Det er gjennom kliniske studier at pasienter får prøvd ut medisiner som ennå ikke er godkjent.
Men på grunn av en kraftig nedgang av slike studier, får ikke norske pasienter med kreft, kols eller alzheimer tilgang til den nyeste behandlingen, mener seniorrådgiver i Legemiddelindustriforeningen, Monica Larsen.
FOR DYRT: Finn Alsos er lite imponert over beslutningen til norsk helsevesen om at det offentlige ikke skal betale kreftmedisinen legen mener han bør bruke.
Foto: David Vojislav Krekling / NRK– Bare tre prosent av for eksempel kreftpasientene i Norge deltar i klinisk forskning i dag, mens i Danmark er det dobbelt så mange. Det betyr at dansker får tidligere tilgang til ny behandling enn det nordmenn gjør. Dette rammer norske pasienter, sier Larsen.
Denne uken fortalte NRK om Finn Alsos som blir bedt om å betale for sin egen livsforlengende kreftmedisin, som legen anbefaler ham å bruke.
- LES:
– Viktig å velge selv
– Dette fører også til at Helsetjenesten ikke får kjennskap til nye behandlingsmetoder, sier Larsen.
Nye medisiner kan gi uforutsette bivirkninger, men Larsen mener det viktigste er at pasienten tar valget selv.
– Klart det er fordeler og ulemper, men det er veldig viktig at pasientene selv får velge om de vil delta i kliniske studier eller ikke.
- LES:
– Legemiddelselskapene tar det billigste og beste
I 2013 var det 110 nye kliniske studier i Norge, noe som er det laveste antallet i løpet av de siste ti årene.
Legemiddelselskapene gjør heller studiene i billigere og større land med flere pasienter.
Larsen i Legemiddelindustriforeningen mener Norge nå må ta opp kampen for å få flere studier til Norge og myndighetene må legge til rette og bidra med penger.
VIKTIG: Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet er enig i at kliniske studier er viktig, og forteller at de holder på med en rapport på dette området.
Foto: RegjeringenHøyres Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet er enig i at kliniske studier er viktig.
– I juni i år mottok regjeringen forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg 21. Bedre klinisk behandling er ett av satsningsområdene i rapporten, og den inneholder mange gode råd til hvordan det kan gjøres bedre i fremtiden.
Departementet vil sammen med andre aktører følge opp anbefalingene, forteller Erlandsen.
– Anbefalingene vil også være viktige i regjeringens kommende langstidsplan for forskning og utdanning.
