Etter flodbølgekatastrofen i Sør-Asia i fjor lovet myndighetene å ruste opp ambassadene for å være bedre forberedt ved nye katastrofer.
UD ØVER: Utenriksdepartementets beredskapsgruppe får øve på krisesituasjoner. Men kun en av ti ambassader har deltatt i UDs øvelser. (Foto: Morten Holm / SCANPIX )
De fleste ambassadene har utarbeidet sine egne planer for kriseberedskap, men en undersøkelse NRK Dagsnytt har gjort viser at under halvparten av dem har øvd på gjennomføringen av planene, og at det er mangel på tid og ansatte som er hovedårsaken til dette for mange.
Samtidig er det kun rundt 10 ambassader som har fått samkjøre sine øvelser med myndighetene her hjemme.
Her finner du hovedtallene fra NRK Dagsnytts ambassade-undersøkelse
Flertallet får ikke øvd
Et stort flertall av ambassadene har ikke fått økt bemanning for å trene på situasjoner som kan oppstå.
Undersøkelsen viser at man ved sju av ti ambassader ikke har økt bemanningen til tross for at evalueringsutvalget etter myndighetenes håndtering av tsunami-arbeidet, det såkalte Reinås-utvalget, påpekte at ambassaden i Bangkok var sterkt underbemannet i krisesituasjonen etter tsunamien.
Reinås-utvalgets rapport finner du her
Norske myndigheter sier at det ikke er meningen at ambassadene skal tilføres nye midler for kunne ha en fast beredskapsgruppe, men at en slik gruppe er etablert her i Norge og skal sendes ut til kriseområder ved behov.
- Den enkelte ambassade forutsettes ikke å ha verken mennesker tilgjengelig eller økonomiske midler til å håndtere en hvilken som helst krise. Vi er til enhver tid på meget kort varsel rede til å forsterke ambassadene ved en reell krise, sier utenriksråd Sven Svedmann.
THAILAND: Ambassaden i Bangkok var sterkt underbemannet i krisesituasjonen, mente Reinås-utvalget. UD sier de skal få hjelp fra Norge i eventuelt nye kriser der nordmenn er involvert. (Foto: AP/Scanpix)
Reinås-utvalget anbefalte videre at alle norske ambassader skulle utarbeide sine egne beredskapsplaner for krisesituasjoner, og at disse planene skulle koordineres med den overordnede beredskapsplanen som de mente myndighetene i Norge måtte lage.
Etter at utvalget la fram sin rapport, og etter at Stortinget vedtok Stortingsmelding 37 om krisehåndtering og -beredskap, har UD pålagt alle sine utenriksstasjoner å utarbeide en slik plan, men har selv ennå ikke ferdigstilt sin egen.
UD har også pålagt ambassadene å øve på krisesituasjoner for å både se om planene fungerer i gitte situasjoner, men også for å øke kunnskapen hos de ansatte. En slik øvelse vil være en utfordring for ambassader med relativt få ansatte, mener ambassadør i Belgia, John Bjørnebye.
- Det er alltid en utfordring å drive et så omfattende arbeid det er å oppdatere og utarbeide en beredskapsplan. Vi prioriterer selvsagt beredskapsarbeidet høyt, men vi er en liten stab, sier han.
Les hele Stortingsmelding 37 (2004-2005)
Norsk beredskapsgruppe
Den nye beredskapsgruppen som er opprettet for å arbeide i kriseområdene skal kunne kalles inn ved store kriser og meningen er at den raskt skal være operativ i det landet der krisen skjer, som et supplement til det arbeidet ambassaden gjør.
Men hittil, ett år etter tsnuamien, er det bare rundt ti av Norges over 100 ambassader som har fått delta i samkjørte øvelser på dette arbeidet med Utenriksdepartementet og myndighetene her hjemme.
- De ambassader som befinner seg i områder hvor det er spesiell grunn til å frykte at nordmenn kan bli utsatt for kriser har både iverksatt planer og øvet disse planene, også sammen med departementene, sier Svedmann.
UD øver imidlertid også mye uten å trekke inn ambassadene, men trekker ofte inn andre departement som kan være aktuelle å samarbeide med i krisesituasjoner.
- Vi har hatt grunnprinsippene for den nye planen som grunnlag for alle de øvelsene vi har hatt i år. Vi har både hatt planlagte øvelser og uanmeldte øvelser hvor alle kalles inn uten forvarsel, sier informasjonsrådgiver i UD, Cathrine Andersen.
- Bedre beredskap nå
Hun understreker at UD har gjennomgått sine rutiner og at beredskapsenteret som skal bli operativt i krisesituasjoner har blitt utvidet og forbedret betraktelig siden desember i fjor.
