Familiens spanske feriehus er okkupert – loven verner om inntrengerne

En pent kledd mann møter NRKs utsendte utenfor en gitterport i Torre del Mar i Spania. Morgenskumringen henger i luften og gatene er nesten folketomme.

– Er du spent?

– Ja, veldig. I dag kan alt skje.

Sammen med sin søster Lisbeth Hokholt og kone Vibeke Taranger har Jørn Hokholt kommet årlig til den spanske sørkystbyen siden han var 19 år.

Familiens feriehus, som de har hatt i over 50 år, ligger kun få minutter unna der NRK møter dem. Men her har det flyttet inn noen andre.

– Det er helt ufattelig å havne i en slik situasjon. Vi må stå på sidelinjen og se på at huset vårt blir rasert og ødelagt, sier Jørn Hokholt.

Det var bladet Kapital som først omtalte saken.

Et mildt sagt overraskende syn møtte den norske familien da de kom ned til feriehuset sitt «Casa Elsa» tidligere denne høsten.

En pitbull vandret rundt i hagen, låser på dører og porten var skiftet, flere møbler og inventar stod ute – og ikke minst var det andre mennesker der, som nektet å flytte.

– Naboene våre har fortalt at de hadde fest første natten etter de hadde brutt seg inn. Vi kontaktet politiet, men de kunne ikke gjøre noe på grunn av det loven sier, forteller Hokholt.

I snart fire måneder har familien måttet stå på utsiden av sitt eget gjerde, og se på fremmede nyte tilværelsen i boligen. Vann og strøm kan kun stenges av fra innsiden, så dette har de også vært pent nødt til å betale.

Men nå skal de forsøke å ta situasjonen i egne hender.

Beskyttes av grunnloven

Problemer med husokkupanter er å se nesten daglig på spansk TV.

Spansk statistisk sentralbyrå INE estimerer at det i dag er rundt 100.000 okkuperte boliger i landet. Trolig er det mørketall. Husokkupantene er alt fra hjemløse, til leietakere som nekter å flytte, til kriminelle, som kan være tilknyttet mafiagrupper.

For familien Hokholt har situasjonen vært ekstra uheldig.

– Husokkupantene som har flyttet inn hos oss er kjenninger av politiet. De kjenner trolig til lovverket, sier Hokholt.

Har okkupantene befunnet seg over 48 timer på eiendommen, uten at politiet er kontaktet, kan ikke inntrengerne kastes ut. Dette er et resultat av at den spanske grunnloven sterkt verner om retten til at alle skal ha et sted å bo.

Den eneste straffen en spansk husokkupant risikerer er å bortvises fra eiendommen, med mindre de må betale erstatning etter en kriminalsak. For å forhindre forfalskning av skjøter eller leiekontrakter er det kun retten som kan avgjøre hvem som har rett til å bo på eiendommen. Men dette kan ta lang tid.

Siden familien Hokholt befant seg i Norge da okkupantene brøt seg inn fikk de ikke kontaktet politiet innen de første 48 timene. De må derfor gå rettens vei.

– Det som er av verdi i huset er nok nå enten solgt eller stjålet, men det som vi er mest bekymret for er våre personlige eiendeler. Dette er ting vi har hatt stående etter vår mor som fikk bygget huset på 60-tallet. Vi har mange minner herfra, sier Jørn Hokholt.

Pakker pepperspray og balltre

Men å konfrontere okkupantene er ikke ulovlig.

For å gjenvinne familietomten har de tre nordmennene derfor bestemt seg for å banke på døren sammen med sin advokat.

Før konfrontasjonen går de gjennom slagplanen, som skal være bedre enn sist. Det er nemlig ikke første gang de har forsøkt å komme i kontakt med husokkupantene.

– Da hadde han hunden der, og gjorde tegn med hånden til at han skulle kutte halsen på meg, sier Jørn Hokholt.

– Jeg satt i bilen og ble veldig ukomfortabel da jeg så dette. Da satte jeg gassen i bånn, skyter Lisbeth Hokholt inn.

Jørn Hokholt trekker frem noe som ser ut som en stor grytevott.

– Hvis hunden skulle være der nå så kan jeg beskytte meg med denne, sier han.

Pepperspray, cayennepepper og et balltre er også noe av det som pakkes med i bagen.

– Vi håper å ikke få bruk for dette, men vi vet ikke hva som kan møte oss, sier Vibeke Taranger.

Bankene murer igjen dører og vinduer

Ifølge Prognosesenteret har 27.000 nordmenn oppgitt i selvangivelsen at de har fast bolig i Spania. For ellers i utlandet er antallet 77.000.

Mona Nielsen er eiendomsmegler i LN Dinbolig i Torrevieja, like utenfor Alicante. Byen er likt som Torre del Mar et populært sted for nordmenn å kjøpe seg feriehus.

Nielsen, som i nærmere 30 år har jobbet med eiendom i Spania, har flere ganger måtte hanskes med husokkupanter.

En gang skulle eiendomsmegleren prospektere en leilighet som hadde stått tom i flere år. Da de ankom eiendommen var døren åpen. Der hadde en mann som var kastet ut av samboeren slått rot.

– Vi kontaktet politiet, han forsvant, vi skiftet låser og så ham aldri igjen. Vanligvis er det ikke kriminelle som tar seg inn i leilighetene, men mennesker i vanskelige situasjoner. Ofte er det mulig å forhandle med dem, sier Nielsen.

Ikke langt unna eiendomsmegler-kontoret ligger et slitent leilighetskompleks som har stått tomt i rundt 20 år. Her har banken murt igjen dører og vinduer for å hindre at husokkupanter skal flytte inn.

Innsiden av fasaden er som skrelt av, og på gulvet ligger madrasser og tepper mellom stein og skrot.

