Familien unnslapp IS-massakre: Nå frykter hun å måtte støte på IS-kvinnene på gata

Norsk-jesidiske Revin Aswad Morat mener IS-kvinnene ikke bør få lov til å returnert til hjem til Norge. – De er rett og slett tikkende bomber, sier hun.

Revin Morat norsk jesidier

Norsk-jesidiske Revin Morat har ingen sympati med de norske IS-kvinnene som fortsatt sitter fanget i interneringsleire. – IS-kvinnene bør bli straffedømt i det landet de var med på å ødelegge, sier hun.

Foto: Privat

– IS-kvinnene bør være der de er nå og få sin straff. Jeg mener at de mistet sine norske rettigheter den dagen de reiste fra Norge for å kjempe for kalifatet, sier Morat.

Morat tilhører folkegruppen jesidiene som ble utsatt for et folkemord da IS erobret Sinjar-området i Nord-Irak i 2014.

De siste ukene har det vært stor diskusjon om hvorvidt Norge skal bistå norske IS-kvinner som befinner seg i interneringsleirer, med å returnere til Norge.

Fedre til norske IS-kvinner har den siste tiden gått ut i media og tryglet myndigheter om hjelp.

De sier døtrene angrer og ikke visste hva de begikk seg ut på.

Regjeringen er derimot klar i sin tale. Alle norske statsborgere har rett til å returnere til Norge, men norske myndigheter kommer ikke til å bistå i arbeidet med å hente dem hjem igjen.

Les også: Norsk IS-kvinne ute: Dette skjer med tobarnsmoren nå

Morat mener på sin side at kvinnene ikke fortjener å returnere til landet de forlot, selv om de skulle klare å finne veien tilbake på egen hånd.

– De har vært med på noe grusomt som har gått ut over tusenvis av uskyldige mennesker, spesielle jesidiene. De har vært med på rekrutteringsarbeid og spredd propaganda. Jeg mener derfor at de bør straffes i det landet de var med på å ødelegge. Hvis ikke, burde det jobbes for å etablere en internasjonal domstol, sier hun.

Ble angrepet

Morat kommer aldri til å glemme august 2014 da IS angrep Sinjar-området. Tusenvis av jesidier ble tatt til fange eller drept, mens flere hundre tusen klarte å flykte opp i Sinjar-fjellene. Blant dem var hennes egen familie, forteller hun.

– Familien vår klarte å flykte, men min manns tante døde senere av sult. De så sine venner og naboer bli halshugget. Kvinner ble tatt som slaver og barn ble revet fra sine foreldre. Det de har fortalt om angrepet, er helt grusom.

Revin Morat og hennes mann.

Morat og hennes mann, Walid Rasho Khalaf, ser på en video av en norsk IS-kvinne som sier hun angrer på at hun dro til Syria. De tror ikke på henne; – Det er bare unnskyldninger de kommer med nå, nå som de har tapt krigen, sier hun.

Foto: Kari Lie / NRK

Fem år senere bor fortsatt besteforeldrene hennes, en tante og deler av hennes manns familie i interneringsleirer. Hun forteller at de lever under forferdelige forhold.

– Det er mangel på mat og drikke, strøm, varme og medisinsk hjelp. De har sagt til meg at de mange ganger skulle ønske de selv hadde blitt drept under angrepet i 2014, så ille er det. Og forholdene der blir bare verre, sier hun.

Håpet til familien er å returnere til hjembyen, som fortsatt ligger i ruiner.

– Det er derimot mange jesidier som sier de ikke kommer til å tørre eller klarer å dra tilbake. For hvordan skal de klare å leve side om side med dem som anga dem til IS?

FILE PHOTO - Displaced people from minority Yazidi sect, fleeing violence from forces loyal to Islamic State in Sinjar town, walk towards Syrian border, on outskirts of Sinjar mountain

Flere hundre tusen jesidier måtte flukte da IS erobret Sinjar-området. Fem år senere bor fortsatt mange i interneringsleire.

Foto: Rodi Said / Reuters

– Redd

Norsk-jesidieren forteller at hjertet slår et ekstra slag hver gang hun ser en kvinne i nikab på gata i frykt for at hun sympatiserer med IS.

– Jeg er jo redd allerede nå, så selvfølgelig er jeg redd for at flere skal vende hjem igjen til Norge. Frykten er jo at de kommer til å gjøre det de gjorde i Sinjar, mot meg og mine barn.

Les også: – Jeg angrer – vær så snill og hjelp oss

Førsteamanuensis ved Oslo Met, Lars Gule, som blant annet har forsket på ekstremisme og Islamisme, har ingen problemer med å forstå Morats reaksjoner omkring IS, og det folket hennes ble utsatt for.

