier Rehman, og fortsetter:
– Foreldrene må innse at under slike forhold blir alle tapere. Det er ingen som går seirende ut av det når frykten for hva de andre vil si blir større enn individets frihet og omsorg for sitt eget barn. Hvor er samvittigheten til disse menneskene? spør Shabana Rehman.
– Det er sterke ord – du er ikke redd for at dette vil skape mer stigmatisering og fremmedgjøring av innvandrere?
– Nordmenn må spørre seg selv hviken side de vil være på. De som vil opplyse, hjelpe, frigjøre og likestille, eller de som tenker «få faenskapen ut av landet». Det siste forgifter. Vi må begynne å se hverandre som medborgere som fortjener et godt liv. Så kan vi krangle så mye vi vil om hva et godt liv er, men utgangspunktet må være likeverdig fellesskap, sier Rehman.
Holdningene snur
Shabana Rehman har mottatt brev i flere år, både fra mennesker som har hatt det vanskelig, og andre som var nysgjerrige i det multietniske Norge.
De mest aggressive brevene handlet om at hun ikke måtte bli et forbilde for andre ungdommer, hun representerte ikke pakistanske jenter, og ble bedt om å pelle seg vekk fra offentligheten. Andre fryktet innvandrere og hisset opp til etnisk renskning.
– Men for tre-fire år siden så jeg en endring i brevene fra pakistansk ungdom - nå har holdningene deres snudd. De ser at de ikke står fritt til å velge hva de vil med sine liv, og har fått kjenne dette på kroppen, sier Rehman til NRK.no.
– Samtidig er disse brevene et lite stykke samfunnshistorie. De viser at det ikke tar flere generasjoner før endringene kommer, og at mer innvandring ikke nødvendigvis fører til mer konservatisme. Ungdommer over hele verden gjør opprør der modernismen møter tradisjon, forklarer Rehman.
- Les også: Kjenner igjen Shabanas historier
