Hanne Ansethmoen glemmer aldri lukten som slo mot henne da hun besøkte moren på Ahus sykehus etter at hun hadde pådratt seg et liggesår ved Furuset sykehjem i Oslo. Såret var så betent at stanken fylte hele korridoren utenfor rommet hennes.
– Det såret var så stygt og vondt. De snudde henne hver time, og hun skrek «jeg orker ikke mer, la meg dø».
Slår fast svikt i helsehjelpen
Oslo-kvinnen synes det er vondt å tenke tilbake på hvor store smerter moren hennes hadde våren for to år siden. Men Ansethmoen er glad for at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) nå har slått fast at pleien var så mangelfull at moren har krav på erstatning.
– Vi mener at dette er en alvorlig sak. Her har vi en kvinne som har fått varige skader som kunne vært unngått med bedre og tettere oppfølging, sier kommunikasjonssjef i NPE, Øydis Ulrikke Castberg.
- Les også: Frykter mørketall
- Tips oss om eldreomsorg!
I midten av februar 2011 ble Fru Ansethmoen sendt til Furuset sykehjem for rehabilitering etter at hun falt på isen og fikk en brist i bekkenet. Men hun ble aldri bra nok til å flytte hjem igjen.
I vedtaket fra NPE står det svart på hvitt at manglende tilsyn førte til at hun falt og brakk lårhalsen på venstre side mens hun var pasient ved sykehjemmet. De mener videre at sykehjemmet ikke fulgte opp et lite liggesår godt nok «og at hun som følge av dette har fått et stort sår over korsbenet som går helt inn til knokkelen».
Nå er 78-åringen tilkjent erstatning etter det NPE kaller «svikt i sykepleien» og «svikt ved ytelse av helsehjelp». Fylkeslegen i Oslo har også opprettet tilsyn av sykehjemmet.
– Avgjørelsen fra NPE styrket meg. Man føler seg veldig usikker og liten når man klager, og da jeg fikk medhold tenkte jeg «ja, jeg ble hørt og trodd», sier Ansethmoen.
Erstatningssummen er ikke bestemt ennå, men pengene fjerner uansett ikke datterens sinne og sorg over det hun mener er grov omsorgssvikt ved Furuset sykehjem.
– Det er farlig å bo der, min mor tok nesten kvelden, sier hun.
Sykehjemmet beklager
Institusjonssjef ved Furuset sykehjem, Birgit Birkeland, sier til NRK at hun er lei seg for at datteren sitter igjen med et så nedslående inntrykk av sykehjemmet og behandlingen moren fikk.
– Hun fikk i utgangspunktet forsvarlig pleie og omsorg, ut fra vårt synspunkt. Etter hvert som hun ble dårligere, med økende forvirring og uro, kan vi i ettertid se at oppfølgingen ikke ble god nok. Det beklager vi, sier Birkeland.
– Hva konkret er det dere beklager?
– At hun ikke fikk god nok oppfølging med tanke på forebygging av fall og sårbehandling, sier Birkeland og understreker at hun er trygg på at Furuset sykehjem drives på en forsvarlig måte.
Men Hanne Ansethmoen slår alarm om kvaliteten ved sykehjemmet. Hun hevder dagens system er som en tombola. Dersom du trekker det «riktige loddet» kommer du på et fint sted med god pleie.
– Andre steder er det helt forferdelig. Både som sykepleier og som privatperson har jeg sett, hørt og erfart mye stygt, sier hun.
Ansethmoen advarer den nye regjeringen mot å se seg blind på antall sykehjemsplasser og lovfestede rettigheter.
– Det hjelper ikke å ha en sykehjemsplass om den ikke er bra. Det må være omsorg med store bokstaver, sier hun.
Falt fire ganger på seks uker
For henne og familien startet marerittet da moren falt på isen og skadet bekkenet på høyre side i februar 2011. Etter et kort sykehusopphold ble hun sendt til Furuset sykehjem for videre behandling.
Før fallet var Lise Ansethmoen en sprek 75-åring som bodde hjemme. Hun hadde begynt å bli glemsk, men klarte seg ifølge datteren fint selv.
Som nærmeste pårørende er hun overbevist om at sykehjemmet har skyld i at moren gikk fra å være en hjemmeboende pensjonist til en sengeliggende pasient som måtte mates med sonde.
– Hun ble så syk at hun holdt på å dø av et lite brudd og et lite opphold på sykehjemmet, hevder hun.
Artikkelen fortsetter under bildet:
Moren Lise ble flyttet mellom rehabiliteringsposten og korttidsposten flere ganger. Ifølge sykehjemmet skyldtes dette at hun var for dårlig til å dra nytte av rehabiliteringstilbudet. Men hun mistrivdes sterkt på korttidsposten og ville hjem.
– I starten satt hun bare der med kåpen på og ventet på å bli hentet. Hun sa at alle var sinte på henne, husker Ansethmoen.
