Får ikke norske forskningsmidler

Datteren til Lisbeth Kristine Røyneland ble skutt og drept på Utøya 22. juli for snart tre år siden. Synne fikk bare bli 18 år gammel.

Like etter terrorangrepet fant Røyneland frem de fineste bildene hun hadde av datteren, og hang dem opp på veggen hjemme. Men hun visste lite om hvilke utfordringer sorgen ville føre med seg, eller hvor lang tid det ville ta før sorgen virkelig slo inn over henne.

– Kroppen er i alarmberedskap så lenge. Det er først de siste ni månedene at jeg har klart å begynne å slappe av litt mer, sier Røyneland.

Hun har opplevd mange overraskelser underveis, både psykiske og fysiske reaksjoner og plager hun ikke ante ville komme som følge av sorgen.

– Det kommer jo også fysiske plager. Man blir sliten, sorg er beinhardt arbeid. Jeg har blitt mye mindre fysisk aktiv enn før. Man legger på seg, skjærer tenner om natten på grunn av mareritt, det er mye sånne ting som jeg ikke var forberedt på.

Til tross for god oppfølging i tiden etter terrorangrepene, har hun opplevd at ekspertene vet relativt lite om sorg, og at mange er uenige om hva som er riktig og viktig.

• Les: Pårørende sliter og holdes utenfor

Får ikke offentlig støtte

Senter for Krisepsykologi møter en lukket pengesekk hver gang de søker Norges forskningsråd om midler til forskningsprosjekt på de etterlatte etter 22. juli.

– Vi får ikke norske forskningsmidler til dette prosjektet. Vi har søkt tre ganger, og fått avslag alle tre gangene, sier Unni Heltne, daglig leder og psykologspesialist ved senteret.

Ingen forskningsprosjekter på sorgen til de etterlatte etter terrorangrepene har fått midler fra Norges forskningsråd. Administrerende direktør, Arvid Hallén, sier det handler om prioriteringer:

– Hvis man skulle sikre at det skulle bevilges penger til akkurat dette temaet, så måtte man hatt en sterk og tydelig prioritering av dette framfor andre tema. En slik prioritering har vi ikke anbefalt, og heller ikke fått fra politiske myndigheter.

• Les: Marte (19) mener hun ble oversett etter 22. juli

Finansieres fra Danmark

I Danmark mener imidlertid Egmont Fondet at forskningen på de etterlatte er svært viktig, så viktig at fondet selv tok kontakt med Senter for Krisepsykologi for å be dem forske på temaet.

Nå bidrar de med tre millioner kroner til et forskningsprosjekt ved senteret som ser på etterlattes sorgreaksjoner etter terrorangrepene på Utøya og i Oslo. Senter for Krisepsykologi har en stipendiatstilling finansiert av Helsedirektoratet, som de har fått bruke til forskningsprosjektet. Resten har de finansiert selv.

– Dette er en unik mulighet til å få brukt kunnskapen fra denne forferdelige hendelsen på en måte som kan tjene både de som har opplevd dette denne gangen, men også mennesker som kan bli utsatt for lignende situasjoner senere, sier Unni Heltne.

Hun mener denne forskningen er høyaktuell, og kan ha stor betydning for mange.

– Med det trusselbildet vi lever i internasjonalt i dag, så er jo sjansen for at noen mister noen etter terrorhandlinger ganske mye større enn den har vært tidligere.

Også i et internasjonalt og historisk perspektiv er det viktig å få solid kunnskap om både reaksjoner, og hvordan de kan avhjelpes.

• Les: Sorgen kom ett år etter Utøya

– Viktig at kunnskapen brukes

Lisbeth Kristine Røyneland er blant dem som er med på forskningsprosjektet til Senteret for Krisepsykologi. For henne er det viktig at lærdommen fra terrorangrepene kan bli til nytte for andre.

– Jeg synes det burde blitt bevilget mer penger til denne forskningen, for vi er mange voksne som sliter med en komplisert sorg, over hele landet, sier Røyneland.

Hun tenker også på dem som har mistet barn på andre grusomme måter enn i terrorangrep.

– Dette gjelder ikke bare 22. juli, men også andre dramatiske ting som skjer med barn.