Fallet i fødselstall ser ut til å fortsette i 2018 – nå vil regjeringen ha svar

Norske kvinner føder stadig færre barn.

I 2017 var tallet nede i 1,62 barn per kvinne, det laveste som er målt i Norge noen gang, ifølge SSB, som beskrev det som «rekordlav fruktbarhet»

I fjor skrev SSB at ny forskning på at nedgangen kunne ha sammenheng med økt økonomisk usikkerhet i tiden etter 2009.

Tallene viste da at kvinnene ventet lenger med å få sitt første barn, og at færre fikk tre eller flere barn.

SSB-forsker Lars Dommermuth sier til NRK at den endelige tallene for 2018 ikke er klare enda, men at trenden ikke ser ut til å snu med det første.

I de tre første kvartalene er det født litt over 1100 færre barn enn i tilsvarende periode i 2017, ifølge SSB.

Barne- og likestillingsdepartementet setter nå i gang en utredning om de lave fødselstallene.

– Vi har ikke nok kunnskap om hvorfor fødselstallene har vært nedadgående siden 2009. Regjeringen er opptatt av å finne ut hvorfor det er slik, og av hva vi kan gjøre for å bidra til at norske foreldre velger å få flere barn. Vi jobber nå aktivt for å få mer kunnskap på feltet. Vi vil sette i gang en ekstern utredning som skal se nærmere på hvorfor vi har denne utviklingen, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland.

• LES KOMMENTAR: Erna Solberg ønsker seg flere barn. Det er det god grunn til

20 prosent under 25 år

Regjeringen har snakket mye i høst om at de ønsker å få fødselsraten opp, men hvordan kan man egentlig gjøre det?

Svaret er blant annet at man må begynne å få barn tidligere.

For 50 år siden var over 80 prosent av alle førstegangsfødende under 25 år gamle. Nå er den samme andelen under 20 prosent.

Det er det flere grunner til, ifølge professor Anne Eskild ved Universitetet i Oslo.

– Det finnes dårlige støtteordninger for yngre kvinner som vil ha barn. Yngre kvinner blir veldig urettferdig behandlet, sier Eskild.

– Uten høy inntekt får man bare en brøkdel i støtte av det eldre kvinner får, ettersom støtten er så tett knyttet opp mot inntekt, forteller hun.

Hun foreslår økt kontantstøtte.

– Man må gi omtrent det samme til alle, for eksempel ved å øke kontantstøtten vesentlig, sier Eskild.

Eskild forklarer at det er en betydelig nedgang i andelen kvinner som får mange barn. Det mener hun at er den kanskje viktigste årsaken til at kvinner får færre barn.

Noe av årsaken til denne nedgangen er at det er vanskelig å kombinere det å ha mange barn, med vanlig lønnsarbeid.

Vil ha foreldrepenger til alle

Mathilde Fasting i tankesmien Civita mener at den lave fødselsraten er et symptom på en trend som strekker seg helt tilbake til krigen.

– Dette handler blant annet om at befolkningen blir bedre utdannet, og at folk med høyere utdanning gjerne får færre barn. Det er en trend vi nå også ser i innvandrerbefolkningen. Vi kan ikke lenger basere oss på at innvandrerne får mange barn, sier hun.

Hun trekker fram at det blir vanskeligere biologisk å få barn, når man blir eldre enn 35 år. Det tror hun mange i Norge har glemt.

– Løsningen er foreldrepenger til alle, uavhengig av hvor mye du har jobbet før du får barn. For eksempel kan en løsning hvor alle får en månedlig utbetaling tilsvarende to G i året, som kan balansere oppover mot maksbeløpet som i dag ligger på seks G (581 298 kroner jour.anm), sier Fasting.

Vil ha gratis barnehage

Fasting i Civita er ikke enig med professor Eskild om at økt kontantstøtte er en god løsning.

Fasting vil heller gi folk tjenester, enn å gi kontantytelser.

– Kontantstøtten må vekk. Vi kan ikke kompensere folk for å ikke bruke det offentlige tilbudet, sier Fasting. Hun mener at en av de viktigste tiltakene man kan gjøre er å sørge for gratis barnehager.

Fasting mener at dersom man må prioritere, så bør man bare gi barnetrygd til de som har behov for det, hvis det er det som trengs for å sørge for gratis barnehageplasser til alle.

– Da er det bedre å behovsprøve barnetrygden, sånn at de som faktisk trenger de pengene, får nok til at det faktisk monner, sier hun.

– Det viktigste man kan gjøre for å unngå barnefattigdom, er å sørge for at mor og far jobber, avslutter Fasting.

– Trenger mer kunnskap

Seniorforsker i SSB Lars Dommermuth etterlyser mer ressurser til forskning, heller enn å satse på tiltak man ikke kjenner effekten av.

– Det kunne være greit å bruke penger på å få mer kunnskap om hvorfor det er slik, i stedet for å bare bruke penger på tiltak som vi ikke vet om fungerer, sier Dommermuth.

Dommermuth sier til NRK at tallene for 2018 ikke er klare enda, men at det ikke ser ut til å bli noen økning i fødselstallene.

I resten av landene i Norden ser man samme tendens, med fallende fødselsrate.

– Det er interessant at forskerne i disse landene også er ganske overrasket og nysgjerrige på hva som skjer. De stiller seg noen av de samme spørsmålene som oss, sier Dommermuth.