Moren hennes glemte ofte at hun trengte hjelpemidler for å gå, og falt i alt fire ganger på seks uker. Den siste gangen, i midten av april, falt hun så stygt at hun brakk lårhalsen.
Bundet fast til rullestol
Hun måtte på sykehuset for å opereres, men ble sendt tilbake til sykehjemmet to dager senere. Datteren forteller at hun fant moren gråtende inne på toalettet da hun kom for å besøke henne etter sykehusoppholdet. Hun hentet personalet for hjelp, men ble sjokkert over behandlingen moren fikk.
– Når hun (pleieren, journ. anm) kommer ut med mamma som er nyoperert, så har hun bundet henne fast i rullestolen. De sa de hadde bundet henne fordi hun var så urolig, men hun var urolig fordi hun hadde så vondt. Det var veldig fælt, sier Hanne Ansethmoen.
Loven slår fast at tvang, som å låse sykehjemsbeboere inne eller holde dem fast, kun kan brukes dersom det allerede er fattet et skriftlig vedtak. Institusjonssjef Birkeland sier tvang ble brukt som en nødløsning for å unngå flere fall, men medgir at loven ikke ble fulgt.
– Vi beklager at det lovmessige grunnlaget ikke var godt nok vurdert. Regelendringen var nok ikke godt nok kjent for alle ansatte, sier sjefen ved Furuset sykehjem.
Trodde moren skulle dø
Etter sykehusoppholdet gikk det fort nedover med Lise Ansethmoen. Den 18. april fikk hun feber, og helsetilstanden forverres. Tre dager senere hadde Ansethmoen så store smerter at sykehjemmet kontaktet legevakt.
De fant at såret på korsryggen forårsaket en infeksjon og sendte henne til Ahus.
På sykehuset oppdaget de at såret gikk helt inn til knokkelen. De ga henne antibiotika, renset såret og fjernet dødt og skadet vev.
– Det luktet så voldsomt. Trykksår deles inn i fire grader, og dette var grad fire. De på sykehuset sa såret var så stygt at hun aldri mer ville gå igjen, sier datteren Hanne.
Hun forteller at moren hennes var svært tynn, og måtte få næring gjennom en sonde.
– Da var hun nesten død. Hele kroppen sluttet å virke, sier datteren.
Etter sykehusoppholdet nektet familien at Lise Ansethmoen skulle sendes tilbake til Furuset. I svært dårlig forfatning ble hun sendt til et annet sykehjem i Oslo.
Hanne beskriver morens daværende tilstand som en «grønnsak». Hun fikk oksygen gjennom et kateter i nesa, næring ble tilført gjennom en sonde og hun var avhengig av intravenøs væske. Til slutt ble det bestemt at de ikke skulle gi henne mer næring.
– Hun hadde så dårlige sjanser for å klare seg, så de mente det bare skulle gå sin gang. Og det var tungt for oss som pårørende å ta det valget, sier Ansethmoen med tårer i øynene.
I tre døgn våket familien over henne. De forberedte seg på å ta farvel. Men så våknet hun plutselig og ville ha noe å drikke.
– Det er en solskinnshistorie. Det er helt utrolig, hun klarte seg mot alle odds.
Da moren våknet, fisket Hanne opp mobiltelefonen og tok bilder og video av det hun trodde var de siste øyeblikkene med moren. Men Lise klamret seg fast til livet. Hun bor på sykehjemmet hun ble sendt til etter sårbehandlingen, og tilstanden er mye bedre.
– I dag har hun det veldig godt. Hun klarer å gå litt, og hun har lagt på seg masse. Men hun har mistet livskvaliteten hun hadde da hun bodde hjemme, og det hender hun blir lei seg.
Mener sykehjemmet bør stenges
Lise Ansethmoen har fortsatt smerter i benet etter at hun brakk lårhalsen på Furuset. Hun klarer så vidt å gå, og bruker ofte rullestol.
Selv om Hanne er glad for at moren er i god behold i dag, føler hun at hun har mistet den moren hun hadde. Datteren er overbevist om at morens mentale tilstand har forverret seg på grunn av lårhalsbruddet og infeksjonen hun fikk mens hun bodde på Furuset sykehjem.
– All smerten og alle operasjonene har vært traumatiske for henne. Jeg har moren min i live, men likevel har jeg ikke det. Jeg har mistet henne, og det er trist og vondt.
Hun er så opprørt over behandlingen moren fikk ved Furuset at hun mener sykehjemmet bør stenges for godt.
Institusjonssjef Birgit Birkeland sier til NRK at hun tar Ansethmoens synspunkter til etterretning. Hun er samtidig klar på at hun mener det er trygt å være beboer på sykehjemmet.
– Vi har mange pasienter og pårørende som gir uttrykk for at de er fornøyde med tilbudet på Furuset sykehjem. Det er alltid rom for forbedringer, og at pårørende sitter igjen med syn som er beskrevet i denne saken, det synes jeg er veldig leit.