– Det jesidiske samfunnet vil bruke lang tid på å overkomme det traume som massakre og slavebindingen av kvinnene innebærer, sier han.

– Like skyldige

Morat mener IS-kvinnene er like skyldig som IS-krigerne i overgrepene som ble begått mot jesidiske kvinner.

– De hadde jesidiske kvinner som sine tjenestepike, som sine slaver, og tillot at mennene deres begikk seksuelle overgrep mot dem.

Men det finnes jo mange som aldri hadde noen jesidier som slave?

– Selv om de ikke nødvendigvis har hatt dem i huset sitt, så har de støttet terrorgruppen som har utført disse overgrepene, sier hun.

Jesidie-kvinner protesterer mot IS

Flere tusen jesidiske kvinner ble tatt til fange av IS og brukt som sexslaver. Fortsatt er rundt 3000 av dem savnet. Bildet er tatt under en protest året etter angrepet i Sinjar.

Foto: Seivan M.salim / AP

Gule mener det er viktig å skille mellom IS-hustruene som var delaktig i slaveriet og de som var imot slavebindingen, men som kanskje ikke turte å stå opp for mannen sin i frykt for å bli straffet.

– Man har tendens til å snakke som om alle IS-kvinner er like, men det vet vi ingenting om. Her skal man være uhyre forsiktig med å generalisere. Jeg har stor empati med jesidiene, men det betyr ikke at alle IS-kvinner skal straffes for jesidienes lidelser. Det blir åpenbart urimelig, sier han.

Tror ikke rehabilitering vil hjelpe

Gule mener det er mulig å rehabilitere IS-kvinner som returnerer tilbake til Norge.

– Det er på ingen måte umulig. Vi vet at mange av dem ikke reiste på grunn av en dyp ideologisk og teologisk overbevisning, men mer fordi de var eventyrlystene og hadde lyst på kjæreste - samtidig som de kunne være god muslim. For disse er en teologisk avekstremitering fullt mulig.

– Men så har vi jo de som fortsatt har beholdt sin ekstreme tro og ideologi, og som prøver å praktisere dette og disiplinere andre kvinner i interneringsleierne til å holde fast ved denne ekstreme praksisen. Det er opplagt at slike kvinner vil representere en større utfordring når det gjelder rehabilitering – men heller ikke det er umulig, mener han.

Les også: Frykter fremtidige terrorister: – Hent hjem deres kvinner og barn

Morat mener på sin side at rehabilitering vil være bortkastet.

– Jeg tenker at det sitter i hodene deres og at det ikke er noe de kommer til å gi slipp på. De har allerede utført disse handlinger i utlandet, så hva er det som tilsier at de ikke kommer til å gjøre det samme i Europa?

Men hvis dette er tilfelle, er det ikke da desto viktigere å forsøke å rehabilitere dem?

– Jeg tror ikke rehabilitering i noen år vil hjelpe. Jeg mener det er bortkastet.

Flere av kvinnene sier nå at de angrer på at de dro ned. Hva tenker du om det?

– Det mener jeg er tull og tøys. Det er bare unnskyldninger de kommer med nå, nå som de har tapt krigen. For hvis de snakker sant, hvorfor har de da ikke prøvd å komme seg ut på et tidligere tidspunkt?

Hva med barna til disse IS-kvinnene. Hva bør skje med dem?

– Jeg mener disse barna er uskyldige. De kan ikke stå til ansvar for deres foreldres handlinger. De burde bli tatt fra foreldrene sine og rehabilitert. Dette er traumatiserte og hjernvasket barn.

Nobel Peace Prize laureate, Yazidi activist Nadia Murad talks to people during her visit to Sinjar

Morat bekriver fredsprisvinner og jesidieren Nadia Murat som en god venninne og medsøster. Her taler hun under et besøk til Sinjar i 2018, fire år etter at hun klarte å rømme etter noen måneder fangeskap.

Foto: Ari Jalal / Reuters

Alt håp ute

Da meldingen om at det siste IS-kontrollerte området i Syria, Baghouz, var overvunnet av USA-støttede militisen, var håpet at de jesidiske kvinnene som fortsatt er savnet, skulle bli gjenforent med sine familier.

Men så langt har bare en håndfull kommet til rette. Fortsatt finnes det rundt 3000 jesidiske kvinner som ikke har blitt gjort rede for.

–Å finne de gjenlevende etter at Baghouz ble frigitt, var vårt siste håp. Nå har vi ikke noe håp om å finne dem lenger, sier Morat.

SISTE NYTT

Siste meldinger