– Det er tydelig at dette har vært et tilholdssted for noen. I tillegg har de tatt med seg alt av verdi. Kobber, fliser og ledninger er røsket ut, sier Nielsen, og fortsetter:

– Dette er nok et resultat av husokkupasjon. Det er en synd for nabolaget, for det gjør også at deres boliger faller i verdi.

Mener nordmenn er naive

Alicia Miranda er spansk advokat og møter også NRK ved det tomme bygget.

Hun har i over 30 år bistått nordmenn med juridisk hjelp og rådgivning i Spania, og har flere ganger samarbeidet med Nielsen i husokkupant-saker.

– Etter finanskrisen i 2008 har problemet vært økende. Dette førte til at mange ikke lenger klarte å betjene lånet eller betale leie. Bankene tok husene deres og de havnet på gaten, sier Miranda, og understreker at andelen ubebodde boliger også økte fordi det ble vanskeligere å selge.

INE har regnet ut at det totalt er 3,5 millioner boliger som står ubebodd i Spania. De fleste eies av banker, fond eller utbyggere. Dette er populære mål for husokkupanter.

– Problemet er størst i de store byene, som Barcelona og Madrid. Jeg har selv aldri opplevd å hanskes med kriminelle. Som regel er det leietakere som nekter å flytte, sier Miranda.

Videre forklarer hun at det er mange som ikke har råd til å kjøpe seg bolig i Spania. Leietakere er derfor ekstra beskyttet av loven.

– For å unngå forfalskninger er det retten som må bevise hvem som har rett til å bo hvor. Men prosessen tar lang tid fordi lokalrettene er overarbeidet med andre kriminalsaker. I tillegg investerer ikke myndighetene nok penger til å løse problemet, sier hun.

– Hva gjør du hvis boligen din blir okkupert i Spania?

– Ring politiet med én gang. Er du heldig har du fått kontaktet politiet innen 48 timer. Hvis ikke må du få deg en advokat som tar saken til retten. Dette kan i verste fall ta flere år, sier Miranda.

Gitter foran dører og vinduer, et godt alarmsystem og naboer som kommer for å vanne plantene i ny og ne, mener advokaten er gode forebyggende tiltak.

– Jeg må være ærlig å si at nordmenn kan være naive. De tenker ikke på at innbrudd eller husokkupasjon kan forekomme. De må nok være litt mer forsiktige, sier advokaten, og legger til:

– Boligene til nordmenn som ikke er her hele året, kan være lettere for okkupanter å komme seg inn i.

NRK har forsøkt å komme i kontakt med det spanske justisdepartementet, men har ikke fått svar.

Bruker barn

Familien Hokholt har akkurat parkert bilen i nabolaget hvor huset deres ligger.

Rett ned i gaten kan de skimte den kaprede boligen, hvor de har nytt solfylte dager i flere tiår. Det spilles høy musikk fra huset, og i hagen ligger det deler fra kjøleskapet. Møbler står spredd rundt på uteområdet.

– Dette er bare helt forferdelig. Hagen ser ut som en søppeldynge, sier Vibeke Taranger.

Familiens advokat Eduardo Lopez Chicheri har også ankommet stedet. Med hansken på og balltreet i hånden er alt klart for å banke på døren.

En svært skeptisk kvinne åpner. Hunden er ikke å se.

Kroppsspråket hennes er ikke vanskelig å lese. Hun nekter dem å komme inn og å flytte kommer ikke på tale. Advokaten og familien kan ikke gjøre annet enn å nok en gang forlate eiendommen.

– Jeg er så sint. Jeg er rasende på at det er mulig å ha et slikt system i et land, sier Taranger.

Husokkupantene har tidligere hatt barn på eiendommen. Da er det enda vanskeligere å få dem ut, forklarer advokat Eduardo Lopez Chicheri.

– Dette er et knep noen okkupanter bruker. Barn skal beskyttes, så når de er på en tomt er det enda vanskeligere å få ut okkupantene, sier han, og legger til:

– Spanske myndigheter ser gjennom fingrene på dette problemet. Jeg skjønner at folk trenger et sted å bo, og da er det myndighetenes ansvar å hjelpe dem.

Har mistet trygghetsfølelsen

Plutselig kjører to politibiler opp svingen til boligen.

Det viser seg at husokkupantene har slått alarm for å få den norske familien bort fra tomten.

– Alt dette viser bare hvor gal denne situasjonen og rettssystemet er. Det er okkupantenes rettigheter som blir ivaretatt, og ikke våre. Det er ikke til å tro, sier Jørn Hokholt, mens advokaten snakker med politiet.

– Er nordmenn naive i utlandet?

– Vi har ikke hatt innbrudd på 50 år, så man blir kanskje litt naiv. Nordmenn er nok ikke generelt sett oppmerksomme på hva de kan utsettes for ved å ha en bolig i Spania, og få kjenner nok til lovverket, sier han.

Det hele ender med at betjentene ser ut til å forstå situasjonen. Men uten en rettskjennelse er de handlingslammet, og de kan ikke gjøre annet enn å dra tilbake til stasjonen.

Igjen står familien Hokholt fortsatt utestengt fra boligen sin.

Når NRK spør hva de vil gjøre når de omsider får boligen tilbake, utelukker de ikke salg.

– Vi har hatt en drøm om dette stedet. At vi skal renovere og nyte pensjonisttilværelsen her, slik som vår mor gjorde til hun ble over 90 år. Det er forferdelig trist hvis vi må oppgi dette, men vi har mistet trygghetsfølelsen her, sier Jørn Hokholt.

– Vi frykter nå at dette kan ta veldig lang tid, sier Vibeke Taranger.

NRK har ikke lykkes med å komme i kontakt med husokkupantene.