- Beredskapssenteret er bedre enn det var, men vi må hele tiden passe på å oppdatere det. Utfordringen er at vi ikke vet hva som kan komme til å skje, men at vi hele tiden må forestille oss ulike hendelser. Alle som er i beredskapsorganisasjonen har fått flere kurs og vært med på øvelser, sier hun.
Ett av de viktigste operative verktøyene UD har fått, er et verktøy for å loggføre de henvendelser som kommer inn og det arbeidet som blir gjort. Det er meningen at en slik logg skal være tilgjengelig for de som arbeider med krisesituasjonen der den har oppstått.
Det andre viktige grepet myndighetene har gjort, er å bedre ledelses- og ansvarstrukturene i arbeidet her hjemme. Ikke minst gjelder dette avklaring om hvem som skal ha ansvar for å føre lister over savnede, noe som var svært uklart i kjølvannet av tsunami-katastrofen i fjor.
REINÅS-UTVALGETS MANGEL-LISTE
- • Samlet beredskap for store kriser -
- • Trent personell -
- • Bemanning og forsvarlig personalhåndtering -
- • Planer for håndtering av henvendelser og telefontjeneste til å motta mange henvendelser -
- • Informasjonshåndtering til pårørende via et støttesenter -
- • Verktøy for å registrere savnede -
- • Samarbeid med reiselivsbransjen, forsikringsbransjen, Sjømmanskirken og de frivillige organisasjonene -
- • Tilstrekkelig teknisk utstyr og teknologiforståelse i ledelsen -
- • Oversikt over nordmenne reisevaner -
- • Egne beredskapsplaner og oversikt over lokale beredskapsplaner -
- • Personell som var trent til å håndtere katastrofer -
- • Moderne bærbart datautstyr -
- • Verktøy til å regeristrere savnede -
- • God nok bemanning -
- • Tilstrekkelig tilsyn med beredskapsplaner i andre departement, politidirektoratet og i Kripos -
- • Beredskapsplaner for katastrofer i utlandet -
- • Planer for mottak på flyplassene -
- • Samlet beredskapsplan for alle norske helseressurser -
REINÅS-UTVALGETS KRAV
- • en strategisk ledelse som skal ivareta den politiske og strategiske ledelsen av krisehåndteringsarbeidet. Det strategiske ansvaret plasseres hos en gruppe bestående av utenriksråden og departementsrådene i Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som kjerne. -
- • en operativ ledelse som legges til politidirektøren som øverste ansvarlig. En operativ leder under politidirektøren har ansvar for planverket og for å lede det operative arbeidet fra Norge. -
- • en utrykningsenhet for ledelse i katastrofeområdet. -
- • utenriksstasjonene som har ansvaret for krisehåndtering inntil utrykningsenheten er på plass. Deretter har de en støttefunksjon for utrykningsenheten i tillegg til sine konsulære tjenester og andre myndighetsoppgaver. -
STORTINGSMELDING 37 OM TSUAMIEN
- I etterkant av Reinås-utvalgets evaluering av krisearbeidet etter flodbølgene i Sør-Asia, la regjeringen fram en stortingsmelding som fortalte hvordan myndighetens skulle organisere sitt krisearbeid. Dette er hovedpunktene for de ulike instansene som vil være involvert i arbeidet: -
- • Utenriksstasjonene vil ha jevnlige kriseøvelser og gjennomgå sine interne vaktordninger. -
- • I en krisesituasjon skal lederen ved utenriksstasjonen umiddelbart etablere en lokal krisestab. -
- • Samarbeidet med norske frivillige organisasjoner skal styrkes. -
- • Det er etablert en ordning hvor UD raskt kan forsterke utenriksstasjoner med medarbeidere med særlig erfaring i krisehåndtering og med teknisk utstyr og kompetanse. -
- • En egen krisestab skal etableres. Denne skal opprette kontakt med andre aktører som vil være av betydning for håndteringen av krisen, både for å informere disse om utviklingen og for å koordinere innsatsen på operativt nivå. -
- • UDs ordning med hvilende vakt om natten endres til våken vakt. -
- • UD skal få til tettere samarbeid med frivillige organisasjoner og reiselivs- og forsikringsbransjene. -
- • Det skal utarbeides bedre varslingsordninger for nordmenn i kriseområder. -
- • Krisekoordineringen skal styrkes ved opprettelsen av Regjeringens kriseråd som skal kalles inn i krisesituasjoner. -
- • Regjeringen skal ha ansvar for presisering og klargjøring av ansvaret for krisestyring i lederdepartementet for krisesituasjonen. -
- • Det skal etableres en ny krisestøtteenhet, som skal bidra med støttefunksjoner til lederdepartementet og Regjeringens kriseråd. -